søndag 30. november 2008

happy birthday to me.

Det føles bra å bli 18, ventet altfor lenge på det her. Ble mye stress med klær, mat og drikke, pynting, organisering osv, men alt gikk da i boks til slutt. Det ble vellykket, selv med drittvær ute så kom vi oss ut på byen, og det ble kjempebra. Jeg syns iallefall det. Gikk fra bussen og hjem klokken halv 5 i natt, det var kaldt, vått og glatt. Falt et par, tre ganger. Hadde det rett så morsomt for meg selv der jeg gikk/skled. Utrolig hvor deilig det er å sovne i sin egen seng etter å ha vært ute. Og å våkne til kaffe, kake og gaver på sengen dagen etterpå er ikke så dumt det heller :)

Jeg er så fornøyd med helgen, fått masse fine gaver også. Fikk diamantøredobber av mamma og pappa, 7 diamanter i hver øredobb. De er helt sykt fine, glitrer skikkelig. Av broren min fikk jeg polaroidkamera/instant mobile printer. Kan kobles til pc/mobil/kamera og printer ut bildene. Det har ikke engang kommet til Norge enda. Av vennene mine fikk jeg også masse fint, en live cd/dvd jeg har ønsket meg, vin, penger, gavekort og et par løfter om gaver jeg skal få senere.

Nå skal jeg drikke kaffe og spise brownies tror jeg. Håper potetgullet jeg kjøpte i går fortsatt ligger i skapet. Ingenting er bedre enn det og litt brus dagen derpå. Skal se om jeg får polaroidsaken til å virke. Det er ikke dumt å være voksen.


fredag 28. november 2008

thanks for the memories, even though they werent so great.

Jeg vedder på at jeg er syk innen søndag, det slår søren meg aldri feil. Jeg kan ikke huske en eneste bursdag jeg ikke har vært syk, ihvertfall ikke helt frisk. Det kan godt hende det har noe å gjøre med at det er i slutten av november, men jeg velger å tro at det rett og slett er skjebnen som har bestemt det. Har noen minner om bursdager som har blitt avlyst og ødelagt fordi jeg har vært syk. Det skal faen ikke få bli sånn denne gangen! Selv om jeg er hoven i halsen, det gjør vondt å svelge og jeg ikke føler meg bra i det hele tatt. Jeg blir 18, for faen, og det er det ingen som skal hindre meg i å feire.














Hadde norstentamen i dag, skrev om særemnet. Det var forholdsvis lett siden jeg kan telle på to hender hvor mange ganger vi har skrevet/snakket/tenkt på det før. Men det betyr jo ikke at det gikk bra da, selvfølgelig. Jeg var tidlig ferdig, var faktisk hjemme før kvart over 11. Ikke dumt på en fredag! Nå vet jeg ikke hva jeg skal bruke dagen til.. Jeg må gjøre lekser og øve til noen prøver. Har en haug tentamener igjen fremover, pluss et par prøver jeg er nødt til å gjøre det bra på. Huhei, det blir morsomme uker. Jeg krysser bare fingrene (og tærene litt) for at jeg ikke blir ordentlig syk, at prøvene går litt bra iallefall og at juleferien kommer så fort som mulig.

Bildene er tatt med mobilen på vei til skolen i går og i dag. I dag gikk jeg hjemmefra halv 8, da var det bek mørkt gitt.. Ikke veldig oppmuntrende kan du si. Jeg vet ikke hva jeg skal ta meg til i dag, altså. Føler meg heller dårlig og er ihvertfall ikke i humør til lekser eller egentrening eller øving eller noe som helst egentlig. Fikk en god nyhet i går da! Fall Out Boy skal på europaturné i mars (tar jo selvfølgelig ikke turen hit da..), og de er i London 6. Mars. Jeg og Iselin er en halv cm og litt planlegging unna å bestille billetter, fly, hotell og alt som trengs. Det er faen ikke dumt ass. That's like a dream come true, yo. Nok for i dag ass, tror jeg legger meg ellernoe.

onsdag 26. november 2008

free time is so two years ago.

