Celebration!

100 bloggposter!

Pete har slettet bloggen sin... Så og si hele verden vet om den, og derfor ville han ikke ha den lenger. En irriterende t33nie har hacket den gamle bloggen, derfor kommer det nye poster fra "Pete".
Fant en genial måte å laste ned ting på i går natt, så har nå alle FOB CD'ene trygt plassert i CD-hylla (bortsett fra de som spiller om og om og om igjen på cdspilleren da).

Var på vår-shopping i dag. Is og brus i vårsolen. En halv million fjortisser som slenger rundt, plaprende i telefonen om hvor mange cider de skal drikke (siden det er natt til 1. mai). Jeg er ikke ute på grunn av feltrittstevnet i morgen, hvis ikke så hadde jeg vel klart å gjenta forrige helg... Det vil jeg egentlig ikke.

Orker ikke skrive mer.. Smash!'en gjør meg både hyper og trøtt. Wish me luck tomorrow!<3

99 blogposts.

(Post 99!).

Glemte å blogge i går.. Og derfor tenkte jeg at jeg kunne gjøre det nå, som et forsøk på å bli kvitt hodepinen. Kaffe hjelper tydeligvis ikke. Nå tenker sikkert du; hvorfor ikke bare ta en hodepinetablett? ... Det tenker jeg også.

I går var det språkreisemøte. Wowch så mange det var som skulle på språkreise! Riktignok til mange forskjellige land, men fortsatt, jeg forestillte meg et lite rom med et par titalls personer. Der tok jeg grundig feil. Det var en stor sal og mange hundre personer. Det får meg til å tenke på hvor kult det blir å bo på det studenthjemmet i Oxford. 3 uker er lenge, og det blir skikkelig deilig å bare være der, uten å bekymre seg for hva som skjer hjemme...

Oslo er tingen. Der har faktisk de som jobber i platebutikkene hørt om Fall Out Boy. Jeg fikk med andre ord skaffet meg CDen!! Endelig. Selv om jeg har alle sangene fra før, alle bildene på i den lille boka som er med inni, og kan alle tekstene, så slipper jeg den dårlige samvittigheten for å bare ha lastet ned, ikke kjøpt. Lyden blir mye bedre på CDen og =)
Spiste på Bagel & Juice i går. Fikk sånn by-følelse, og uansett hvor man beveget deg i går, så var man omringet av nykonfirmerte 9.klassinger iført bunad og et tonn hårspray. Bagelen war god btw, og juicen og. Og sånn (er det sveitsisk det er?) vaffel.. Sånn tykk vaffel med sukker utenpå.. Den var digg den!! ... Nam, nå ble jeg sulten...

Jeg hater å ha vondt i hodet, og jeg har vondt i hodet hele tiden... Nakken og. Og øynene. Jeg tror jeg må skaffe meg briller, sånn at jeg kan skifte på linsene og sånn. Og så vil jeg ha privat massør, men det er kanskje for mye å spørre om? Muligens. Men for tiden er det Fall Out Boy som gjør at hodepinen og nakkevondten "forsvinner". Jeg lover, det hjelper!

.. Jeg går og spiser lunsj. Og Mads, nå har du å fortelle meg hvem denne mystiske personen din er!!! NÅ!!

Happy b-day!

Patrick Stump, lead singer & guitarist, i Fall Out Boy blir 23 i dag! Derfor tenkte jeg at jeg skulle slenge med et lite bursdagskort til han.. *Lagd selv* =) Det er morsomt å lese på FOBR boardene hva alle fansene har gjort i dag. I USA var det noen jenter som gikk rundt med krone på skolen, noen bakte kaker, andre sang bursdagssanger. Jeg holdt meg til å lage bursdagskort jeg... Jo, forresten. Jeg har lagd verdens kuleste plakat. Klipp, lim og tegn. Lyrics, bilder og tegninger er nå hengt opp på veggen min. Av Fall Out Boy, selvfølgelig. Jeg skulle ha lagd mer, men teipen tok slutt.

Imorgen er det språkreise-møte i Oslo. Litt merkelig å tenke på at jeg faktisk skal på språkreise. Surreal, sånn egentlig.. Og det er ikke så lenge til heller!! Det minner på at jeg må bestille billetter til FOB konserten i Leeds i August.. Fun, fun, fun =D
Jo, jeg tok en test på internett. Den beviser alt, rett og slett. Les, og du skjønner hva jeg mener. We're meant to be. Peter Lewis Kingston Wentz 3, it's the destiny<3 (Pete er bassist, hvis du er så sløv at du ikke vet det)...

YOU BELONG WITH A BASSIST:
Whenever you see a band live, you probably feel a powerful connection with that one musician who's over to the side of the stage, not saying much. You'd never want the high-profile hassle of dating a singer or lead guitarist, so you'll be much happier with a calm, down-to-earth bassist. The stereotypical bassist is less attention crazed than his/her bandmates, but he/she still knows how to rock out. Bassists like their music loud, but on a personal level, they tend to be kind of quiet and mellow. Bass players are proof that dating a rock star doesn’t have to be about crowded after-parties… it can be about chilling out and listening to music together with headphones built for two.
HAPPY BIRTHDAY PATRICK STUMP!!! <33

Bring me to the states!

På jakt etter Fall Out Boys nyeste CD, Infinity On High:

Vandrer blid og fornøyd inn svingdørene på Trekanten imens jeg tenker på hvor deilig det er å ikke være på skolen når jeg egentlig skulle ha vært det. Lukten av kaffe siger imot meg idet det skarpe kjøpesenter-lyset treffer netthinnen. Jeg setter kurs for nærmeste platebutikk, finner fort ut at jeg ikke gidder å lete gjennom alle CDene, så jeg spør mannen som står i kassen.

Meg: Har dere noe av Fall Out Boy?
Mann: ?
Meg: FALL OUT BOY! (aldri hørt om dem?)
Mann: En gang til?
Meg: F.A.L.L mellomrom O.U.T mellomrom B.O.Y
Mann: Nei, det har vi ikke.

Har ikke? Hva faen... Hvis du jobber i platebutikk så må du for det første vite hvem Fall Out Boy er. For det andre så burde butikken din ha en eller annen CD med dem. Irritert gikk jeg ut av butikken og satte kurs for den andre, og siste. Denne butikken er mye større, har ihvertfall dobbelt så mange CDer og dobbelt så mange som jobber der. En gutt på min alder sitter ved kassen og prøvespiller en el-gitar, en mann står bak kassen, og en medarbeider ordner CDer.

Meg: Har dere noe av Fall Out Boy? (i en selvfølgelig tone...)
Mann bak disken: Hva for noe?
Meg: FALL OUT BOY! (Geez. Er alle platebutikkmennesker tilbakestående eller?)
Mann bak disken: Hvilken kategori?
Meg: (himler med øynene) Punk, rock, pop. (sukk...) De er faktisk ganske kjente!
Mann bak disken: Neeeii.. Tror ikke det.
Mann ved CD-hyllene: Jeg kan jo bla igjennom og seee... (begynner å bla).
Meg: Ja, det hadde vært fint egentlig (lener meg på disken).
Mann ved CD-hyllene: Nope, her er det ingenting med Fall Ou... Hva var det igjen?
Meg: FALL OUT BOY! ... Jesus christ..
Mann bak disken: Jeg kan bestille... Men da tar det jo noen uker da.. Hva het de igjen?
Meg: FALL OUT BOY! De er dritkjente i USA, vinner av Grammy, Kids Choice Awards, 1. plass på Billboard listen. Solgt en million album pluss pluss over hele verden...
Mann bak disken: (tar opp telefonen og ringer). Kan du se om du kan få inn noe med Fall Out Boy?... Jaa. De fant noe fra dem... Vi får det inn om en uke eller to. Kan jeg få navn og nummer?
Meg: Fint. Jeg kommer tilbake da.. (gir han navn og nummer og forsvinner ut døren).

