Jeg blir så utrolig frustrert av at folk ikke skjønner. Mamma skjønner ihvertfall ikke. Det er håpløst. Og nå vil hun at jeg skal gå på skole i utlandet til neste år... Søknadsfristen er nok ute da, så det blir (heldigvis) ikke noe av. Men hun er så jævlig sur hele tiden, alltid er det meg det skal gå utover når noe er galt. Uansett hva som skjer, så er det meg det går utover.
Ifølge henne så kommer jeg til å få sugne karakterer, et skyhøyt fravær osv. Hun sier at jeg aldri jobber med noe som helst, og tror ikke på meg når jeg sier at jeg faktisk gjør en del lekser på skolen. Hun har rett i at jeg ikke jobber så mye hjemme med lekser, men jeg prøver å gjøre dem unna på skolen.
Hun skjønner ikke hvorfor jeg er så sliten når jeg kommer hjem fra skolen. Hvorfor jeg ikke alltid smiler og er glad og har masse å fortelle. Hvorfor jeg ikke føler for å snakke absolutt hele tiden. Jeg blir sliten av skolen. Jeg blir sliten av å ha vondt i hodet hver dag. Av å savne han konstant. Av å måtte forholde meg til så mange mennesker.
Jeg vet at det er mange som har det mye værre enn meg og alt det der, men fortsatt. Det er ikke så jævlig lett å konsentrere seg på skolen når du konstant sitter å tenker på hvor han er på skolen. Jeg tenker på det konstant, jeg vil gjemme meg bort i et hjørne og sitte der for meg selv. Høre på musikk som minner meg om han, se på bilder.. Men samtidig så hater jeg å sitte alene. Jeg trenger mennesker rundt meg på skolen. Jeg trenger folk å snakke og le med. Selv om jeg innimellom bare vil dra hjem og legge meg.
Det er kanskje ikke så lett for mamma å forstå hvorfor jeg nesten hele tiden sitter foran TV'en eller dataen. Jeg er i stallen hver dag etter skolen. Stallen tar alt fra 2-5 timer. Det er ganske slitsomt å måtte dra opp dit hver dag, selv om det er veldig morsomt og sånn. For det er klart jeg er utrolig glad i hesten min, og nå sier hun at hun selger den til høsten. Hva faen skal jeg gjøre da? Jeg trenger å slappe av når jeg kommer hjem om kvelden. Jeg trenger å prate med han på msn. Jeg trenger å leve meg inn i noen andres liv på TV. Glemme alle mine egne problemer. Men mamma forstår det ikke. Hun blir alltid sur, og så starter krangelen om at jeg aldri gjør en dritt, ikke bryr meg om hesten min, ikke gjør lekser osv. igjen.
Alt jeg vil er at hun skal forstå en brøkdel av sånn jeg har det. Ja, jeg får omtrent alt jeg vil ha, jeg får penger når jeg trenger det, jeg har egen hest, jeg får betalt telefon og alt... Men det er én ting som mangler i livet mitt for at alt skal gå opp.
Og den tingen som mangler...
Det er han.
Ifølge henne så kommer jeg til å få sugne karakterer, et skyhøyt fravær osv. Hun sier at jeg aldri jobber med noe som helst, og tror ikke på meg når jeg sier at jeg faktisk gjør en del lekser på skolen. Hun har rett i at jeg ikke jobber så mye hjemme med lekser, men jeg prøver å gjøre dem unna på skolen.
Hun skjønner ikke hvorfor jeg er så sliten når jeg kommer hjem fra skolen. Hvorfor jeg ikke alltid smiler og er glad og har masse å fortelle. Hvorfor jeg ikke føler for å snakke absolutt hele tiden. Jeg blir sliten av skolen. Jeg blir sliten av å ha vondt i hodet hver dag. Av å savne han konstant. Av å måtte forholde meg til så mange mennesker.
Jeg vet at det er mange som har det mye værre enn meg og alt det der, men fortsatt. Det er ikke så jævlig lett å konsentrere seg på skolen når du konstant sitter å tenker på hvor han er på skolen. Jeg tenker på det konstant, jeg vil gjemme meg bort i et hjørne og sitte der for meg selv. Høre på musikk som minner meg om han, se på bilder.. Men samtidig så hater jeg å sitte alene. Jeg trenger mennesker rundt meg på skolen. Jeg trenger folk å snakke og le med. Selv om jeg innimellom bare vil dra hjem og legge meg.
Det er kanskje ikke så lett for mamma å forstå hvorfor jeg nesten hele tiden sitter foran TV'en eller dataen. Jeg er i stallen hver dag etter skolen. Stallen tar alt fra 2-5 timer. Det er ganske slitsomt å måtte dra opp dit hver dag, selv om det er veldig morsomt og sånn. For det er klart jeg er utrolig glad i hesten min, og nå sier hun at hun selger den til høsten. Hva faen skal jeg gjøre da? Jeg trenger å slappe av når jeg kommer hjem om kvelden. Jeg trenger å prate med han på msn. Jeg trenger å leve meg inn i noen andres liv på TV. Glemme alle mine egne problemer. Men mamma forstår det ikke. Hun blir alltid sur, og så starter krangelen om at jeg aldri gjør en dritt, ikke bryr meg om hesten min, ikke gjør lekser osv. igjen.
Alt jeg vil er at hun skal forstå en brøkdel av sånn jeg har det. Ja, jeg får omtrent alt jeg vil ha, jeg får penger når jeg trenger det, jeg har egen hest, jeg får betalt telefon og alt... Men det er én ting som mangler i livet mitt for at alt skal gå opp.
Og den tingen som mangler...
Det er han.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar