Jeg fikk en plutselig trang til å gå ut. Jeg var på kjedelig familieselskap der de 2 på min alder dro ut rett etter middag. Og jeg ble sittende igjen, for jeg kunne ikke bare dra ut når jeg skulle hjem rett etterpå. Der satt jeg... Så utover Oslo (les; de bor ganske høyt oppe.. Like ved Holmenkollen. Så har god utsikt). Jeg tenkte på hvor gøy andre hadde det der ute, imens jeg satt der sammen med foreldrene mine og to gutter på 10 og 12 år.
I tillegg til min plutselige trang for å gå ut, fikk jeg lyst til å blogge. Med en gang. Men det ble jo ikke noe av, før nå. Da jeg satt der og så utover byen tenkte jeg på hvor mange bloggere som var der nede og tenkte helt det samme som meg. Jeg lurte på hva de som jeg leser bloggen til drev med. Alexander for eksempel. Utifra bloggen hans, så han på påskekrim med venner. Jeg ville også gjort det. Jeg vil ut og treffe nye mennesker, treffe noen som ikke kjenner meg fra før. Jeg vil skaffe meg nye bekjentskaper, nye mail-adresser og nye tanker.
... Men det er ikke så lett alltid når de du egentlig skulle ut med er 18, og kommer inn på klubber i Oslo. Jeg har ikke falsk legitimasjon, og den ekte er to år for ung. Jeg vil møte en(flere) villt fremmed(e) person(er), og bare gjøre hva jeg vil. Bare for morro skyld.
Og i morgen, søndag, så er det ihvertfall ingenting å finne på... Stallen selvfølgelig, men den inkluderes liksom uansett. Hva skal jeg gjøre da? Ingen åpne butikker, ingen venner som er hjemme.. Jeg vil ut...
... bare for morro skyld.
lørdag 31. mars 2007
fredag 30. mars 2007
Gamle minner.
I ettermiddag ble jeg rammet av en gamle minner-bølge. Den skyldte over meg og dro meg med ned. Det var som om jeg ble presset ned mot bakken av mange tonn med minner.
Plutselig følte jeg savnet. Jeg forstod ikke hva som skjedde, men det gikk over etter noen minutter. Det var da jeg skulle dra i stallen det skjedde. Jeg kjørte scooteren til stallen, og jeg følte alt og ingenting der jeg kjørte. Tårene trengte seg på, og uansett hvor hardt jeg prøvde å holde dem tilbake, gikk det ikke.
I fullstendig forvirring parkerte jeg scooteren utenfor stallen. Jeg skjønte ikke hva som hadde skjedd. Det var akkurat som om hjernen min hentet opp tanker og følelser jeg tenkte for uker, måneder og år siden. Jeg skjønner virkelig ikke hva som skjedde, men der og da.. alt føltes håpløst. Den samme følelsen jeg hadde da jeg visste at jeg måtte gi slipp på han, var tilbake.
Da jeg red ut på tur, alene, så forsvant det. Alt var tilbake som normalt. Jeg var ganske forvirret, og forstod egentlig ikke helt hva som hadde skjedd...
... Før jeg forstod at følelsene endelig var helt borte.
Plutselig følte jeg savnet. Jeg forstod ikke hva som skjedde, men det gikk over etter noen minutter. Det var da jeg skulle dra i stallen det skjedde. Jeg kjørte scooteren til stallen, og jeg følte alt og ingenting der jeg kjørte. Tårene trengte seg på, og uansett hvor hardt jeg prøvde å holde dem tilbake, gikk det ikke.
I fullstendig forvirring parkerte jeg scooteren utenfor stallen. Jeg skjønte ikke hva som hadde skjedd. Det var akkurat som om hjernen min hentet opp tanker og følelser jeg tenkte for uker, måneder og år siden. Jeg skjønner virkelig ikke hva som skjedde, men der og da.. alt føltes håpløst. Den samme følelsen jeg hadde da jeg visste at jeg måtte gi slipp på han, var tilbake.
Da jeg red ut på tur, alene, så forsvant det. Alt var tilbake som normalt. Jeg var ganske forvirret, og forstod egentlig ikke helt hva som hadde skjedd...
... Før jeg forstod at følelsene endelig var helt borte.