Er det mulig? Aldri engang hørt om dem? Jeg er målløs. Og så jobber man i en platebutikk, og selger CDer med de minst kjente artistene, som en gang for lenge siden var en venn av han du vet i det bandet som varmet opp for de som solgte tre tusen album for tolv år siden...

Norge suger. Bigtime. Bring me to the States!

Random....

Det meste er tilbake som normalt, takk gud. Det er slitsomt å unngå mamma hele tiden. De er ikke så sure lenger, selv om jeg fortsatt ikke har fått tilbake mobilen eller scooteren enda.. Og de maser om at jeg må søke jobb, men det er ikke så ille. Så lenge ingen kjefter på meg hele tiden, så er jeg fornøyd.

Jeg skulle skrive filmanalyse i dag. Om Michael Collins. Da jeg skulle begynne å skrive, klarte jeg ikke å huske navn, steder eller årstall. Ingenting av det som skjedde, bortsett fra; bang, 10 døde, 2 til døde, en eksplosjon, flere døde, mange døde, Julia Roberts som Michaels kjæreste, alle dør, Michael dør. Men det tar seg ikke godt ut i en analyse. Da tror jeg læreren hadde blitt fornøyd.

Jeg endte opp med å ikke orke å skrive ferdig analysen. Slacker (ja Mads. I know, I KNOW). Men Rooney sa han ikke gadd å skrive den heller, det gjorde at jeg ikke følte meg så ille alikevel. Franskanalyse av "La vie en rose - Edith Piaf" derimot, var mye værre. Brukte over en time på den, og den ble noe sånt som 120 ord "lang".

Jeg ser på LOST samtidig som jeg skriver. Uten å se på tastaturet. Det blir sikkert en del skrivefeil, men det får bare være... Pauseee i LOST. Men jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Det er ikke så mye som skjer for tiden.. Jeg skal ri årets første feltrittstevne i helgen, det blir morsomt. Men for at mamma skal gidde å kjøre, må jeg sende inn søknad til sommerjobb. ÆSJ! Den DinSko reklamen irriterer vettet av meg en dag! Den skrikende katten er så skummel. Og skoene er ikke fine engang...
Nå orker jeg ikke mer. Back til LOST. Lurer på hvordan det ville vært å bo der!?...

Update.

Jeg trosser internettforbudet mitt, sniker laptop'en opp i sengen, og later som jeg sover.
For tiden har jeg heller ikke mobiltelefon. Og jeg må gå til skolen, scooteren får jeg ikke røre engang. Jeg har prøvd å unngå mamma helt siden søndag kveld. Da de kom hjem på søndag lå jeg i sengen og latet som jeg sov. Veldig nervøs for at de skulle oppdage at jeg faktisk var våken. Neste morgen kunne jeg ikke komme meg unna, og ble stående i et hjørne å høre på mamma&pappa kjefte, skrike, kaste ting veggimellom og ta fra meg scooternøkler og mobiltelefon. Så dro jeg på skolen...

Jeg gruet meg så fælt til å komme hjem. Ikke det at jeg er redd for mamma eller noe sånt, men jeg var bare så utrolig flau over hva jeg hadde gjort. Jeg dro til Karro og var der fra 6 - halv 11. Noe sånt. Da jeg kom hjem... Fant de ut at jeg ikke hadde vært i stallen, og... i det øyeblikket følte jeg at jeg ikke ville overleve samtalen. Flaut, skummelt, irriterende, alt.

I dag morges var det bedre. Selv om ingen sa så mye til hverandre. Broren min har fått masse ting fra Paris. Til mange tusen kroner. Jeg fikk ingenting. Jeg vet jeg ikke fortjener det... Nå er alt roet seg litt egentlig. Kan prate vanlig med mamma&pappa uten å kjefte eller lyve. Utrolig nok, men de virker ikke så sinte lenger. De var visst ikke så sinte på grunn av drikkingen, men at jeg løy til dem. Jeg lyver for mye...

Podcasts er en genial ting. Masse radio-intervjuer med Fall Out Boy. Jeg elsker det. Petes stemme i hodet mitt. Time på time. Ja, jeg vet jeg er gal. La meg være gal. Det er bedre å være gal etter Pete enn det er å være gal etter "youknowwho".

Hodet mitt dunker. Som vanlig... Men nå er det litt mye i det på en gang. Så jeg slutter av her sånn at jeg kan holde meg til Petes stemme i hodet. Det er merkelig å føle at man kjenner en person så godt, uten å i det hele tatt ha møtt personen. God natt.

So dead.

Hadde jeg kunnet ta tilbake det jeg gjorde på fredag, hadde jeg gjort det. Jeg angrer. Til dere som var der, sorry. Men fylla har faktisk skylda. Det nytter det ikke si til mamma. De kommer hjem i dag. Hva i all verden skal jeg si?

Jeg kom (heldigvis) på andre tanker i går kveld. Jeg var hos Beatrice, og vi skulle til noen venner av henne. Både jeg og Bea ble overrasket av et surprise-party for Bea som hadde bursdag for 2 uker siden! Det var utrolig morro, og jeg møtte mange kule mennesker. Noe jeg trengte.
Vi sang singstar, spillte Buzz og spiste masse digg. Så syklet vi hjem igjen (vi; bea, inger johanna, fritjof og meg). Vi ble stående å prate ute på veien, og møtte mange rare mennesker som kom forbi. To menn som kom og spurte om vi hadde drukket, i dette tilfellet var det ikke oss, men dem. Vi fikk latterkrampe av en liten, tykk dame som kom forbi og bablet med seg selv. Og vips, uten at vi hadde lagt merke til det, var klokken blitt halv 2.
Jeg trengte virkelig å tenke på noe annet, og det hjalp i massevis.

Som jeg har nevnt før, kom å se om jeg fortsatt lever etter at mamma&pappa er kommet hjem. Jeg orker ikke prate om det eller tenke på det. Jeg fikk forresten den ene FOB-tskjorten min i dag. Og smart som jeg er satt jeg ikke scooteren inn i garasjen før jeg dro til Bea. Hjelmen på styret. Og jeg må i stallen, men kan jo ikke kjøre med klissvåt hjelm? ...

Ser på One Tree Hill, så skal jeg i stallen. Så er jeg død. Mest sannsynlig. Takk for alt...

Blackout.

Jeg våknet kl. 4 i natt. Jeg kunne ikke skjønne hvor jeg var.

Guttene kom rundt halv 8, rett etter at broren min hadde dratt. Vi hørte på musikk og spiste pizza, før vi gikk løs på drikkevarene. Jeg var fullt og helt bestemt på å ikke drikke så mye, i og med at jeg skulle på stevne dagen etterpå, og at mamma kom til å ringe. Men så ble jeg så fryktelig tørst, og en desiliter vodka utblandet i Cola kan umulig være såå farlig?
Den ene desiliteren ble til to, og så ble alt veldig morsomt. Jeg ble bare tørstere og tørstere, og til slutt så var det ikke mer igjen av spriten E hadde med. Det må ha vært noe med været som fikk meg til å bli så glad. Og ikke minst intim. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker så mye. Bare glimt og bilder som dukker opp i hodet mitt støtt og stadig (kan ikke gå i detaljer her..). Det var en flaske med noe i i kjøleskapet også. Det var ikke noe i den i dag morges. I wonder why...
Mamma ringte. Jeg stod ute på verandaen. Tror jeg. Stod og stod, klamret meg fast i en stol så jeg ikke skulle falle. Blablabla. Ikke et ord som kom ut av munnen min hadde noe særlig mening. Men jeg følte meg glad og likegyldig.. Noe om en taxi ble nevnt. Og det siste jeg husker er at jeg våknet på rommet til kusinen min i dag morge (i Oslo).

