Det begynner å haste med valg av hva jeg skal gjøre etter videregående. Det er litt rart, jeg synes akkurat jeg gikk i førsteklasse og kunne lene meg tilbake i stolen og tenke "det er over to år igjen til jeg trenger å bestemme meg". To år har gått og jeg har ikke kommet stort lengre i planleggingen enn det jeg hadde kommet da. Til nå har jeg bare behøvd å bry meg om å komme hjem med et karakterkort som ikke skuffer foreldrene mine to ganger i året, men nå er det litt annerledes. Det er liksom resten av livet det dreier seg om..Så når jeg først er inne på dette temaet så skal jeg prøve å ikke spore av sånn som jeg vanligvis har som uvane å gjøre. Okok, ill give it a try. Så nå har det seg nemlig slik at jeg har innsett at jeg faktisk må begynne å tenke på fremtiden min. Jeg er vel egentlig ikke kommet lengre enn til stadiet der jeg fortsatt lurer på om jeg skal ta et friår eller ikke. Sånn det ser ut nå, så er det ganske så uaktuelt å gå rett på studie, selv med en sommerferie imellom "graduation" og start på studier. Hovedgrunnen er rett og slett at jeg er dritt lei skolen. Men så er det noe som stadig vekk overrasker meg, jeg er faktisk villig til å gjøre en innsats for noe jeg er interessert i. Videregående har ikke lært meg noe som helst, kanskje en overdrivelse, men jeg skal være ærlig.. det er ikke mye jeg har lært iløpet av de utallige timene jeg har tilbrakt på det stedet.
Jeg har alltid vært veldig glad i dyr, og har siden jeg var bitteliten tenkt på å bli dyrlege. Det tror jeg ikke er en mulighet engang lengre, i og med at jeg ikke er spesielt god i matte. Men allikevel så føler jeg at det må bli noe som har med dyr å gjøre. Jeg så på Opera tidligere i dag (jaja, klisjé i know) og det handlet om mishandling av i hovedsak hunder, hvordan de har det på de store oppdretterstedene i usa der de bor i bur de såvidt kan reise seg opp i. Det vekket noe i meg, jeg har virkelig lyst til å hjelpe til med å redde dem, gi dyrene et bedre liv. Jeg tenker på noe lignende med hester også, det er en usikker jobb, men noe jeg vet jeg kan være fornøyd med. Jeg trenger en jobb jeg virkelig brenner for, en som jeg kan leve med uten å gå lei. Men jeg aner ikke... Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har lenge hatt lyst til å bli journalist, jeg liker å skrive. Forfatter har streifet tankene, men hallo, det er jo ikke noe man bare blir ut av det blå. Pengene vokser ihvertfall ikke på trær.
Det er nokså uaktuelt å gå rett på studier etter videregående, derfor har jeg tenkt på en ting.. enten et opplegg som kalles "semester at sea" der man tilbringer 3 måneder på et cruiseskip, reiser verden rundt samtidig som man har skole. Det er dyrt, og vanskelig å komme inn på. Derfor er det fint at pappa har de rette kontaktene som enkelt og greit kan gjøre det veldig mye lettere for meg å komme inn der. Hvis ikke det blir noe av så kan jeg alltids kjøre Toro-style og ta 3 måneder med sol, festing og litt skole i California. Det hørtes ikke dumt ut, altså. Jeg tror egentlig hovedpoenget for meg bare er å komme meg til USA. Jeg skal nok klare å finne en retning som passer meg, jeg kan starte bredt, for så å prøve og feile litt. Det er jo sånn livet er, er det ikke?