I ettermiddag ble jeg rammet av en gamle minner-bølge. Den skyldte over meg og dro meg med ned. Det var som om jeg ble presset ned mot bakken av mange tonn med minner.
Plutselig følte jeg savnet. Jeg forstod ikke hva som skjedde, men det gikk over etter noen minutter. Det var da jeg skulle dra i stallen det skjedde. Jeg kjørte scooteren til stallen, og jeg følte alt og ingenting der jeg kjørte. Tårene trengte seg på, og uansett hvor hardt jeg prøvde å holde dem tilbake, gikk det ikke.
I fullstendig forvirring parkerte jeg scooteren utenfor stallen. Jeg skjønte ikke hva som hadde skjedd. Det var akkurat som om hjernen min hentet opp tanker og følelser jeg tenkte for uker, måneder og år siden. Jeg skjønner virkelig ikke hva som skjedde, men der og da.. alt føltes håpløst. Den samme følelsen jeg hadde da jeg visste at jeg måtte gi slipp på han, var tilbake.
Da jeg red ut på tur, alene, så forsvant det. Alt var tilbake som normalt. Jeg var ganske forvirret, og forstod egentlig ikke helt hva som hadde skjedd...
... Før jeg forstod at følelsene endelig var helt borte.
Plutselig følte jeg savnet. Jeg forstod ikke hva som skjedde, men det gikk over etter noen minutter. Det var da jeg skulle dra i stallen det skjedde. Jeg kjørte scooteren til stallen, og jeg følte alt og ingenting der jeg kjørte. Tårene trengte seg på, og uansett hvor hardt jeg prøvde å holde dem tilbake, gikk det ikke.
I fullstendig forvirring parkerte jeg scooteren utenfor stallen. Jeg skjønte ikke hva som hadde skjedd. Det var akkurat som om hjernen min hentet opp tanker og følelser jeg tenkte for uker, måneder og år siden. Jeg skjønner virkelig ikke hva som skjedde, men der og da.. alt føltes håpløst. Den samme følelsen jeg hadde da jeg visste at jeg måtte gi slipp på han, var tilbake.
Da jeg red ut på tur, alene, så forsvant det. Alt var tilbake som normalt. Jeg var ganske forvirret, og forstod egentlig ikke helt hva som hadde skjedd...
... Før jeg forstod at følelsene endelig var helt borte.
Kjedsomhetsbloggen.
En liten blogg. En blogg som kommer helt ut i fra det blå. Kjedsomhet.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, men bare å skrive en blogg gjør at jeg føler meg... Bedre?
To norsktimer kan være helt greit. Men nå, etter gymmen, så er det et slit. Jeg har hodepine (big surprise), og det eneste jeg vil er å dra hjem og ha påskeferie!
Diktanalyse kan dra dit peppern gror. Fullstendig unødvendig, kjedelig, treigt og søndyssende. Bloggen holder meg i live. Mørkt klasserom. Sliten etter gymmen. Diktanalyse. De er alle medskyldige i min nokså tomme og overfladiske blogg.
Dessuten så tenkte jeg at når dere er innom, så må dere gi Marion et eple. Da blir hun glad, for hun er veldig glad i epler. La meg forklare... Hvis du ikke allerede har lagt merke til det, så er Marion den svarte hesten som står i margen på høyre side. Hun er en etterligning etter hesten min, det er derfor den er så søt. Gi den et eple... Og skriv kommentarer, for det får jeg rimelig lite av!
Det er en halvtime til påskeferie, og jeg er litt stolt av meg selv som gadd å være i norsken i det hele tatt. Jeg hadde ikke engang fått fravær. Men jeg tar da altså med meg god samvittighet inn i herligheten. Herligheten, i denne sammenheng, er påskeferien.
Jeg skal spise herlige sjokoladeegg med hvit sjokoladekrem inni. Jeg skal drikke kaffe i vårsolen på verandaen. Jeg skal kjøre scooter overalt. Jeg skal ri turer på hesten min. Jeg skal blogge mye. Jeg skal sove mye.. Mye.
Jeg slutter av her, selv om jeg kunne skrevet om alt det andre som skjer rundt meg for øyeblikket. Men jeg slutter snart, og jeg skal lese noen blogger før jeg slutter. Jeg vet ikke enda om det blir en ny blogg i kveld, men det tror jeg kanskje det gjør. Følg med da. Ikke det at jeg skal noe spesiellt...