Jeg lurer litt på hva jeg gjorde i de øyeblikkene jeg ikke husker. Det vil egentlig si mesteparten. Oppi alt det negative med at jeg ble busta av mamma&pappa, så var det ganske morsomt når jeg tenker tilbake på det. Jeg holdt jo ikke akkurat det jeg hadde lovet.. Men forhåpentligvis er de ikke så altfor sure. I wish. Men hvis jeg tilfeldigvis ikke skulle vise meg på et par dager (uker..), så vær vennlig å kom å se om jeg fortsatt lever.
Faen. Alt dette er naboens feil. Det med at jeg ble oppdaget altså. Faen faen faen. Hun er så drittkjerring, hadde det ikke vært for at jeg syns synd på hunden deres, skulle jeg aldri ha passet den igjen. Hun ødela en sinnsykt morsom kveld. Jeg er død på søndag kveld - mamma&pappa kommer hjem fra Paris.
Jeg forventer meg husarrest, internettforbud, TV-forbud, stevne-forbud, aldri mere alene hjemme, aldri mer overnatte hos noen, aldri mer å bli stolt på.

Noen som har en tidsmaskin som kan fremskynde tiden til jeg blir 18, og kan flytte ut? Kontakt meg...

Det blir ingen blogg i kveld (bortsett fra denne da..). Får besøk. Er alene.
Eneste jeg har å si er; 1 liter sprit. 3 gutter + meg. Overnatting.

God helg!

Obsessed.

29 random spørsmål. Enjoy =)

1. Hva var den første tanken som slo deg da du så deg selv i speilet i morges? Hvor er døra til badet? (jeg bruker linser.. derfor dårlig syn om morgenen).
2. Skriv et ord som rimer på fuck? luck.
3. Favorittplanet? Solen, siden det er der Pete kommer fra. Han er heit, vet du =)
4. Hvem er den fjerde personen på tapt anrop-listen din? Vet ikke. Mobilen gikk akkurat ut for batteri, men det er antakeligvis Pete... <3
5. Hva har du som ringelyd? This ain't a scene, it's an arms race - Fall Out Boy<3
6. Hva har du på deg? Grå joggebukse og marineblå skolegenser.
7. Setter du deg selv i bås? Ja, så og si hele tiden.
8. Hvilket merke er det på skoene dine? Lacoste.. Har andre og da.
9. Hva er best - lyse eller mørke rom? Hjemme = lyse og på skolen = mørke.
10. Hva synes du om den personen du rappet denne meme-tingen fra? Mads. Han er kongen på haugen.
11. Hvis du er alene i et rom med to senger, hvilken velger du å sove i? Jeg skyver dem sammen, sånn at alt er klart til Pete kommer.
12. Hva gjorde du rundt midnatt i går? Jeg kan ikke avsløre det, for Pete har altfor mange papparazzier på slep.
13. Hva står det i den siste sms-en i innboksen din? Pete.. Han vil ha meg med på HC-tour.
14. Hvem er den siste personen du så i dag? Peteer. Selvfølgelig.
15. Hvilke(t) ord bruker du igjen og igjen? Jeg sier tre ord; Fall Out Boy!
16. Hvem er den siste som fortalte at han/hun elsker deg? Pete. Han ditcher Ashlee for å bli sammen med meg.
17. Hva er den siste hårete tingen du tok på? Wow. Det hadde tatt seg bra ut i media, Pete =P
18. Hvor mange ufremkallede filmruller har du liggende? Ingen.. Noen liggende på kameraet..
19. Din favorittalder i livet så langt? This one. 16. Best year ever!
20. Hvem er din verste fiende? Ashlee Simpson. Hun kan gå og henge seg.
21. Hva har du som skjermbilde på din personlige computer? Pete i barings på forsiden av Rolling Stones.
22. Hva er det siste du sa til noen i dag? Hadet, elsker deg. Til Pete da han tok flyet tilbake til Statene.
23. Velg mellom en million kroner og evnen til å fly? Evnen til å fly. Pete har pengene.
24. Liker du noen? Jaaa. Du kan jo gjette hvem.
25. Siste sangen du hørte på? Thnks fr th mmries - Fall Out Boy<3
26. Hvis den siste ukjente personen du snakket til plutselig ble fly forbannet på deg, hva ville du gjøre? Careface -_-
27. Hvem kunne du tenke deg å dra til så det sang, midt i ansiktet? Ashlee,Synnøve og .. Jah. No sånt.
28. Hva befinner seg nærmest din venstre fot akkurat nå? Hemingway. Han snorker.
29. Hvilken film så du sist? Making the video - Thnks fr th mmries - FOB <3

OBSESSED!!<3

Skole..

<- Hemingway, Petes hund

Sittende på skolebenken føler jeg alltid en trang til å blogge. Det er litt merkelig egentlig, i og med at man ikke skal ha tid til å jobbe med annet enn skolearbeid. Man skal være stresset og konsentrert. Man skal rekke å levere alle leksene, øve til alle prøvene, gjøre alle oppgavene. Det bare ikke slik det fungerer....

Mattetimen blir (som du leser..) brukt til å skrive blogg. Og med 4 timer matte + en studietime, blir det til og med tid til mye mer enn bare en blogg. Facebook er hjelpsomt. Msn (som for tiden ikke funker..) hjelper. Men iTunes er den største redningen. Uten musikk hadde hjernen min smeltet av den irriterende, pipestemmen til læreren. Nå får jeg endelig lov til å bytte til den andre gruppen.

Jeg ble overrasket da jeg så Stephanie (hun Anka har på besøk fra Sør-Afrika). Hun var pen. Og Mads sin (eh.. husker ikke navnet) var liten. Jeg lurer på hva de tenker om oss, jeg. Det er mye rare mennesker på denne skolen. IB-elevene for eksempel. I'm just wondering.
Jeg er alene hjemme i helgen! 'O glede! Det blir deilig det. Mamma er dratt til Paris når jeg kommer hjem. Pappa dro på tirsdag. Broren min drar til tanten, onkelen, kusinen og fetterne mine i Oslo på fredag! Jeg skal ha besøk på fredag. Shait. Jeg får litt sånn frihetsfølelse her. Null mas hele helgen! Og så fikk jeg 1000 kr til mat.. Og ridetimer. Men wow. Jeg digger å være alene hjemme jeg. Stakkars naboen, jeg kommer til å ha Fall Out Boy på full guffe hele helgen!!! =D Jeg skal være så lenge oppe jeg vil, jeg slipper å bekymre meg for at mamma & pappa kommer hjem når jeg har besøk, jeg kan gjøre hva jeg vil!!!
Mangekanter. Firkanter, trekanter. Halverer. Midtpunkt. Konstruere. Det er små ord som trenger seg inn i ørene mine gjennom musikken... Jeg klarer ikke lage en sammenheng mellom ordene da, men jeg har en viss oversikt over hva vi holder på med. Konsentrasjonsproblemer. Nå skal vi regne oppgaver. Yeah right.