Hejj, klokken er kvart på ti og jeg skal legge meg når jeg har postet dette. Begynner å bli syk - er hoven i halsen og føler meg sliten hele tiden. Typ sånn det var når legene trodde jeg hadde kyssesyken i sommer. Ikke bra, for jeg har bursdag på søndag.

Gleder meg til lørdag, skal feire med masse venner her hjemme og så ut på byen etterpå. Men før det har jeg en tentamen og prøver jeg er nødt til å øve til. Neste uke blir et helvete. Jeg som hadde planer om to konserter tidlig i desember.. Det er det umulig å få til. Er ikke lenge før julejobbingen starter heller. Jeg vet da faen når jeg skal få handlet julegaver. Det er altfor mye å gjøre nå, og det føles ut som om jeg ikke får nok søvn selv om jeg sover 8 timer om natten, sovner som regel på ettermiddagen uansett.

Jeg vet ikke engang hva jeg skal ønske meg til bursdagen min.. Noen idéer?

mandag 24. november 2008

forget about what i did.

Det er nesten 30 grader på rommet mitt og jeg fryser. Frosten sitter igjen i kroppen etter tidligere i dag, jeg tror ikke jeg har vært så kald på veldig lenge. Begravelsen var selvfølgelig ikke noe gøy, men jeg er glad jeg var en del av den. Det er så urettferdig at sånt skal skje med noen. Men ja, i dag har jeg ikke stort å blogge om, så da fikk jeg heller noen venner til å lage spørsmål til meg.

Hvilke tre band har du hørt mest på de tre siste dagene?
Band of Horses, Brand New og Britney. Heh, spilt nylig lagt til XD

Hvilken sko tar du på deg først?
Hadde jeg tenkt over sånne ting hadde jeg fått problemer i hverdagen, tror jeg..

Ville du helst vært innelåst på et rom med en eks (som du ikke liker..) i 2 dager eller i en heis med din verste fiende i 12 timer?
Huh. På et rom med eksen, tror jeg. Kanskje.


Du er en del av en vennegjeng på seks. Hvilke fem mennesker du ikke kjenner idag ville du valgt ut som de resterende? Hvorfor akkurat disse?

Den er vanskelig ass, det er altfor mange jeg gjerne ville hatt med. Men ok..
Brendon Urie; sier seg selv egentlig, sett han heller?
Hayley Williams; jeg elsker henne.
Mitchell Davis; fuckings genial, da?

Katy Perry; finner du søtere jente, liksom?
Pete Wentz; muligens den personen som det må være fetest å være venner med.

Hvem var din første celebrity-crush?
Sånn ordentlig crush må vel ha vært Orlando Bloom, tror jeg. Originalt, ja?

Hva er din beste sex-opplevelse?
Hah nei, vet du hva Mads. Sånt blogger jeg bare om på livejournal.

Hvilken person har påvirket deg mest de siste to årene?
Jeg har ingen anelse, faktisk. Mamma, kanskje? Nei, jeg vet ikke jeg altså. Har et par kandidater.

Hvilket skoleår er ditt favorittår?
Dette året ligger ganske så bra an, faktisk.

En gal terrorist kupper en "Ylvis møter veggen"-sending og gir deg valget - hvilken Ylvis-bror må dø?
HAHAHAHAH. Nei, shit vanskelig situasjon, da! Men sorry Vegard, du er nødt til å dø. Bård<3

Finnes det en hendelse i livet ditt du ville vært villig til å dra tilbake i tid for å gjøre om, selv om du hadde risikert å forandre ALT som har skjedd siden da?
Nei, tror ikke det finnes en sånn hendelse. En del jeg gjerne skulle ha endret på, men ingen som er verdt forandring av alt som har skjedd siden.