<3
Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, men bare å skrive en blogg gjør at jeg føler meg... Bedre?
To norsktimer kan være helt greit. Men nå, etter gymmen, så er det et slit. Jeg har hodepine (big surprise), og det eneste jeg vil er å dra hjem og ha påskeferie!
Diktanalyse kan dra dit peppern gror. Fullstendig unødvendig, kjedelig, treigt og søndyssende. Bloggen holder meg i live. Mørkt klasserom. Sliten etter gymmen. Diktanalyse. De er alle medskyldige i min nokså tomme og overfladiske blogg.
Dessuten så tenkte jeg at når dere er innom, så må dere gi Marion et eple. Da blir hun glad, for hun er veldig glad i epler. La meg forklare... Hvis du ikke allerede har lagt merke til det, så er Marion den svarte hesten som står i margen på høyre side. Hun er en etterligning etter hesten min, det er derfor den er så søt. Gi den et eple... Og skriv kommentarer, for det får jeg rimelig lite av!
Det er en halvtime til påskeferie, og jeg er litt stolt av meg selv som gadd å være i norsken i det hele tatt. Jeg hadde ikke engang fått fravær. Men jeg tar da altså med meg god samvittighet inn i herligheten. Herligheten, i denne sammenheng, er påskeferien.
Jeg skal spise herlige sjokoladeegg med hvit sjokoladekrem inni. Jeg skal drikke kaffe i vårsolen på verandaen. Jeg skal kjøre scooter overalt. Jeg skal ri turer på hesten min. Jeg skal blogge mye. Jeg skal sove mye.. Mye.
Jeg slutter av her, selv om jeg kunne skrevet om alt det andre som skjer rundt meg for øyeblikket. Men jeg slutter snart, og jeg skal lese noen blogger før jeg slutter. Jeg vet ikke enda om det blir en ny blogg i kveld, men det tror jeg kanskje det gjør. Følg med da. Ikke det at jeg skal noe spesiellt...
<3
torsdag 29. mars 2007
Kroning på skolen.. =)
Nok en herlig dag. Kort dag (les; spesiellt siden jeg ((og Linn)) dro før halv 12). Scooteren er min beste venn for tiden, og hva skulle jeg gjort uten den..? ... Gått.Det er altså torsdag aka matte på skolen. Matte sa du? *Kremt*. Kan det vi gjorde på skolen i dag kalles matte? La meg se... Msn, facebook, blogthings, musikk, prat, sløving, vandring i gangene... Nei. Jeg har ikke en gang sett en åpen mattebok. Ikke rørt blyanten. Torsdag er en fin dag.
Mads (den geniale) har herved kommet opp med et nytt konsept. Kroner. Små utklippede papir-kroner. Vi (vår lille syklubb/mattegjeng) har fordelt kronene slik;
- Smartkronen- Mads sin. Selvfølgelig. Han får best karakter av oss i matte.
- Skulkekronen- Min. Mads bestemte det. Jeg skulker visst.
- Strykkronen- Heidi sin, fordi hun stryker.
- Søtekronen- Linn sin, fordi hun er søt.
- Sutrekronen- Julie, fordi hun alltid er sur..? Ifølge Mads..
Det var egentlig ikke meningen at alle kronene skulle starte på S da men. Det var sånn det ble. Og nå må vi lage flere kroner. Sexykronen, sløvekronen, sinnakronen, satankronen, surrekronen, slemmekronen, superkronen (den er SÅÅ min!) og... sexkronen!? Eller..?
Snart helg. Snart påske. Snart ferie. Snart Rauland. Snart nullniksvondtihodetogtrøttogikkefungerendeslitenhjerne. Påskeferie er fint det. Og etter ferien, da er det vår på alvor! Da er nesten all snøen borte, det blir varmere og lysere... Og alt blir fint.
Alt er fint. Noe mangler... Selvfølgelig. Men det skal jeg fikse på.