Det er mye koseligere på skolen nå, enn det var for en stund siden. New friends. Personer jeg før unngikk/stalked kan jeg nå prate med uten å bli flau. Skolen suger, men folkene her er best.

.. " We're the new face of failure, prettier and younger but not any better off". - Guess who!?

Internett.

Gud. Jeg elsker Internett. Man kan bare forsvinne fra hverdagen, forsvinne inn i den verdenen der man egentlig vill vært. Jeg vet det høres litt sykt ut, men det er så mye lettere å leve via Internett. Så mange ting man kan gjøre. En skoledag uten PC er en skoledag uten mening... Det er sånn det fungerer. Meg uten PC er lik fortapt. Kjedelig. Rastløs. Hodepine.

Jeg har fått senebetennelse i høyre arm. Au. Og jaa.. Det kommer nok av for mye pc-bruk, i likhet med hodepinen og nakkevondten min. Og de tørre øynene. Men det er verdt hver lille del av alle vondtene. For uten PC = ingen Pete. Ingen Pete = ingen glede. Ingen glede = ingen Madde. Ingen Madde = ingen .... Ja, si det.

Jeg skal være med på en sangkonkurranse. Over Internett. Fall Out Boy plukker ut de beste. Omg. Jeg skal vinne. Noen som er bra på lydmanipulering og filmredigering!?


... Noe må jeg da ha å prate med Pete om når jeg skal møte han i sommer!! *biggrin*. Tenk så kult at han ser på filmen man sender inn. Tenk at han får vite at man i det hele tatt finnes. Og. Les bloggen hans. Den er rett og slett fantastisk. Store ord for en "liten" mann. Han har alltid noe å si han, kunne ønske jeg hadde det sånn og..
Tør jeg delta?

Mads og Anka har Afrika-besøk. Jeg får besøk av Eirik & Stian på fredag (+ et par kasser øl). Det er stevne på lørdag. Overnatte + venner hos Bea på lørdag. Chill på søndag. Alene hjemme hele helgen. Verden smiler til meg.

Jeg håper Pete kan gjøre det og...

Man MÅ elske dem!

Jeg må si jeg føler meg spesiell (?) når selv en rockestjerne som topper USA's hitlister blogger med samme program som meg. Når den dyktikste softcore-låtskriveren, den beste bassisten, den deiligste personen med den råeste personligheten skriver blogger, svarer fans på mail og tar egne bilder som han legger ut på sidene sine, da har man en god grunn til å være fan. I forhold til alle de andre kjedelige kjendisene som holder livene sine trygt beskyttet i en Louis Vuitton bag til 20.000 kr, så er Pete så godt som den eneste som har en slik kontakt med fansen sin. Han gjør det å være diehard fan til å bli et eventyr. Han gjør det mulig å bli kjent med han.

Patetisk eller ei, det er virkelig fint å være Fall Out Boy fan. Man føler at man kjenner alle medlemmene, man føler at man har en kontakt med dem, og man kan jo virkelig ikke gjøre annet enn å elske dem.

Finner man en kjekkere mann med mer sex-appeal og humor enn Pete? Finner man en mer sjarmerende og søt person enn Patric? En morsommere gitarist enn Joe? Eller en sjenert trommis enn Andy?
Jeg tviler på det. Jeg har funnet verdens kuleste personer. Verdens kuleste og down to earth band. Kall dem emo. Kall Pete homo. Kall Patrick feit. Men det er opp til deg. I couldn't care less.

Det er greit at du hater dem. Jeg bryr meg ikke. Men slutt å si at musikken deres suger. Du har kanskje bare hørt en av sangene deres. Hvordan kan bare én sang bestemme om du skal elske eller hate? Hør på tekstene. Hør på stemmene. Og på musikken i seg selv. Du har ingen grunn til å hate dem. De har ikke gjort deg noe vondt...
Det eneste de gjør er godt. Alt med dem er bra. Og forresten; hvis du tror Pete er en overfladisk rockestjerne som lever på skyer og ikke har noen skills i tekstskriving, ta en titt på bloggen hans. Du finner link i menyen til høyre.

Man MÅ jo bare elske dem!

Pete's blogg.

Ny link. Peter Lewis Kingston Wentz 3. Det er ikkeno tull. Det er bloggen hans der han skriver ned tanker, sanger og ting han kommer på. Han har selv gitt ut adressen til bloggen. Wow. Jeg er overveldet av hans dype tanker.

*Stum*.

Vi eier.

Jeg gleder meg til å bli voksen. Og ja. Jeg er klar over at jeg har blogget om det før og sånn. Men oi shit. Egen leilighet, party all night, jobb (!?), kjærester, null lekser og alle de andre problemene man har som voksen. Saken er; jeg vil jo ikke bli gammel, rynkete og kjedelig. Jeg vil bare bo et annet sted og leve et eget liv.

Når sant skal sies så kommer jeg jo ikke til å bli så fort voksen, i og med at jeg kommer til å dra mye rundt på turneer og sånt. For ikke glem at jeg har meldt meg på idol, og blir den neste store stjernen. Idol-Madeleine, liksom. Og da er alle sååå keene på å kjenne meg, og jeg er den personen alle vil kjenne, men ikke så mange kjenner.

Så, rett etter idol, drar jeg for godt til Statene. Der skal jeg bli for evig og alltid sammen med min sjelefrend. Min eneste, mitt alt. Han jeg skal dele mitt stjernespekkede liv sammen med. Leve i sus og dus i overflod av penger og luksusbiler. Hollywood A-liste kjendiser blir ingenting i forhold til oss to. Vi er det mest googlede-paret som noensinne har satt sine overjordiske føtter på denne jord. Vi er forbildet for alle de andre på denne kloden. Alle vil være som oss. De nye Brad og Jen (før the breakup). Bare så mange ganger bedre. Så mange ganger lykkeligere. Og så mange ganger penere.

Vi svømmer i penger og luksus. Vi får aldri fred fra papparazziene. Vi blir betalt med sekssiffrede tall for å stikke hodene våre ut av vinduet i Penthouse suitten vår. Paris Hilton bøyer seg i støvet når vi ankommer festen. Donald Trumps formue er som lommerusk for oss. Vi eier verden vi. Rett og slett. Vi ER verden. Alt og alle styres av oss, og alle vil være som oss.

Tenk at alt dette kunne være et resultat utav et møte. Et blikk, et bilde og en autograf. En dag. Madeleine og Peter Lewis Kingston Wentz 3.

... Mamma & pappa. Dere MÅ la meg få dra på konsert i sommer. Det er fremtiden.

Wow.

Best summer ever - coming up.

Enkelt og greit - sett iTunes på "shuffle" og la den velge ut sanger til soundtrack'et til filmen om livet ditt. Følgende er mitt soundtrack:

Åpningssang: I write sins, not tradgedies - Panic! at the discu (hah.)
Mens jeg våkner: Hum Hallelujah - Fall Out Boy (den kan spilles når som helst!!)
Første skoledag: One Way Ticket to hell - The Darkness
Forelskelse: Resolution - Nick Lachey (ehm. ja. det er ikke POSITIVT å være forelsket).
Slåss-sang: The River - Good Charlotte
Å slå opp: October - One Tree Hill Soundtrack
Ball: 10-klasse ball? Da må det bli Botten Anna - Basshunter.
Livet: My Boobs are OK - Lene Alexandra (jah. det var det livet liksom)
Mentalt sammenbrudd: This ain't a scene, its a arms race - Fall Out Boy
På kjøretur: America - Razorlight (samme som Mads!)
Tilbakeblikk: How to save a life - The Fray
Bryllup: I wanna grow old with you - Westlife
Barnefødsel: I wanna have your babies - Natasha Bedingfield
Siste oppgjør: It's not over - Chris Daughtry
Begravelses-sang: Golden - Fall Out Boy
Avslutningssang: Thanks for the memories - Fall Out Boy

Wowch. More to come.