Du strander på en øde øy med en person du kjenner og en du ikke kjenner. Hvem ville du helst det var?
Jon Walker because of his survival-skills (som jeg forsåvidt bare ser for meg at han har). Og Mads, for da kan jeg spise han etter at jeg har drept han. Se på gutten da, han oser jo proteiner og ser skikkelig mettende ut.

Ville du valgt bort alkohol dersom du helt sikkert ville fått en bra karriere og et langt liv?
Ja, det ville jeg. Alkohol er gøy, men det finnes grenser.

Ville du valgt en dropdeadgorgeous kjæreste med NULL personlighet eller en helt okå kjæreste med superpersonlighet?
Okå med superpersonlighet.

Du får sjansen til å oppfylle alle ønskene til en av dine beste venner, men dette betyr at du aldri får se denne igjen. Ville du gjort det?
JA. Eller.. Kommer litt an på hva slags ønsker han/hun har.

Hvorfor dro du fra meg på lørdag????????
Nei Linda, du vet... Hadde litt til gode for alle gangene du har dratt fra meg ;) Dessuten så..

Spørsmålet fra Heidi sensurerer vi.....


Takk til alle som har bidratt (som i hovedsak har vært ruterknekt).

søndag 23. november 2008

never looking over my shoulder.

Helgen er igjen over og jeg gleder meg ikke til i morgen. Jeg er sliten etter i går, irriterer meg over ting jeg gjør og ikke gjør, og så gruer jeg meg til en ny uke. Tentamenene starter denne uken, egentlig i morgen. Imorgen er det nemlig begravelse, jeg hadde heller hatt tre tentamener på en dag, for å si det sånn.

Fredag var jeg bare hjemme, fikk endelig sett mamma mia. Jeg har hatt soundtracket lenge da, bare aldri sett filmen. Lørdag sov jeg ganske lenge, dro en tur til sandvika for å snakke med venner som var på jobb, og for å se om jeg fant noe å ha på meg. Jeg tror ikke jeg var der en time engang, jeg fant ikke noe å ha på meg.. Uansett. Resten av for/ettermiddagen gikk med til stress med å planlegge kvelden. Sånt skal virkelig ikke være lett. Gutter spesielt, har jeg lagt merke til. De kan ikke det å planlegge, grusomt irriterende til tider.

Uansett, vi kom oss til lillestrøm (men hysj da..). Der ble vi etterhvert mer eller mindre splittet, vi dro hjem hver for oss i dag morges/formiddag/ettermiddag. Buss for tog er dritt, enda verre med hungover og gårsdagens klær på seg. Men nok om det.. Nå skal jeg sove, tror jeg. Vi blogges vel i morgen.. :)

fredag 21. november 2008

nostalgia.


Jeg koser meg med barnebilder. Ikke noe spesielt å fortelle om i dag, så da kan dere få se på litt bilder av meg og broren min :)

GOD HELG :D

onsdag 19. november 2008

if it aint your love, i want blood from you.

Nå er jeg lei av historie, nå. Jeg ble vekket tidlig i dag morges (vel, halv 11..) og tvunget med ut i kulden. Måtte hente scooteren som hadde overnattet på skolen før det ble umulig å kjøre på veiene. Usminket, trøtt og grinete ble jeg med ut, kom meg trygt hjem igjen gjorde jeg også. Humøret lettet litt da mamma kjøpte ny sminke til meg, takk mamma. Åja, jeg har hatt studiedag i dag. Derfor var jeg ikke på skolen, til dere som lurte på deeeet..

Har en følelse av at jeg faktisk forstår pensumet til prøven i morgen, men det er så typisk meg å overvurdere hva jeg kan, og når jeg da sitter på prøven så kan jeg egentlig ikke det jeg burde ha kunnet i det hele tatt. Kan da litt om parlamentarismen, demokratiet og grunnloven. Og litt om første verdenskrig. Litt er ikke nok.