Det er en bit igjen i puslespillet for å gjøre alt komplett. Jeg er fullstendig klar over hva det er, ingen andre vet det enda. Og det skal heller ingen vite. La meg tenke.. Samme hva andre vet eller ikke. Dette er en generell ting som mangler, som jeg snart er nødt til å finne. Det har gått for lang tid, og nå er det nok... Selv om jeg klarer meg uten. En stund til iallefall...
Vi får se...
- Smartkronen- Mads sin. Selvfølgelig. Han får best karakter av oss i matte.
- Skulkekronen- Min. Mads bestemte det. Jeg skulker visst.
- Strykkronen- Heidi sin, fordi hun stryker.
- Søtekronen- Linn sin, fordi hun er søt.
- Sutrekronen- Julie, fordi hun alltid er sur..? Ifølge Mads..
Det var egentlig ikke meningen at alle kronene skulle starte på S da men. Det var sånn det ble. Og nå må vi lage flere kroner. Sexykronen, sløvekronen, sinnakronen, satankronen, surrekronen, slemmekronen, superkronen (den er SÅÅ min!) og... sexkronen!? Eller..?
Snart helg. Snart påske. Snart ferie. Snart Rauland. Snart nullniksvondtihodetogtrøttogikkefungerendeslitenhjerne. Påskeferie er fint det. Og etter ferien, da er det vår på alvor! Da er nesten all snøen borte, det blir varmere og lysere... Og alt blir fint.
Alt er fint. Noe mangler... Selvfølgelig. Men det skal jeg fikse på.
Det er en bit igjen i puslespillet for å gjøre alt komplett. Jeg er fullstendig klar over hva det er, ingen andre vet det enda. Og det skal heller ingen vite. La meg tenke.. Samme hva andre vet eller ikke. Dette er en generell ting som mangler, som jeg snart er nødt til å finne. Det har gått for lang tid, og nå er det nok... Selv om jeg klarer meg uten. En stund til iallefall...
Vi får se...
onsdag 28. mars 2007
Alt er som før.
Det er var den dagen alt var tilbakestilt. Det var ikke lenger de samme følelsene som herjet, ikke de samme personene i sentrum, ikke de samme hendelsene.
Alt var som før. Om ikke bedre.
Alt var som før. Om ikke bedre.
Long time, no see..
Har ikke blogget på noe som føles som en evighet. Jeg beklager. Men alle arbeids/grave/bygge mennene som arbeider med å legge fortau oppe på veien ved meg er glad i å ødelegge min dyrebare internettforbindelse. Jeg mistet forbindelsen fredag ettermiddag, og etter det har jeg hatt mye rare tanker surrende rundt i hodet. Trolig grunnet bloggsavn.
Ojoj. Mye har skjedd og greier. Sist jeg blogget var... Lamegtenke. Torsdag formiddag. Og ja. Mye nytt har skjedd. La meg oppsummere;
- torsdag kveld = Prison Break tilbake <3
- fredag = skoleee... og internettforbindelsen forsvant hjemme.
- lørdag = henten min fantastiskflotteunderbare Peugeot Vivacity <3 (Scooteren min..) Kjørte masse rundt. Plaget trolig livet av naboene.
- søndag = kjørte enda mer scooter... forvillet meg ut på en forkjørsvei med fartsgrense på 50. Det gikk fint. For jeg kjørte i 60. Så på One Tree Hill og mamma kom hjem fra London.
Jeg har heller ikke fortalt om fredagen @ Siv. Oioi. Skumle saker. The Texas Chainsaw Massacre. MegSivBenedikteStianEirik. En merkelig sammensetning av underlige mennesker. Men denne gangen gikk så mye bedre enn den forrige. Takk Gud. Det ble ikke like trist / rart som forrige gang. Alt gikk helt fint. Ingen innpåslitne misunnelige følelser. Ingen tårer i øyekroken eller nedover kinnet. Ingen hodepine. Ingenting. Bare en fin følelse av... Si det. Jeg tror det er lettelse og glede blandet med den deilige, varme vårfølelsen. Livet fungerer. Puslespillbitene passer inn i hverandre og danner et helt bilde. Det er ikke lenger biter som mangler. Selv om noen av brikkene er litt slitt i kantene, så har jeg endelig klart å sette dem på plass. Det er en veldig fin følelse.