Jeg tenker tydeligvis altfor mye på Pete.

- Mamma: hva vil du ha på pizzaen? (roper fra 2. etasje)
- Meg (sitter på rommet med høy musikk): Pete Wentz!
.. Så kommer jeg plutselig på hva jeg har sagt.. Og.
- Mamma: ???
- Meg: eeeehm. Bare ta det som er godt, du. *døøøø*

Haha. Katten min spiser cheesedoodles! =)

FOBRboardie<3

Wowch. Jeg tror jeg er på vei til å bli engelsk. Hallo liksom. Jeg har begynt å prate engelsk med meg selv (eller altså. ikke med meg selv. men jeg tenker på engelsk). Det begynner å bli litt ekstremt...

Og hvordan har det seg at jeg aldri blir lei av å høre på musikken til fob? Om og om og om igjen i hele dag, hele uken. Jeg er addicted. Totally.
Ikke bare hører jeg musikken, men nå er jeg blitt FOBRboardie og. Hah. Jeg er medlem på alle mulige sider som har med fob å gjøre. Og jeg kan ikke engang telle hvor mange bilder jeg har lagret i dag. Jeg har brukt opp all lagringsplassen på PCen =/

Har ikke noe å skrive jeg. Jeg kan jo begynne å prate om fob. Men det regner jeg med at dere ikke er så altfor keene på!?

Wow Pete! Ur hot<3

Sommerplaner..

Jeg var så trøtt at jeg ikke orket å blogge i går.. Det er kanskje ikke så rart jeg var trøtt akkurat. Kino ble det heller ikke noe av, men vi drar i dag da! Jeg og Mads altså.. =)

Jeg har Fall Out Boy så til de grader på hjernen. Jeg trodde ikke det var mulig engang. For tiden driver jeg å planlegger sommerferien.. Eller, altså. Jeg prøver å finne på en god løsning sånn at jeg skal få lov til å dra til England i August. Jeg fant nemlig ut at FOB spiller på Carling Weekend Leeds '07!!! Og det er det stedet som ligger nærmest her hjemme som de kommer til å ha konsert på en evighet! Skal dra sammen med Beatrice. Og faren hennes.. Vi har planlagt å bosette oss i London, eller lignende, og så ta toget til Leeds for å se dem spille. Det beste av alt er at det er en haug med andre band som spiller. Jeg nevner i fleng; Panic! at the disco (<3), Red Hot Chilli Peppers, +44, Razorlight, Bloc Party, the View, The smashing Pumpkins, Lostprophets og mange andre! Hvor sykt hadde det ikke vært å være der!? Jeg bare må.

Bea, som er en STOR fan av Goo Goo Dolls, fant ut at de har konsert 5 dager før dette, og med det så kan det hende vi dropper første uken av skolen, og blir i England i en uke for å se den konserten og! På den spiller Goo Goo Dolls, Mika og mange andre! Herregud. Jeg gleder meg noe sykt!

Så er det dette med hva alt kommer til å koste.. Jeg skal ha sommerjobb på butikken 100 meter unna her tror jeg. Så betaler jeg selv. Regner jeg med. Siden mamma og pappa betaler 20.000 + for språkreisen min (A).

.. Dette blir den beste sommeren noensinne!

... Insomniac?

Jeg sov i to timer. Fra da jeg lukket laptopen (04.28) - til jeg ble vekket(06.20). Jeg gikk tur med nabohunden i soloppgang... Lenge siden jeg har sett den. Jeg er litt redd for at jeg er på vei til å snu døgnet helt om. Eller, jeg får ihvertfall ikke all skjønnhetssøvnen jeg trenger. Det forklarer en hel del.

Jeg vil ikke si at jeg føler meg forberedt til å ha geografiprøve... For tiden så er det lite som opptar meg mer enn FOB.. Det føles ikke lenger som om skolen er like viktig. Selv om den er det.

To timer søvn.. Mads, ikke bli sur på meg hvis jeg sovner på kinoen... Men først skal jeg holde ut skoledagen. Jeg slutter riktignok halv 12, og så er det helg! Takk Gud og endelig.
Jeg blogger igjen i kveld. Scooteren har ført til at jeg har god tid på morgenene, derfor skrev jeg nå.. Ja, jeg vet det er tidlig!

"We're all in the gutter, some of us are looking at the stars". God damn you, Pete. You make me insomniac.

03.04 am.

-"I am the dream, you are the dreamer".

I'm turning insomniac, just like Pete... 03.04 am. What the hell?

Flawless, lightless, loveless

Aaw. Pete; ifølge han selv, the picture whore. Han er insomniac, noe som fører til at han tar alt for mange bilder av seg selv midt på natten. Eller, alt for mange stemmer ikke. Jo flere, jo bedre spør du meg =)

Det er torsdag, og jeg fikk ikke blogget i går, grunnet enda et internettforbud. Heldigvis varte det kun et par timer... Jeg er egentlig litt glad i torsdager jeg, sånn når jeg tenker over det. Det er alltid koselig å sitte å prate sammen med gjengen i 5 timer, selv om man får beskjed av læreren at man står i fare for å ikke får ståkarakter i matte på kortet *kremt*... Det er som å leve et annet liv for tiden.. Jeg snakket med Stian i dag, mange ganger, uten å føle de følelsene jeg hadde før. Det var en brusende følelse av lettelse, og it made my effing day. By the way, jeg klarer ikke uttrykke meg ordentlig på norsk lenger. Det hadde vært like greit å bare bytte ut norsk med engelsk!? Seriously, engelsk eier norsk.

Jeg har lagt mange fremtidsplaner i dag. Alt ifra i morgen, og frem til jaa.. jeg blir 50. I morgen skal jeg på kino med Mads (ruterknekt..)! Deretter så har jeg ikke lagt noen planer før til etter videregående. Jeg og Beatrice skal reise til USA i et år. Dele leilighet. Vi skal bli groupies. Hun for Goo Goo Dolls, jeg for Fall Out Boy. Vi skal være på alle konsertene til bandene, og når jeg har studert litt, og blitt kjent med Pete, så selger vi leiligheten. Jeg gifter meg med Pete (det er bare 11 år mellom oss. Det er 11 år mellom mamma og pappa og!), og Bea gifter seg med John. Det betyr jo at vi må skille lag da... Jeg kommer iallefall til å ende opp i LA, og så kommer jeg jo til å være en del i Chicago, siden det er der opphavet til Pete er! John vet jeg ikke hvor kommer fra. Og jeg couldn't care less.. Pete er det eneste som teller!
Jeg vil bo i USA. Tenk så lett alt ville blitt! Jeg kunne ha vært på Fall Out Boy konserter hver helg omtrent, jeg hadde kunnet kjøpe alle klærene fra Clandestine og jeg hadde kunnet leve "the American dream". Dessuten så liker jeg språket mye bedre. Og landet flommer over av kjendiser. Me like.