Nå er jeg faktisk nødt til å slutte å utsette ting jeg er nødt til å gjøre. Har 7 sider på openoffice med notater til prøven. De må leses og pugges. Klokken er 5 på 11. Jeg tror jeg har nevnt det at jeg har dårlig tid før. Eller?

tirsdag 18. november 2008

dont you know that misery loves me.

Det er kanskje på tide at jeg faktisk har innsett det. Hverken jeg (nå, that is) eller andre forstår seg på hva faen det er jeg har holdt på med. Jeg lurer litt på hva jeg har tenkt inne i hodet mitt, egentlig. Hva har jeg trodd da, liksom. At ting skal forandre seg om jeg bare lar han få det som han vil hele tiden? At alt på et mystisk vis bare skal ordne seg, og at jeg ikke trenger å bekymre meg for noe mer? Hahah, nei. Jeg burde skjønt det før. Det her er ikke det smarteste jeg noengang har gjort, men jeg får vel prøve å se det positive som har kommet ut av det. Hva nå enn det er.

Det er noen det er helt herlig å ha i hverdagen. Noen som får meg til å smile uansett hva som skjer rundt meg. Om det så er at alle vennene mine forteller meg hvor utrolig dum jeg er / har vært, så er det ikke alltid jeg hører på dem. Jeg vil ikke innse det selv, jeg tror jeg liker følelsen av at noen bryr seg. Men hva faen har jeg gjort de siste ukene da? Er det noen som ikke bryr seg, så er det han. Så er det de / den som alltid får alt til å virke mye bedre, får meg til å smile, le og innse at jeg har vært så jævla dum. Han forteller meg at jeg fortjener så mye bedre. Det er ikke så dumt det, å ha noen å gå til hver gang et eller annet går galt.

Jeg kjører til skolen i dag (scooter altså..). Herlig, slipper å gå. Ryggen min har vært helt bitch siden i går kveld, plutselig var det som om korsryggen låste seg eller noe mens jeg ryddet klærne inn i skapet. I tillegg føler jeg meg ikke helt fresh, litt lite søvn over de siste dagene. Men det er så mye jeg må ha med meg og sånn på kvelden, jeg har ikke tid til noenting. Ikke engang å sove. Jeg klarer såvidt å tvinge megselv til å gjøre det aller mest nødvendige tingene jeg er nødt til å gjøre på skolen. Jeg er flink i noen fag (nja, ett ihvertfall), andre vet jeg faen hvordan jeg skal fikse. Jeg har to bøker å lese til fredag, men får meg ikke til å lese dem. Føler liksom ikke for å sette meg inn i andres problemer og historier i en bok når jeg har så mye å ordne med mine egne.

søndag 16. november 2008

let it go, theres no way you can save it now.

Det hadde ikke vært så dumt å kunne gjøre som dyrene mine, bare ligge å sove hele dagen. Kanskje en tur ut her og da, spise litt, og så sove igjen. Mens jeg stresser med å gjøre lekser og planlegge uken som kommer, ligger de og snorker i sengen til broren min. De sover så tungt at de ikke engang reagerer når jeg kommer inn i rommet, setter meg ned og tar bilder av dem. Litt av en vakthund han der, altså.


Hele fenomenet med at helgen er til sånn at man kan slappe av har ikke jeg helt forstått tror jeg. Jeg er alltid sliten og trøtt etter helgen, uansett hva jeg sløser søndagen min bort på. I dag har jeg ikke gjort annet enn å fomle rundt i huset, skrive litt på egentreningen jeg skulle ha levert forrige uke, og spist pizza til frokost. Vi får besøk av tanten og onkelen min i kveld, men jeg drar og overnatter hos en venninne istedet. For så hyggelig er jeg.. Vi fant ut at det ville være mye mer praktisk å sove over hos henne på majorstuen, siden vi skal besøke en moské i de første timene på mandag med religionen. Nå skal jeg gjøre meg klar, spise nybakt, islandsk brød og pakke til i kveld. Vi blogges igjen på mandag, tenker jeg :)


fredag 14. november 2008

ill keep your memory vague.