Jeg blir bombadert av facebook-friend requests, mail og spørsmål om hvor jeg har vært. Det viser seg at 4-5 dager uten Internett får folk til å lure på hvor jeg er. Det er koselig. Jeg fikk til og med melding av Stian i dag morges. Han lurte på hvor jeg var blitt av siden jeg ikke hadde vært på msn. Jeg ble glad (og nokså overrasket) da jeg fikk den meldingen. Han er søt =)
Mads skremte meg i går. Han kom nærmest løpende inn i klasserommet, og jeg la ikke merke til han før ansikten hans var 10 cm unna mitt. "Jeg er nominert på Sonitus!!!!!!!". De fleste i klassen snudde seg.. Gratulerer Mads, det var en veldig fin blogg <3
Og til Alexander, jeg er stolt av deg som endelig kom ut. Det var utrolig tøft gjort =D
Karakterer jeg har fått i det siste; 6 på franskfremføring, 5/6 på norsk kåseri, 5- på engelskfremføring. Ikke fornøyd med den siste der men.. Engelsklæreren er mildt sagt.. Uææh.
Shit =O Julie leser bloggen min. Ikke Julie T. Men Julie H.
Gotta' go ... Peace & Love <3
torsdag 22. mars 2007
6 interresante ting om meg!
"Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon."
Dette så da spennende ut =) Vet ikke riktig hvor mye spennende det er å skrive om meg for tiden da, men... Siden jeg allerede sitter her og skriver, og ikke har tenkt meg på skolen i dag. *Kremt* matteprøve. Jeg har faktisk legetime da... Uansett. Jeg har mye skriving foran meg, ettersom jeg både skal skrive denne bloggen OG et essay til norsken i morgen. Jeg starter nå.
1. Jeg har meldt meg på Idol 2007! Trodde aldri jeg skulle tørre, men jeg overrasket meg selv da jeg skjønte at jeg faktisk hadde nerver til å gjøre det.
2. Jeg hater slengbukser. Er det noe du ALDRI kommer til å se meg i, så er det det. Det er stygt og rett og slett meeeget smakløst. Dette hatet grunnes muligens egne opplevelser med de ondskapsfulle slengbuksene.
3. Jeg har dårlig selvdisiplin. Eksempel: nå skulle jeg vært på skolen og hatt matteprøve. Jeg skulle egentlig ha skrevet essayet til norsken FØR jeg begynte på denne bloggen.
4. Jeg vet fortsatt ikke om følelsene mine for han er borte. Jeg har en viss anelse om at de er blitt svakere (det har de faktisk blitt), men hvordan det blir å se han sammen med en annen, det vet jeg ikke hvordan jeg takler... Enda.
5. Jeg snakker i søvne. Noe jeg ikke er så alt for fornøyd med, for å si det sånn.
6. Jeg jukser. Beklager å måtte si det, men jukser på mye rart. Ikke alt, men mye. (Les: jeg jukser der det er nødvendig! Det er for mitt eget, og for andres beste).
Sånn. Meget interresant. Beklager for dårlig blogging i det siste, men har bare ikke orket å skrive. Og nå som PCen jeg har på rommet mitt har black-out, så får jeg ta til takke med PCen på broren min sitt rom. Skjermen er så stor her. Må snu på hodet for å se fra en side til den andre på skjermen. Men ellers så fungerer det fint =)
Jeg sender videre (Alexander, Ann-Kristin, Julie og Mads (hvis dere ikke allerede skriver fra Maren sin), og ja.. Vet ikke fler =P).
Nå skal jeg skrive norsk essay... Blir vel ikke så vanskelig. Hva annet skal jeg gjøre?
<33
Dette så da spennende ut =) Vet ikke riktig hvor mye spennende det er å skrive om meg for tiden da, men... Siden jeg allerede sitter her og skriver, og ikke har tenkt meg på skolen i dag. *Kremt* matteprøve. Jeg har faktisk legetime da... Uansett. Jeg har mye skriving foran meg, ettersom jeg både skal skrive denne bloggen OG et essay til norsken i morgen. Jeg starter nå.
1. Jeg har meldt meg på Idol 2007! Trodde aldri jeg skulle tørre, men jeg overrasket meg selv da jeg skjønte at jeg faktisk hadde nerver til å gjøre det.