Jeg kjenner at denne posten ble litt... Ehm. Kjedelig og teit for dere som ikke er into Pete eller FOB. Men et sted må man jo skrive det.. Og det er ikke så mye annet spennende å skrive om for tiden. Jeg og Marion (hesten min..) hadde vår første kondistrening på feltrittsbanen i dag. Gradvis oppbygning til feltrittstevnet 1. Mai. Det var blå himmel og sol, og det har ikke vært så varmt på en god stund. Det var et skikkelig humør-boost å galoppere rundt på det grønne gresset imens jeg tenkte på hvor fin sommeren skal bli. Jeg og Beatrice planlegger å dra til Leeds i midten av August. Guess why. Det er det siste stedet Honda Civic Tour besøker. Og min eneste sjanse til å se Fall Out Boy live på flere år! =D

Ånei!.. Crap. Jeg kom akkurat på at jeg har geografiprøve i morgen. Flott! Jeg åpnet boken, så hva vi hadde den, lukket boken og dro i stallen. How great. Jeg lever for tiden på Fall Out Boy, luft, musikk, kjærlighet og brus. Livet er herlig!

"Flawless. Lightless. Loveless" - Pete Wentz.

Pete Wentz!

PETE WENTZ<3
Jeg beundrer virkelig Pete Wentz! Ja, jeg er fullstendig klar over at det høres teit ut og alt det der, siden jeg aldri har møtt han.. Men jeg liker han ikke på grunn av utseendet eller kroppen hans, jeg liker han på grunn av den fantastiske musikken han er med på å lage, og de gode organisasjonene han hjelper og støtter. Han leder "Invisible Kids", og han er med på mange sånne ting.

Han er veldig "down to earth", og lever ikke på skyer som visse andre rockestjerner har tendens til! Han har hatt store problemer med depresjoner osv, og har prøvd å begå selvmord for ikke mange år siden (overdose av angst-medisinen Ativan). Han er veldig flink til å skrive, han skriver dype tekster for Fall Out Boy, og han skriver bøker ("The boy with the thorn in his side" og "Rainy day kids"). Dessuten har han mye erfaring med musikk, og har vært med i mange forskjellige band som bla.a. Arma Angelus. Pete er også veldig opptatt av å hjelpe nye, og mindre band videre, så han har et selskap kallt Decadence Records, og har hjulpet både Panic! at the disco og Gym Class Heroes langt på vei! Ikke nok med at han har et selskap innen musikk, så har han et selskap innen film også, kallt "Bartskull Films".
Pete er også veldig glad i dyr, og har en utrolig skjønn hund som heter Hemingway, ettersom Petes favorittforfatter er Ernest Hemingway.

Jeg skal innrømme at utseendet hans ikke trekker ned, og han har vært modell for Gap. Klesmerket hans, Clandestine, selger også veldig bra, og jeg planlegger selv å kjøpe noen klær derifra! Han er kjent for sine überphete hoodies!! =D

Joda. Jeg burde kanskje putte inn litt personlige ting i dag... Da jeg kom på skolen, og møtte Mads som forresten har vært på Mauritsius i ferien, fikk jeg en stor klem. Det gjorde første skoletime etter ferien ikke så værst alikevel. Klassen så på "An Inconvenient Truth" med Al Gore i dag og. En film jeg trodde ville være dødsens kjedelig, men jeg ble totalt oppslukt, og fikk virkelig lyst til å gjøre noe for å redde verden! Entirely serious...
Jeg vet oppskriften for å få 4 timer norsk til å gå fort, plugg inn øreproppene, sett Fall Out Boy på full guffe, se filmer på You Tube og prat på msn! Timene suste forbi, og jeg var på vei hjem kvart over 3, da jeg møtte på Mads. Jeg som hadde tenkt til å droppe den siste timen der vi så på Typisk Norsk i auditoriet. Men jeg ble med, for å vise Mads at jeg ikke alltid skulker når jeg får sjansen! Resten av dagen har gått med til å høre på musikk egentlig. Var en liten tur i stallen som vanlig.. Og Dansefeber da, selvfølgelig! Jeg håper virkelig at Bjørn vinner, for han er så søt, og en fantastisk danser! Hvis en jente skal vinne, så heier jeg litt på Michelle egentlig! =)

Hvis du er interresert i noe som har med Pete og Fall Out Boy å gjøre, besøk; www.falloutboyrocks.com . Det er bandets offisielle hjemmeside. Merk: det er Pete i egen person som svarer på spørsmål man kan sende inn!

Som Pete selv sa i et intervju på en Australsk radiokanal; "Hugs, not drugs kids!" <33 I love that guy!

En dag i bloggenes verden!

Med et påskeegg med en omkrets på omtrent en halvmeter fyllt til randen, 1,5 l Cola og en laptop har jeg tilbrakt påskeaften på mitt nyvaskede og ryddige rom. Lyden av herlig pop/rock -jegvetikkehelthvajegskalkalledet- gir meg en god følelse. Jeg har lagt min kjærlighet på Fall Out Boy. Jeg må føye til at hverken The Fray, Backstreet Boys (ja faktisk), Fergie og annen listepop ikke er så ille heller. Det er underlig hvor bra man kan føle seg der man sitter bortgjemt og glemt inne på rommet sitt, med dundrende musikk og et gigantisk påskeegg. Øynene er firkantede som et resultat av altfor mange timer foran en pc-skjerm, og hodet er overrumplet av altfor høye lyder. For hver halvtime som snirkler seg forbi, kommer bunnen i påskeegget tydeligere og tydeligere til syne. Man kjenner ryggen verke etter timer på en har kontorstol der det eneste som beskytter bakenden er en utsittet, tynn pute fra IKEA.

Dessuten er det blitt veldig mørkt ute siden jeg satt meg ned her. Nå skal det jo nevnes at jeg faktisk har reist meg (!) et par ganger for å hente mer godis... Ehm, jaa. Og så har jeg spist middag da, kyllingsalat. Jeg følte meg riktig så sunn etter middagen, så jeg fyllte det siste tomrommet i magen med et par tusen kalorier. Sunt og godt.
I dag har jeg rukket å lese mange nye blogger. Ikke nye-nye, men de er nye for meg. Har visst om LordX en stund, men har aldri fått lest. Det fikk jeg altså i dag, og jeg fikk så latterkrampe at jeg satte en dumle i halsen. Sokkeporno og tvetydige barneprogrammer, min humor!!

Nå har jeg nøyaktig 5 minutter (fra NÅ!) på meg til å skrive ferdig denne posten og løpe [kremt..] til tv'en! Jeg skal flytte den numne bakenden min fra stolen ved pulten min, inn til sofaen foran tv'en (som riktignok også kommer fra IKEA, i likhet med puten jeg nå sitter på...). Jeg har glemt hvilken film jeg skal se... Slik kan det gå. Goshameg, 3 minutter igjen. Jeg er redd jeg må gå, for slik det føles ut nå, med to sovende ben og en verkende nakke, så vil det ta litt tid å karre meg inn til tv-stuen. Jeg har forresten pådratt meg en liten senebetennelse i høyre arm (slapp av. Nå må du ikke tenke så perverst!!). Jeg har bare lært meg kunsten å... lage en slags knipselyd ved å slenge på hånden.. Ja. Make sense. Ikke bare sliter det på sener og ledd, men fingrene begynner å gjøre vondt i tillegg... Røde er de og.

Jeg ble ikke sittende så lenge å se på film.. Noe du kanskje skjønte, for jeg hadde ikke rukket å skrive alt det over på under 3 minutter. Eller, jeg hadde vel klart det hvis jeg visste fra før hva jeg skulle skrive sånn helt nøyaktig... Men jeg måtte finne på det jeg skulle skrive, ikke det at det jeg skrev ikke var sant altså. Joda. Poenget er at jeg så film i rundt 25 minutter, og så orket jeg ikke mer, for jeg har tross alt sett den før. Med andre ord, jeg endte opp her, og nå er beina like søvnige som jeg er, nakken er like stiv som dumlen er kvalmende, og klokken er 8 minutter over halv 11.