Det er ikke helt dagen i dag heller, altså. Jeg vet ikke helt hva det er, men har ikke fått meg til å gjøre noe som helst i dag. Hadde 4 timer norskprøve på skolen i dag, var heldigvis ferdig etter det. Var i hus før 12, og siden det så kan jeg ikke engang huske hva jeg har gjort. Fra det jeg husker har jeg ikke gjort noenting som helst. Hatt besøk et par timer, spist sushi til middag og kjedet meg. Noe i den duren.

Hva som skjer i helgen er fortsatt usikkert, det har vært sånn de siste ukene. Alt har vært så uforutsigbart, vi har aldri visst hva som har kunnet skje. Vi har ventet, vi har trodd og vi har gruet oss. Forrige helg ble avlyst, selv om det ikke egentlig hadde vært nødvendig. Denne helgen derimot. Nå tror jeg ikke noen av oss vet hva vi skal gjøre, men det er heller ikke det viktigste akkurat nå. Nå er alt veldig usikkert, alt er ganske vanskelig. Jeg klarer ikke sette meg inn i situasjonen, det er klart jeg forstår til en viss grad, men jeg føler meg fortsatt hjelpesløs og uvitende.

Nå skal jeg se om det går en bra film på tv, så skal jeg drukne meg i dynen, tankene og mørket. Det blir ikke så dumt å bare ligge der å stirre på tvskjermen. Hele morgendagen går med til jobb, for så 18årsdag på kvelden. Om det blir noe av, that is. Ellers så sliter jeg med å designe russekortet mitt, det er frist 1. desember. Jeg er virkelig nødt til å finne et vittig sitat å putte på det. Og så må jeg enten rote frem et brukbart bilde eller få til noen nye photoshoots med meg selv. Litt mye å tenke på akkurat nå. Jeg kan både le og bli sint av det som skjedde i går, det er fantastisk morsomt hvordan jeg har såpass selvinnsikt at jeg i går innså hva faen det er jeg egentlig driver med. Kanskje det er på tide å finne ut av hva jeg vil? Jeg tror jeg fant ut noe i går, men man vet jo aldri med meg..

torsdag 13. november 2008

oh, come on already.

Men i HELVETE da. Som om det ikke var nok med at det her i utgangspunktet er så til de grader fucka fra før, så skal resten bare gå galt når noe fungerer for en gangs skyld. FAEN.

Hva har jeg gjort galt for å få den ÉNE tingen jeg har gledet meg til denne uken ødelagt? Det var planlagt og alt kom til å fungere, litt nervøs ble jeg i går da mamma sa hun var blitt forkjølet og kanskje måtte være hjemme fra jobben - men det kunne hun ikke, for det var så mye å gjøre i dag. Jeg pustet lettet ut og sovnet med et smil om munn. Jeg blir vekket litt før halv 8. Det er frost ute - jeg kan ikke kjøre scooter. Mamma er syk - jeg kan ikke være hjemme. FAEN FAEN FAEN.

Er det mulig, liksom? Alt lå til rette for at det her skulle gå bra, og så ble bare alt ødelagt, og nå må jeg stresse for å få det til igjen. Jeg må i tillegg bruke masse penger og tid på å komme meg dit. Jeg er der hver gang, hadde vært fint om det kunne vært annerledes for en gangs skyld. Helvete. I dag har alt virkelig gått imot meg, selv om jeg bare har vært våken i en halvtime. I tillegg så bestemte huden min seg for å være litt slem den og, den har vært nogenlunde fin hele uken, og AKKURAT I DAG MÅTTE den jo bare slå seg vrang og poppe ut en kvise. Takk skal du faen meg ha.

