FaceTube, YouBook?

Det er litt rart, merker jeg, å skulle ha en fremføring på skolen om blogging. Det er liksom noe man tenker over (jeg gjør ihvertfall det) som sitt eget. Jeg vet jo såklart at blogging ikke er mitt, men at læreren min sitter der å lurer på om hun skal lage seg en blogg eller ikke, er bare rart.
"Har dere sånn side, profil, eller hva det kalles på FaceTube, YouBook?", "legger dere ut nakenbilder av dere selv på nettet?".

Whatthefuck. Jeg har alltid visst at det var noe galt med hjernen din, men nakenbilder? Hva har det med dette prosjektet å gjøre? Er du interresert kanskje? Noe jeg forsåvidt kan fortstå, men hold det inne i hodet ditt, elevene dine vil helst ikke høre om det.

Jeg tror nettopp jeg fant en måte å forbedre karakteren min på. Hvis hun er så innigranskauen dum som det hun fremstår som å være, burde hun skaffe seg MySpace, så skal vi se hva vi får til...




(men hun virket mest interresert i Mads..)

Less is more..

Jeg tror jeg har fått kronisk ikkefinnepånoeåbloggeom-syndromet. Det har seg sånn at når jeg en sjelden gang tenker "jeg har en blogg, jeg burde skrive", så finner jeg ikke på noe å skrive.
Det kan være mange grunner til det, en av dem er vel kanskje at livet mitt ikke er så mye å skrive om. Det er rett og slett ikke innholdsrikt nok til å skape poster med mening.

Du ser jo selv hvor jeg er på vei, når bruker et bilde av en 4-åring og en oppnedfisk som bilde. Det gir jo ikke leseren et innblikk i hva jeg blogger om. Men ingenting kan samtidig være veldig mye, det. I noen tilfeller ihvertfall. Jeg kan komme på mange der det ikke er spesielt mye mer enn ingenting, men nå var det ikke det som var poenget mitt.

(hvorforiallverdenkanmanikkestrekeoverordpåmidtensånnsommankanpålivejournal?)

Ingenting kan være mye. Less is more. Whatever.
En ting jeg vet sikkert er ihvertfall at;


NO SLEEP IS NOT A LOT OF SLEEP... night.
(og bare sånn heeeelt på slutten, Alexander er tilbake! wowomgz. crazyshitfosho).

Jobbe..

Jobbejobbejobbe.
Jeg fikk boken til Finn Bjelke signert i dag. Til onkelen min. Det var et stort øyeblikk i livet mitt, å møte Finn vil jeg aldri glemme...

Soooveee, tre glass Sex On The Beach og Vodka holdt etter tre dager aka 18 og en halv time jobbing på tre dager *gjesp*.
Gnagsår både på føttene og på hjernen. Og så bruker jeg mange minutter på å få disse ordene riktig..
Jeg føler at det fine bildet ble litt bortkastet på denne blogposten. Jeg får bruke det igjen senere.


zzZzzZzZZzz.....

Stress.

Jeg hadde noe bra å skrive, skjønner du. Det er bare det at jeg glemte det,
og nå har jeg ikke lengre noe å skrive om.
Da kan jeg vel egentlig bare oppdatere dere litt da... Jeg har fått meg jobb, og fått nok en gledelig nyhet; jeg og Mads jobber samme skift på samme fredager og lørdager.
Stakkars de andre som jobber de dagene, tenker jeg. Lettjente penger? We'll see.

Jeg blir så stresset når jeg tenker på hva jeg skal denne uken. Det er bare mandag, og allerede er jeg sliten, trøtt og lengter etter helg. Og kan noen forklare meg hvordan i huleste helvete jeg skal klare å rekke alt denne uken?
I morgen er jeg nødt til å skulke en time gym for å rekke stallen. Jeg kan ikke la være å dra i stallen, og jeg skal ta toget til Oslo 10 over 5. Jeg og Bea skal nemlig på MUSE-konsert, noe som kommer til å bli den største grunnen til at jeg stryker på potensregning-prøven jeg har på onsdag. Og ikke nok med matteprøve, så har jeg også engelskfremføring. Og så skal jeg søren meg ha første dag på jobb etter det igjen.
Torsdag er det ingenting. Hva skjer med det a? Jeg skal ikke i stallen en gang. Alt er nødt til å hope seg opp på én dag... På fredag er det "Switch"-premiere, og den nekter jeg å gå glipp av. Men jeg må i stallen, som vanlig.

Kan noen få tak i den personen som fant opp at det skulle være 7 dager i uken, og gi meg adressen, så skal jeg personlig sørge for at han/hun ikke lever ut denne uken.

The world was beautiful

"You say that love goes anywhere
In your darkest time, it's just enough to know it's there
When you go, I'll let you be
But you're killing everything in me

I feel that when I'm old
I'll look at you and know
The world was beautiful"

Get over it.

So the entry was only up for 10 minutes or so. your bad.
and now i dont know what to say.
just gonna go to bed. school tomorrow, you know what that means.
it means even more to me. dont ask.
someone knows by now, but its not that important.
you are, though. and you could be anyone. anything.
dont get smart whith me, cus you dont know how it is anyway.

and while youre trying to get it, im trying to get over it.

Back to basics

Frankrike var [la meg prøve å ikke virke bortskjemt] ikke like morsomt som jeg skulle ønske det hadde vært. Funket det?

DET VAR DRIT KJEDELIG.

Du aner ikke. Jeg er fullstendig klar over at det er forferdelig å si sånt når foreldrene dine tar deg med på en ukes tur til Bordeaux, men jeg kjedet vettet av meg. Joda, det var fint der osv osv, men når man er snart 17 og på ferie med foreldre og lillebror på 13, er det andre steder man heller ville vært. Noen dager var litt underholdende, mens mesteparten sneglet seg avgårde. Og jeg ble for det meste sittende å tenke på hvor ufattelig mye usunn mat jeg spiste til frokost. Knekkebrød til frokost fra nå av.
Men kryss i taket, altså. Jeg spiste ikke mer enn en dessert hver dag. Og noen dager ingen i det hele tatt. Når du spiser to croissanter og en pain chocolat til frokost, så blir det vel det samme uansett? Jeg skjønner ikke hvordan alle klarer å holde seg så tynne der, jeg...

Nok om det... Har forsåvidt ikke noe mer å skrive noe om, heller.
Det var det. Bye bitches.