2. Jeg hater slengbukser. Er det noe du ALDRI kommer til å se meg i, så er det det. Det er stygt og rett og slett meeeget smakløst. Dette hatet grunnes muligens egne opplevelser med de ondskapsfulle slengbuksene.
3. Jeg har dårlig selvdisiplin. Eksempel: nå skulle jeg vært på skolen og hatt matteprøve. Jeg skulle egentlig ha skrevet essayet til norsken FØR jeg begynte på denne bloggen.
4. Jeg vet fortsatt ikke om følelsene mine for han er borte. Jeg har en viss anelse om at de er blitt svakere (det har de faktisk blitt), men hvordan det blir å se han sammen med en annen, det vet jeg ikke hvordan jeg takler... Enda.
5. Jeg snakker i søvne. Noe jeg ikke er så alt for fornøyd med, for å si det sånn.
6. Jeg jukser. Beklager å måtte si det, men jukser på mye rart. Ikke alt, men mye. (Les: jeg jukser der det er nødvendig! Det er for mitt eget, og for andres beste).
Sånn. Meget interresant. Beklager for dårlig blogging i det siste, men har bare ikke orket å skrive. Og nå som PCen jeg har på rommet mitt har black-out, så får jeg ta til takke med PCen på broren min sitt rom. Skjermen er så stor her. Må snu på hodet for å se fra en side til den andre på skjermen. Men ellers så fungerer det fint =)
Jeg sender videre (Alexander, Ann-Kristin, Julie og Mads (hvis dere ikke allerede skriver fra Maren sin), og ja.. Vet ikke fler =P).
Nå skal jeg skrive norsk essay... Blir vel ikke så vanskelig. Hva annet skal jeg gjøre?
<33
tirsdag 20. mars 2007
mandag 19. mars 2007
Fransk hore...
Jeg gleder meg til sommerferien! På bildet ser du Oxford =) Det er dit jeg skal på språkreise de 3 første ukene av sommerferien!
Det blir så deilig! Og nåå.. Skal jeg overtale Stian til å være med. Han sa han var litt interresert, selv om det er kvarten samtidig... Jeg må få han med! Det hadde vært utrolig gøy! Men no offence, altså Anka... Det blir kult uansett!
Det skjedde mye rart på skolen i dag.. 3 eller fler flaue opplevelser. 2 av dem var sammen med Mads, og begge inkluderte han. Den 3 var i fransktimen... Jeg kom til skade av å skrive FRANSK HORE over hele den ene siden i boken imens læreren stod bak meg. Jeg er et offer av kjedsomhet i fransktimene. Men omg. Jeg fikk 6'er på fremføringen min i fransk da! *Stolt* <3
Naturfagsprøven, derimot. Vil jeg egentlig ikke vite hvordan gikk... Dåååårliiiig.. x)
Hodet mitt er tomt. Noe det egentlig har vært i hele dag. Så her slutter jeg av.
Peace & Love <33
søndag 18. mars 2007
How To Save A Life <33
Da var helgen over. Nesten ihvertfall. Det har da vært en helt grei helg. Søndagen var finest... Altså, har egentlig ikke bedrevet noe spesiellt.. Var på stevne i dag. Finalen av vintercup i sprang '07 <3 Hesten var fin og greier ;) Det har vært en laaang dag. Var tilbake fra stevnet før 10... En stund før jeg vanligvis ville stått opp.
Jeg skulle egentlig ha øvd til naturfagsprøven jeg har i morgen hele helgen, meeen. Jeg klarer ikke å konsentrere meg. Jeg sluntrer unna. Lyver for meg selv. Men *kremt* fikk øvd en del... Ikke det at det hjalp så alt for mye på selvfølelsen. Hodepinen hjelper ikke noe særlig den heller. Den er en av mine værste fiender for tiden... Kommer og går når den vil, ikke når det passer meg. Vent, det passer aldri å ha hodepine. Jeg hater hodepine. Det gjør vondt, og det gjør alt så mye vanskeligere å utføre!
Jeg har kjøpt scooter!! Oh joy! Den bærer det fantastiske og lovende navnet Peugeot Vivacity <3 Den er, som du ser på bildet, veldig søøt<3 Haha.. I den grad scootere kan være søte da... Men ihvertfall, jeg liker den. Og jeg skal hente den en eller annen gang neste uke. For jeg har jo ikke lappen helt enda..