.. Nevnte jeg at jeg skal opp klokken 7 i morgen?

Me..

Innskudd! Jeg fant dette, og måtte bare ha det med før jeg glemmer det!

What does your name mean?
A : You like to drink.
B : You like people.
C : You are really silly.
D : You like to drink.
E : awesome kisser.
F : You are dead sexy.
G : You never let people tell you what to do.
H : You have a very good personality and good looks
I : You are great in bed.
J : People Adore You
K : You're wild and crazy.
L : You like to drink.
M : Best kisser ever.
N : You like to drink.
O : Easy to fall in love with
P : You are popular with all types of people.
Q : You are a hypocrite.
R : Easy to fall in love with.
S : Fuckin crazy.
T : Easy to fall in love with.
U : You really like to chill.
V : You are not judgemental.
W : You are very broad minded.
X : You like to drink
Y : Best g/f b/f anyone could ever ask for
.Z : Always ready

M - BEST KISSER EVER! (like I didn't know)
A - YOU LIKE TO DRINK (Yes, I'm a fucking alcoholic.. =/)
D - YOU LIKE TO DRINK (Wtf. Såpass ja..)
E - AWSOME KISSER (jeg er vist en fantastisk kysser av en alkoholiker :S)
L - YOU LIKE TO DRINK (woot!? Jeg er da virkelig ikke så glad i å drikke!)
E - AWSOME KISSER (mhm^^)
I - YOU ARE GREAT IN BED (come try me <33)
E - AWSOME KISSER (smooch<33)

Av dette har jeg lært at jeg er på kanten til å bli en storkyssende, sengeflink alkoholiker.
.. Jeg går en lys fremtid i møte!

"Drikk våt sement, bli stein!!"

Enda en sen kveld gitt. Sen i mine foreldres øyne, men kvelden er fortsatt ung for meg! Vel... Poenget er at jeg kom hjem en og en halv time for sent. Noe som jeg nå fant ut kanskje ikke smart. Og burde jeg ha tenkt over at mamma ikke liker at jeg kjører fra Stabekk og hjem kl 12. om natten? .. Jeg burde vel ha gjort det.

Dere fikk høre hele denne "jeg er ikke et barn, jeg kan passe på meg selv"-regla i gårsdagens blogg, så idag slipper dere det.. Idag har jeg nemlig vært meget produktiv. Jeg rakk å ri og gjøre meg ferdig i stallen før kl. 1! Det skjer ikke ofte altså. Så rakk jeg å spise en kebab (merk: en kvart. Hvorfor må liten være så fordømt stor?) og jeg rakk å se en idiotisk film på TV3 før jeg vrooomet ut til Konglungen (Marianne). Hos Marianne slang jeg bare rundt, satt å så på henne ri, frøs, hakket tenner, skrev meldinger osv. Det var kald vind. Imens Marianne gjorde seg ferdig i stallen, gikk jeg inn og satt meg foran PC'en. Der fant jeg fort fram til Alexs blogg, og jeg rakk til og med å kommentere!

Videre fra Marianne kjørte vi scooter inn til Beatrice. Beatrice bor på Stabekk. Distansen Konglungen-Stabekk er ganske så lang. Og kald! Jeg hakket tenner og i det sekund vi passerte Sandvika, da var all følelse i lårene mine borte. Men vi ble godt tatt imot hos Bea, med pepperstek av indrefilet, stekte poteter og grønne bønner, og litervis av Coca Cola Zero! =) En helaften rundt et bord dekket med stearinlys. Senere så vi Nattsvermeren på Tv3, drakk enda mer brus, spiste påskemarsipan og snakket om alt og ingenting.

Jeg hadde avtalt med mamma å være hjemme 11. Da jeg dro fra Bea var kl. 3 på 12. Og det tar lang tid å kjøre hjem! Jeg gikk nesten tom for bensin da vi nærmet oss Billingstadsletta, så vi svingte enkelt og greit inn på On The Run. Og gjett hvem vi møtte der!? Joda.. De keegeste av de keege brunkremsossene på skolen! Jeg gjenkjente dem fort der de satt inne på On The Run og spiste... Og nevnte jeg at kl var halv 1 på natten? Nå har det seg slik at både jeg og Marianne kjenner noen av dem, siden Sondre går i klassen min, og Lars Henrik er en gammel bekjent vi har møtt gjennom Emil. Jeg kjente også igjen bilen til Jens. Den eneste bilen i mils omkrets som har alle regnbuens farger. Og Jens kjørte. Noen andre ugjenkjennelige satt på, og Sondre og Larsa stod i døren. Merkelig sammentreff egentlig.

Med full tank kjørte jeg resten av veien hjem, og hjemme ventet en skjennepreken jeg har hørt en del ganger før... Jeg sa bare god natt, og gikk. Men da fikk jeg dataforbud. Og mamma truet med å ta fra meg scooteren, for jeg er visst ikke moden nok til å håndtere friheten [bullshit]. Men det gir seg nok til i morgen tidlig. Uansett, det var ikke en eneste bil på veien (bortsett fra Jens, og mopedene til Larsa og Sondre), det var ikke sååå sent, og jeg er stor nok til å passe på meg selv. Jeg var fullstendig edru, kun påvirket av store menger Cola Zero.
Note to self; si ifra tidligere om hvor jeg skal neste gang. Da husker jeg det!

Til slutt slenger jeg med et fint lite slagord; "drikk våt sement, bli stein!!".. Genialt uttrykk fra en genial bok som Bea hadde liggende inne på badet. Og forresten;

.. Hvorfor kan ikke jeg ha så spennende hytteturer som Alex har?

Overbeskyttende.

Argh. Jeg blir så irritert på mamma noen ganger. Jeg var altså hos Marianne, ute på Konglungen, og hadde det kjempekoselig sammen med henne, broren hennes, to jenter på 15 og tre gutter på 15, 18 og 19 år. Tiden fløy forbi, og vi spillte kort og hadde det kjempegøy, men så ringer mamma og sier jeg må komme hjem. Klokken var kvart over 10. MERK: 22.15!!! Blabla.. Jada, det er mørkt, jada jeg skal kjøre scooter, jada det er kaldt. Men hallo! Er det ikke da bedre at jeg får overnatte hos Marianne da? Men nei.. Det er jo selvfølgelig uaktuelt. Etter én episode for to år siden, da hun tilfeldigvis fant ut at moren til Marianne ikke var hjemme osv. da jeg overnattet. At jeg løy om det. Men la meg si en ting; er det rart jeg lyver når jeg ikke får lov når jeg sier sannheten?

Det blir alltid sånn når jeg er hos Marianne. Når jeg egentlig skal hjem derifra, har jeg lyst til å overnatte, for det er kjipt å måtte dra da. Vanligvis pleier jeg å få være der til halv 12 altså. Så kjip er ikke mamma at jeg må hjem halv 11 hver gang, det skal hun ha. Men jeg skjønner meg ikke på mamma når hun sier at - "du hadde fått lov til å overnatte hvis du hadde avtalt det på forhånd, nå satt jeg og ventet på deg". Jeg kjenner at jeg blir så irritert at det bobler inni meg. Og når hun ringer og sier jeg må hjem med en eneste gang, og alle de andre står å venter på meg, kaller jeg henne idiot og legger på. Og jeg angrer med en gang etter jeg la på. Og så ringer mamma opp igjen, og sier at jeg ikke får dra ut mer hvis det skal være sånn. Jeg er pissed off, men sier hadet til de andre, og kjører hjem.

