Jeg vil ut..

Jeg fikk en plutselig trang til å gå ut. Jeg var på kjedelig familieselskap der de 2 på min alder dro ut rett etter middag. Og jeg ble sittende igjen, for jeg kunne ikke bare dra ut når jeg skulle hjem rett etterpå. Der satt jeg... Så utover Oslo (les; de bor ganske høyt oppe.. Like ved Holmenkollen. Så har god utsikt). Jeg tenkte på hvor gøy andre hadde det der ute, imens jeg satt der sammen med foreldrene mine og to gutter på 10 og 12 år.
I tillegg til min plutselige trang for å gå ut, fikk jeg lyst til å blogge. Med en gang. Men det ble jo ikke noe av, før nå. Da jeg satt der og så utover byen tenkte jeg på hvor mange bloggere som var der nede og tenkte helt det samme som meg. Jeg lurte på hva de som jeg leser bloggen til drev med. Alexander for eksempel. Utifra bloggen hans, så han på påskekrim med venner. Jeg ville også gjort det. Jeg vil ut og treffe nye mennesker, treffe noen som ikke kjenner meg fra før. Jeg vil skaffe meg nye bekjentskaper, nye mail-adresser og nye tanker.

... Men det er ikke så lett alltid når de du egentlig skulle ut med er 18, og kommer inn på klubber i Oslo. Jeg har ikke falsk legitimasjon, og den ekte er to år for ung. Jeg vil møte en(flere) villt fremmed(e) person(er), og bare gjøre hva jeg vil. Bare for morro skyld.
Og i morgen, søndag, så er det ihvertfall ingenting å finne på... Stallen selvfølgelig, men den inkluderes liksom uansett. Hva skal jeg gjøre da? Ingen åpne butikker, ingen venner som er hjemme.. Jeg vil ut...

... bare for morro skyld.

Gamle minner.

I ettermiddag ble jeg rammet av en gamle minner-bølge. Den skyldte over meg og dro meg med ned. Det var som om jeg ble presset ned mot bakken av mange tonn med minner.
Plutselig følte jeg savnet. Jeg forstod ikke hva som skjedde, men det gikk over etter noen minutter. Det var da jeg skulle dra i stallen det skjedde. Jeg kjørte scooteren til stallen, og jeg følte alt og ingenting der jeg kjørte. Tårene trengte seg på, og uansett hvor hardt jeg prøvde å holde dem tilbake, gikk det ikke.

I fullstendig forvirring parkerte jeg scooteren utenfor stallen. Jeg skjønte ikke hva som hadde skjedd. Det var akkurat som om hjernen min hentet opp tanker og følelser jeg tenkte for uker, måneder og år siden. Jeg skjønner virkelig ikke hva som skjedde, men der og da.. alt føltes håpløst. Den samme følelsen jeg hadde da jeg visste at jeg måtte gi slipp på han, var tilbake.

Da jeg red ut på tur, alene, så forsvant det. Alt var tilbake som normalt. Jeg var ganske forvirret, og forstod egentlig ikke helt hva som hadde skjedd...

... Før jeg forstod at følelsene endelig var helt borte.

I ettermiddag ble jeg rammet av en gamle minner-bølge. Den skyldte over meg og dro meg med ned. Det var som om jeg ble presset ned mot bakken av mange tonn med minner.
Plutselig følte jeg savnet. Jeg forstod ikke hva som skjedde, men det gikk over etter noen minutter. Det var da jeg skulle dra i stallen det skjedde. Jeg kjørte scooteren til stallen, og jeg følte alt og ingenting der jeg kjørte. Tårene trengte seg på, og uansett hvor hardt jeg prøvde å holde dem tilbake, gikk det ikke.

I fullstendig forvirring parkerte jeg scooteren utenfor stallen. Jeg skjønte ikke hva som hadde skjedd. Det var akkurat som om hjernen min hentet opp tanker og følelser jeg tenkte for uker, måneder og år siden. Jeg skjønner virkelig ikke hva som skjedde, men der og da.. alt føltes håpløst. Den samme følelsen jeg hadde da jeg visste at jeg måtte gi slipp på han, var tilbake.

Da jeg red ut på tur, alene, så forsvant det. Alt var tilbake som normalt. Jeg var ganske forvirret, og forstod egentlig ikke helt hva som hadde skjedd...

... Før jeg forstod at følelsene endelig var helt borte.

Påske.

... Vi fikk kvikk-lunsj av norsklæreren. Påskeferien er her.

Kjedsomhetsbloggen.