Karma's a bitch, i guess. Det er jo ganske tydelig at jeg ikke burde gjøre det her i det hele tatt. Er det ikke vennene mine som ber meg om å ikke gjøre det, så går resten av verden imot meg istedet. FAEN ASS.

tirsdag 11. november 2008

sinking to the bottom.

Vi er snart i midten av november, jeg er nødt til å begynne å planlegge 18årsdagen min. Snakket med mamma om det isted og kom frem til ihvertfall 15 personer jeg har planer om å be på selve bursdagsvorset. Hvem jeg vil møte på byen er en helt annen sak. Det var ganske morsomt å se hvordan mamma tok seg selv i å si at jeg ikke får lov til å dra på byen, for nå kan hun ikke lenger bestemme over det. Herlig.

I dag er det lite å skrive om. Jeg har gitt opp gyminnleveringen, jeg gidder ikke gjøre lekser. Jeg er sliten og trøtt og vil sove. Samtidig er jeg faktisk i et nokså godt humør, men jeg detter nesten sammen når jeg skrur av musikken. Det er bra det er morsom film på tv, jeg har tenkt til å bare begrave meg i dynene og glede meg til torsdag og til helgen. Jeg vil ha godteri og koselig film, jeg vil ha besøk og jeg vil sove. Klarer ikke slutte å gjespe selv om jeg sikkert har drukket en liter kaffe eller mer i dag. Kunne ønske jeg var i stand til å gjøre noe fornuftig. Eller noe i det hele tatt..

søndag 9. november 2008

because these wounds are self inflicted.

Så det, da var enda en helg over. Har nesten ikke vært hjemme denne helgen, noe som i det siste har begynt å bli vanlig for meg. Mamma kommenterte det også. Jeg slutter tidlig på fredager og er vanligvis på vei ut igjen før de andre her i det hele tatt er på vei hjem. På fredag var jeg på toget før klokken var halv 3, da har jeg vanligvis ikke sluttet på skolen engang. Det verste er at det da nesten var mørkt, det kunne like så godt ha vært kveld.

Jeg er generelt dårlig når det kommer til kollektivtrafikk, sånn går det når man aldri har vendt seg til buss og tog. So much for being spoilt, liksom. Men jeg klarte da på et mystisk vis å bytte tog på oslo s for så å havne midt i lillestrøm, faktisk. Der snødde det. Veldig VELDIG mye. Og ikke sånn fin, tørr, hvit snø... Nei, tung, grå og slapsete snø. Det passet forsåvidt humøret mitt ganske godt, selv om det hele ble mye bedre når jeg kom meg under tak. Det ble enda verre på vei hjem, tror ikke jeg har vært så våt på beina på lenge. Temperaturendringene gjorde meg litt sånn halvveis forkjølet, iskaldt og vått ute, og så en time på et varmt tog.

Bildet til høyre er togstasjonen i lillestrøm på vei hjem forresten. Det var faktisk mye verre enn det ser ut som, dere må ikke tro jeg overdriver. Da jeg endelig kom meg hjem, var scooteren min nedsnødd og veiene var umulige å kjøre på, så da ble den stående der alene over natten, stakkars. Uansett, jeg sovnet tidlig den kvelden. Uvisst hvorfor, men jeg var ganske så utkjørt.

Jeg jobbet hele lørdag, og helt ærlig så var det faktisk ganske morsomt å være tilbake på jobb på en lørdag. Tror ikke jeg hadde jobbet en lørdag siden sommerferien, faktisk. Det var masse folk, og jeg tuller ikke, jeg pakket sikkert inn rundt 50 bøker. Jeg blir stresset av at folk kjøper julegaver allerede. Anyways, dagen gikk fort og så blir det litt penger på meg denne måneden også. Vi var ute og spiste sushi etterpå, eller.. Vi gikk på en sushirestaurant, men var bare tre av oss som faktisk spiste det. Inkludert meg, altså. Nå syns jeg det blir rart å skrive, for det kom frem på lørdag at alle vennene mine faktisk leser bloggen. Skal jeg skrive hele navn? Eller skal jeg ikke skrive navn i det hele tatt? Jeg går for navn. Odd Bjarne ble 19, så da ble det minifeiring. Og så dro jeg til Kate sammen med Linda etterpå. Coyote Ugly, kake og julebrus før jeg og Linda dro til henne og sov i sånn ca. 12 timer. Jeg gjorde ihvertfall det.