Hvor mange 16-åringer er det som ikke får være lengre ute enn til halv 12?... Det irriterer meg at jeg må pønske ut en utspekulert plan hver gang jeg skal ut til noen mamma ikke vil jeg skal være hos. Faen. Jeg er så dritt lei alt maset. Hvorfor kan de ikke bare stole på meg? Det er jo ikke sånn at de ikke har noen grunn til det, for jeg har da virkelig aldri kommet full hjem, sovnet i en grøftekant, eller hatt ubeskyttet sex med vilt fremmet gutt jeg møtte på fest. Jeg har ikke engang vært ordentlig full. Jeg har ikke vært på en ordentlig fest. Jeg vil bare ha det gøy sammen med noen nye mennesker jeg ikke kjenner fra før. Og så må jeg hjem, og her sitter jeg.. Under dyna, med den fuckings laptopen. Jeg lever livet mitt gjennom den. Nesten...

Jeg kunne ønske mamma kunne stole litt mer på meg. Pappa er det lettere med, for han bryr seg ikke så mye. Jeg er glad for at de bryr seg om meg og alt det tullet der, men det finnes jo en grense.. De er altfor overbeskyttende.

... Jeg er tross alt 16 år!

"Hva skjedde med Madeleine?"

Jeg glemte -rettogslett- å blogge i går. Dagens blogg blir ikke store greiene heller. For jeg er ikke helt i skrivehumør, siden hodet mitt ikke har tenkt til å slutte å banke... Og så er det LOST om noen minutter. Men du kan få noen oppdateringer på hva jeg har gjort i det siste;

- hadde en kjempefin tirsdag sammen med Marianne. Vi koste oss på kafé ute i solen =)
- kjørte rundtomkring på scooter sammen med Marianne
- sovet lenge (noe som fører til hodepine...)
- lest krimbok i lyset fra vårsolen
- hatt konstant hodepine...

Ikke no spesiellt og spennende med andre ord, men jeg koser meg med påskeferie. Men det er dårlig med oppdateringer på bloggene rundtomkring her må jeg si. Alexander sitter på en gudsforlatt hytte et sted langt borte -uten internett-. Jeg vil bli oppdatert på alles blogger.
Bloggaddict?! ... Ikke i det hele tatt.. ?

Må gå.. Mamma maser og kjefter. As usual. Nu skal jeg se "Hva skjedde med Madeleine?".. Det skal jeg si deg. Hun led av hjertesorg.

Det var før. Tror jeg..

Påskeferie..

Post nummer 70! Jeg kan ikke tro det, egentlig... Så mange poster på relativt kort tid. Jeg har skrevet mye dumt som jeg angrer litt på. Eller altså. Det er ting som står i eldre poster som jeg skulle ønske andre ikke hadde lest. Andre poster er jeg glad folk har lest.

Det er påskeferie for fullt, og jeg storkoser meg i solen. Bare veier og løvetann i veikanten, det er vår det! Og det er heller ikke så dumt at solen ikke går ned før i 8-9 tiden, og at gresset begynner å bli grønt. Jeg elsker følelsen av å gå i tynne sommersko på grusen og å kunne sitte i solveggen på verandaen og spise is.

Jeg har (desverre) ikke noe særlig å skrive om i dag... I dag har jeg; vært en liten tur i Asker, vært i stallen og hos Sara Isadora =) Lenge siden jeg har snakket med henne, så det var koselig. Vi ringte til og med til Stian [stakkars...], og han virket nokså overrasket over å få en telefon fra Sara, som han ikke har hverken sett eller snakket med på et år... Men han var da hyggelig uansett! Vi ringte til en eller annen venn av Sara og.. Husker ikke hva han het, men det var noe på M. Og han var utenlandsk. Og så sa han mye "nedtur", "opptur" og "walla". Morsomt må jeg si.. Jeg kjørte Mota hjem fra Sara, og nå sitter jeg her. Jeg holdt Stian våken en halvtime ekstra... Ikke det at han sa så mye akkurat men.. =)

Jeg er misunnelig på Mads, for han er på Mauritsius. Alexander er på påskefjellet.. Og Julie vet jeg ikke helt hvor er blitt av. Ann Kristin er på Stranda, Rooney skal til Spania, Stian er på Geilo, Benedikte er på hytten sin... De fleste er bortreist. Men jeg skal da reise bort jeg og om noen dager. Skal en langhelg til Rauland!! Det blir morsomt å kjøre litt slalom.. Og så skal jeg opp på ridesenteret en tur og. Det bringer fram så mange gamle minner, så det blir sikkert gøy!

Men nå må jeg skru av dataen.. Skal eeeegentlig lese bok til sånn prosjekt vi har i norsken. Men jeg orker ikke tror jeg. Karin Fossum - den som frykter ulven. Boken er sikkert bra den, men jeg foretrekker blogging, msn og facebook overfor en bok.

Uansett. Hvoren du er i verden, ha en fortsatt fin påske!! Det skal ihvertfall jeg ha! <3

He is gone, but carry on.

[Jeg ble inspirert av Esquil. Det vil si at denne posten vil inneholde noen likheter fra hans blogg].

... Da *you know what* skjedde, var det mange av vennene mine som minte meg på at det kommer flere, at han ikke var den eneste. Altså at det fins flere fisk i havet. Jeg kunne ikke se fiskene i havet, men jeg så på stjernene på himmelen. Og det er mange av dem, og hver eneste en er alene. Akkurat som jeg følte meg da. Ettersom jeg fant dette fine diktet inne på bloggen til Esquil, og syntes det passet så fint inn her, så ble det sånn som dette. Jeg manglet ideer til hva jeg skulle skrive om i dag, så dette ble løsningen. Rett og slett.

There are a thousand lonely stars
lighting up the night
there are a thousand lonely hearts
waiting for your smile

He is gone, he played his part
in your nightmare of the year
he is gone, but carry on
heartaches disappear

Bury the past start your new life
There's no need to cry
Open the door and go for a walk
Do you see the sky?

Look at the thousand lonely stars
lighting up the night
Think of the thousand lonely hearts
waiting for your smile

Helgen er over, og en ny uke venter. Denne uken annerledes enn andre siden det er påskeferie. Takk Gud. En ny uke er nye muligheter. Når jeg legger meg på søndags kvelder så tenker jeg ofte igjennom hva som har skjedd. Hvilke opplevelser jeg vil ta vare på og huske, og hvilke opplevelser jeg vil glemme og fortrenge.
Jeg føler meg som et nytt menneske. For tiden lever jeg litt utenfor mitt vanlige liv, og det meste føles litt overfladisk. Jeg er normalt ikke så begavet når det kommer til å gi slipp på dype, inderlige følelser. Men denne gangen, den ene gangen jeg trodde det virkelig ville bli vanskelig, ble ikke så langvarig og komplisert som jeg først trodde. Jeg må ærlig innrømme at jeg lå våken hver natt en uke og tenkte, jeg gikk ned 4 kilo fordi jeg ikke klarte å få i meg ordentlig mat, jeg hadde vanskelig for å slippe folk inn.
Det som hjalp meg med å komme over det, det som hjalp meg med å se ting på en annen måte, var å se det med egne øyne. Se sannheten inn i øynene og trosse frykten. Jeg så det jeg var mest redd for skulle skje, det jeg trodde ville såre meg mest. Og da jeg så det...

... Følte jeg lettelse.