En liten blogg. En blogg som kommer helt ut i fra det blå. Kjedsomhet.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, men bare å skrive en blogg gjør at jeg føler meg... Bedre?
To norsktimer kan være helt greit. Men nå, etter gymmen, så er det et slit. Jeg har hodepine (big surprise), og det eneste jeg vil er å dra hjem og ha påskeferie!

Diktanalyse kan dra dit peppern gror. Fullstendig unødvendig, kjedelig, treigt og søndyssende. Bloggen holder meg i live. Mørkt klasserom. Sliten etter gymmen. Diktanalyse. De er alle medskyldige i min nokså tomme og overfladiske blogg.

Dessuten så tenkte jeg at når dere er innom, så må dere gi Marion et eple. Da blir hun glad, for hun er veldig glad i epler. La meg forklare... Hvis du ikke allerede har lagt merke til det, så er Marion den svarte hesten som står i margen på høyre side. Hun er en etterligning etter hesten min, det er derfor den er så søt. Gi den et eple... Og skriv kommentarer, for det får jeg rimelig lite av!

Det er en halvtime til påskeferie, og jeg er litt stolt av meg selv som gadd å være i norsken i det hele tatt. Jeg hadde ikke engang fått fravær. Men jeg tar da altså med meg god samvittighet inn i herligheten. Herligheten, i denne sammenheng, er påskeferien.
Jeg skal spise herlige sjokoladeegg med hvit sjokoladekrem inni. Jeg skal drikke kaffe i vårsolen på verandaen. Jeg skal kjøre scooter overalt. Jeg skal ri turer på hesten min. Jeg skal blogge mye. Jeg skal sove mye.. Mye.

Jeg slutter av her, selv om jeg kunne skrevet om alt det andre som skjer rundt meg for øyeblikket. Men jeg slutter snart, og jeg skal lese noen blogger før jeg slutter. Jeg vet ikke enda om det blir en ny blogg i kveld, men det tror jeg kanskje det gjør. Følg med da. Ikke det at jeg skal noe spesiellt...

<3

Kroning på skolen.. =)

Nok en herlig dag. Kort dag (les; spesiellt siden jeg ((og Linn)) dro før halv 12). Scooteren er min beste venn for tiden, og hva skulle jeg gjort uten den..? ... Gått.

Det er altså torsdag aka matte på skolen. Matte sa du? *Kremt*. Kan det vi gjorde på skolen i dag kalles matte? La meg se... Msn, facebook, blogthings, musikk, prat, sløving, vandring i gangene... Nei. Jeg har ikke en gang sett en åpen mattebok. Ikke rørt blyanten. Torsdag er en fin dag.

Mads (den geniale) har herved kommet opp med et nytt konsept. Kroner. Små utklippede papir-kroner. Vi (vår lille syklubb/mattegjeng) har fordelt kronene slik;

- Smartkronen- Mads sin. Selvfølgelig. Han får best karakter av oss i matte.
- Skulkekronen- Min. Mads bestemte det. Jeg skulker visst.
- Strykkronen- Heidi sin, fordi hun stryker.
- Søtekronen- Linn sin, fordi hun er søt.
- Sutrekronen- Julie, fordi hun alltid er sur..? Ifølge Mads..

Det var egentlig ikke meningen at alle kronene skulle starte på S da men. Det var sånn det ble. Og nå må vi lage flere kroner. Sexykronen, sløvekronen, sinnakronen, satankronen, surrekronen, slemmekronen, superkronen (den er SÅÅ min!) og... sexkronen!? Eller..?

Snart helg. Snart påske. Snart ferie. Snart Rauland. Snart nullniksvondtihodetogtrøttogikkefungerendeslitenhjerne. Påskeferie er fint det. Og etter ferien, da er det vår på alvor! Da er nesten all snøen borte, det blir varmere og lysere... Og alt blir fint.
Alt er fint. Noe mangler... Selvfølgelig. Men det skal jeg fikse på.

Det er en bit igjen i puslespillet for å gjøre alt komplett. Jeg er fullstendig klar over hva det er, ingen andre vet det enda. Og det skal heller ingen vite. La meg tenke.. Samme hva andre vet eller ikke. Dette er en generell ting som mangler, som jeg snart er nødt til å finne. Det har gått for lang tid, og nå er det nok... Selv om jeg klarer meg uten. En stund til iallefall...

Vi får se...

Alt er som før.

Det er var den dagen alt var tilbakestilt. Det var ikke lenger de samme følelsene som herjet, ikke de samme personene i sentrum, ikke de samme hendelsene.

Alt var som før. Om ikke bedre.