Jeg er så glad for at jeg slipper "uniform" eller dresscode på jobben. Det er en viss grense for hva du kan ha på deg liksom, men du får ha dine egne klær. Ikke på lørdag derimot, da var det leselyst. Dette førte da til den fantastisk fine tskjorten jeg har på meg på bildet til venstre. Fin, sant? Det var det mange andre som synes også... Jeg følte meg ikke sånn spesielt kul da jeg måtte ut av butikken og på ica i pausen for å kjøpe mat. Som om brillene ikke var nok, liksom.

Da tar jeg kvelden. Kan jeg si det? Ehm, ja uansett. Skal ta på neglelakk og høre på musikk før jeg legger meg igjen. Ja, igjen. Sov til halv 4 hjemme hos linda i dag, bare avbrutt av lillebroren hennes som kastet en fotball på oss og prøvde å rive av meg dynen. Og bare sånn helt på tampen, dere er dårlige på å kommentere nå! INGEN kommentarer på forrige innlegg... Fy! But no pressure, im out.

fredag 7. november 2008

too much of you is never enough.

I dag har jeg kjørt scooter igjen - glatt og kaldt, men effektivt. Snudde og gikk tilbake med en gang jeg fant ut at det gikk an å kjøre, så brukte jeg en god stund på å jumpstarte den lille jævelen. Det var nesten verre på vei hjem fra skolen i litt etter halv 12, da var jeg nesten litt redd for at jeg måtte gå hjem. Men den startet da, fikk bare et par blåmerker etter å ha hoppet opp og ned på den jævla pedalen i sånn ca 10 minutter.

Jeg liker fredager. Det er akkurat passe antall med timer (4 skoletimer, korteste dagen vi har), og jeg har masse fritid etterpå. Akkurat nå sitter jeg egentlig bare å venter, drikker cappuchino fra starbucks-termosen min og beundrer de neon-rosa neglene mine. Og så hører jeg på gammel fall out boy - det er som å være tilbake i 06/07. Det er rart hvordan så mye har forandret seg, men så føles det allikevel som om ingenting har hendt. Det er som om jeg har levd hele livet mitt på nytt det siste året, men så har jeg jo egentlig ikke det i det hele tatt. For det går jo ikke an. Jeg klarer ikke forklare det uansett..

Denne uken har gått utrolig fort, jeg kan ikke engang huske hva jeg har gjort. Dagene er lange, men når de først er over så virker det som om det har gått fort. I går var jeg hjemme fra skolen, orket ikke stå opp i det hele tatt. Brukte hele dagen på ingenting egentlig, ble mye mtv og mye høy musikk. Fikk snakket litt med noen på msn, og rett og slett bare tatt en dag fri. Det var deilig å distansere seg litt fra alt annet, men jeg vil ikke si at jeg var noe spesielt opplagt i dag av den grunn. Jeg skal ikke klage, jeg har det bra såvidt jeg vet. Begynner å venne meg til følelsen, begynner å venne meg til mine egne reaksjoner og handlinger.

Jeg drar dit om sånn ca en time, så er jeg vel hjemme igjen i kveld en gang. I morgen er det på jobb klokken 11, og 18årsdagen jeg skulle i på kvelden er avlyst på grunn av diverse problemer som omfatter hele vennegjengen. Jeg er vel så sliten på lørdag at jeg bare blir hjemme, tenker jeg. Om det er lurt, vet jeg ikke. Jeg kjenner meg selv såpass godt nå at å sitte alene hjemme og tenke på en lørdagskveld aldri er særlig lurt. Men nok om det, jeg er nødt til å finne noe å ha på meg nå. Og så må jeg drikke opp kaffen og forberede meg på noe jeg enda ikke vet hva er.

onsdag 5. november 2008

its the change i need.