Men gud som jeg gleder meg til å kjøre den =D
Enda en uke med skole står for tur. Prøver, innleveringer, lekser og mas... Jeg begynner å bli mektig skolelei... Men jeg tror det forbedrer seg når jeg får scooter, og slipper all gåingen.. ;) Håper iallefall på det..
Det virker som om ting jeg går og tenker mye på bare plutselig dukker opp! Jeg har lett etter en spesiell sang i en evighet! Og i et glimt av et millisekund da jeg switchet innom MTV i går kveld, der var den!!! DEN sangen! Intervju med artisten som har den! The Fray <33 Sangen heter How To Save A Life.. Og ja.. Jeg veeet den er gammel. Men jeg har flaks!
Ingenting minner meg om han lenger. Eller, det gjør det jo, men ikke på samme måte. Alle følelsene, virker det som, er borte. Når han nå og da dukker opp, så er det ingen triste tilbakeblikk og minner. Det er fremtiden som plutselig dukker opp. Erstattet med den vel så triste fortiden med han... Ikke så trist, men du tar poenget!
Jeg trodde det ville være vanskeligere å kvitte seg med følelsene... Det var hardt i starten, men det gikk utrolig nok rimelig fort over. Og nå... Alt er bedre!
Det var det. Søndagens blogg.. Jeg har hodepine, til tross for 2 Ibux! Nå skal jeg gå å drikke te eller noe. Men først må jeg bestille språkreisen. Krevende greier det der..
Peace & Love <33
Jeg skulle egentlig ha øvd til naturfagsprøven jeg har i morgen hele helgen, meeen. Jeg klarer ikke å konsentrere meg. Jeg sluntrer unna. Lyver for meg selv. Men *kremt* fikk øvd en del... Ikke det at det hjalp så alt for mye på selvfølelsen. Hodepinen hjelper ikke noe særlig den heller. Den er en av mine værste fiender for tiden... Kommer og går når den vil, ikke når det passer meg. Vent, det passer aldri å ha hodepine. Jeg hater hodepine. Det gjør vondt, og det gjør alt så mye vanskeligere å utføre!
Jeg har kjøpt scooter!! Oh joy! Den bærer det fantastiske og lovende navnet Peugeot Vivacity <3 Den er, som du ser på bildet, veldig søøt<3 Haha.. I den grad scootere kan være søte da... Men ihvertfall, jeg liker den. Og jeg skal hente den en eller annen gang neste uke. For jeg har jo ikke lappen helt enda..
Men gud som jeg gleder meg til å kjøre den =D
Enda en uke med skole står for tur. Prøver, innleveringer, lekser og mas... Jeg begynner å bli mektig skolelei... Men jeg tror det forbedrer seg når jeg får scooter, og slipper all gåingen.. ;) Håper iallefall på det..
Det virker som om ting jeg går og tenker mye på bare plutselig dukker opp! Jeg har lett etter en spesiell sang i en evighet! Og i et glimt av et millisekund da jeg switchet innom MTV i går kveld, der var den!!! DEN sangen! Intervju med artisten som har den! The Fray <33 Sangen heter How To Save A Life.. Og ja.. Jeg veeet den er gammel. Men jeg har flaks!
Ingenting minner meg om han lenger. Eller, det gjør det jo, men ikke på samme måte. Alle følelsene, virker det som, er borte. Når han nå og da dukker opp, så er det ingen triste tilbakeblikk og minner. Det er fremtiden som plutselig dukker opp. Erstattet med den vel så triste fortiden med han... Ikke så trist, men du tar poenget!
Jeg trodde det ville være vanskeligere å kvitte seg med følelsene... Det var hardt i starten, men det gikk utrolig nok rimelig fort over. Og nå... Alt er bedre!
Det var det. Søndagens blogg.. Jeg har hodepine, til tross for 2 Ibux! Nå skal jeg gå å drikke te eller noe. Men først må jeg bestille språkreisen. Krevende greier det der..
Peace & Love <33
fredag 16. mars 2007
Another week gone..