Jeg ønsker meg et polaroidkamera til 18årsdagen min. Jeg ønsker meg endeløst med film så jeg kan dekke hver eneste ledige flekk på veggene mine. Jeg ønsker meg også mer plass, flere muligheter til å gjøre noe nytt, en tom vegg og noe å ta bilder av.

Han er heldig. Jeg forstår ikke hva han gjør, hvordan han gjør det. Jeg klarer ikke tenke som normalt, jeg lar meg overbevise og manipulere. Hvordan kan han ha den effekten på meg? Jeg har alltid kunnet stå for mine egne meninger, krangling og argumentering har alltid vært min ting, noe jeg har kunnet stole på å mestre. Det har derimot forandret seg nå. Jeg er hjelpesløs uten han, og minst like hjelpesløs i armene hans. Fint for ham, tenker jeg, og så er det de gangene jeg føler at alt er hans skyld. Akkurat som om det er han som har tilgang til alle redskapene og verktøyet. Han bygger opp noe rundt meg, jeg har ikke muligheten til hverken å hjelpe til eller stoppe det. Jeg er hjelpesløs i mørket, han har nøkkelen og kommer og går når han vil.

Nå er jeg lei av å holde på med det her. Lei av å tenke på det, lei av å snakke om det, lei av å føle det. Om han så bruker meg, så får det bare være sånn. Jeg skal slutte å tenke og bare la ting gå som de går. Slutte å snakke, slutte å føle, slutte å mene. Fint for dem som er lykkelige, fint at noen stråler av glede og forelskelse, fint at noen kan legge ting bak seg. Jeg kan ikke alltid gjøre det som er riktig, selv om jeg selv vet at jeg burde.

Jeg vet jeg burde, og jeg vet jeg kommer til å måtte, men bare ikke akkurat nå. It's the change we need, Obama som president og en bedre verden. Og jeg kan komme meg helskinnet igjennom dette, yes, I can.

mandag 3. november 2008

far away from the memories..

God morgen. Jeg håper det er noen der ute som faktisk føler seg bra og smiler denne morgenen.

Jeg hadde ikke trodd at alt dette skulle ta en så brå vending. Jeg har kanskje hatt tanken i bakhodet hele tiden, men jeg har klart å fortrenge den, forvrenge den egentlige sannheten og gjøre alt til sånn som jeg vil at det skal være. Men det er jo aldri sånn det skal fungere. Man kan aldri vite hva han egentlig mener med ordene han sier, jeg trodde det betydde noe når han holdt meg i hånden og sa at han likte meg. Jeg trodde det betydde noe når han holdt rundt meg om natten. Jeg trodde det var sånn oppførsel og slike ord han valgte for at jeg skulle falle for ham, jeg trodde det var hele poenget. But I guess i was wrong.

Han bruker meg, og jeg lar ham. Det kommer til å ødelegge meg, og det skremmer meg hvordan jeg lar ham rive meg i stykker, rippe opp i det jeg har prøvd å legge bak meg. Han gjør som han vil, kommer og går når han vil, kaster meg rundt og fanger meg igjen. Han er slettes ikke rett person å falle for, men jeg kan virkelig ikke noe for det. Jeg er vant til å bli skuffet og etterlatt alene, hvorfor ikke gå gjennom alt en gang til? Det kan for all del være alt jeg er god for..

søndag 2. november 2008

i want to be starting something.

Sitter igjen med en del blandede følelser etter helgen.
Det har igjen vært en helg som har forandret ting som meg, og jeg har ikke sløst den bort på uviktige ting. Jeg har brukt den på noe som kan bli enten alt eller ingenting.

Jeg krysser fingrene for alt.