Enda en skoleuke er over. Denne uken vel så stappet full av både glede og sorg. La meg oppsummere;- Mandag: stress, savn, hodepine, lekser
- Tirsdag: hodepine, stress, lekser, TV
- Onsdag: fremføringer, lekser, hodepine, LOST
- Torsdag: matte-stress, scooter, kaffe
- Fredag: gym, støl, hodepine, nakkevondt
Jeg merker at den listen muligens ble litt negativ. Så da oppsummerer jeg det positive og.
... Kommet over han (kanskje!?), gode venner, scooter-kjøring, ferdig med fremføringer, bra musikk, vårfølelse, latter og smil. Jeg har egentlig kost meg denne uken... Til tross for kostant hodepine.. =/ Jeg vet ikke hvorfor jeg har det..
Jeg føler jeg har snakket for lite denne uken.. Har ikke fått sagt alt jeg vil, til dem jeg vil. Det skal jeg heller ikke gjøre, for da blir folk såret.. Men sånn... Jeg har ikke pratet så mye med Anka og alle de andre lunsj-venninnene. Ingrid har nesten ikke vært på skolen.. Og jaa.. Har klart meg greit da. For har pratet ganske mye med Stian.. Og Siv <3
Oxford =) Anka!? Hvis du leser. Hvorfor er du ikke på msn. Skulle ikke vi bestille i dag, da? =P Hehe.. Imorgen må det vel bli. Og imorgen, blir en stressende dag. Og en fin dag. For jeg skal kjøpe scooter <33 Jeg er friii! Etter alle disse årene med kjedelig og lange gåturer til og fra skolen, venting på folk jeg skulle sitte på med, time på time i bilen med mamma og pappa. All den tiden. Skal nå brukes på scooter <3 Det kommer til å bli, helt seriøst, noe av det beste som har hendt meg!
Ingen venner mistet denne uken. Heller ingen nye, såvidt jeg kan komme på.. Husker jeg dem ikke, så er de kanskje ikke venner heller... :P Joda.. Venn og venn, da.. Men! Jeg har fått dilla på 2 nye band; Fall Out Boy (likt en stund da xP) og Jimmy Eat World...
... Og ja.. Jeg er One Tree Hill addicted x) <33
torsdag 15. mars 2007
Vårstemning <3
Vårstemning <3
Idag var det på med solbrillene som jeg fant nederst i en eske med sminke og tingtang. På med tøyskoene fra Lacoste og tynn joggebukse. Det var utrolig deilig å gå på den tørre asfalten til skolen. Og i tillegg har jeg kjørt scooter! Riktignok inne i et parkeringshus, men det var en utrolig befriende følelse!
Det var meg. Og tre 10-klassegutter fra den gamle skolen min. De var overraskende hyggelige. Og veldig flinke til å velte alle kjeglene da vi kjørte slalom. Jeg veltet ingen, og overrasket meg selv ganske kraftig. Jeg trodde jeg skulle få problemer på et motorkjøretøy, men det gikk fint!
Nå er det ikke mye som gjenstår før jeg kan kjøre scooter til skolen! Må ha den laaange kjøretimen fra 10-18 en dag, og så er det bare teoriprøven som gjenstår... Så er jeg fri! Det blir deilig å cruise rundt, hvor jeg vil, på tørr asfalt. Kunne bestemme hvor jeg selv vil. Jeg kan dra hvor jeg vil, når jeg vil. Uavhengig av alle andre!
Jeg gleder meg til tørr asfalt. Varme dager. Sol og blå himmel. Fuglekvitter. Lange dager og varme netter. Sommerferie. Fester. Gutter. Is. Bading. Båtturer. Oxford med Anka. Scooter <3.
Åååhh. Det skal bli den beste sommeren noensinne!
Så. På lørdag skal jeg kjøpe scooter <33 Så skal jeg cruise hele helgen. Ulovlig riktignok. Bare rundt i nabolaget da.. Og kanskje. Til skolen på mandag. =/ Hvis jeg tør, da.. Får jo ikke førerkortet før det. Spørs hva mamma & pappa sier.. :P
Nå går jeg og legger meg.. Snart. Må få sendt noen sanger over msn først. Såå...
Sweet Dreams <333
Idag var det på med solbrillene som jeg fant nederst i en eske med sminke og tingtang. På med tøyskoene fra Lacoste og tynn joggebukse. Det var utrolig deilig å gå på den tørre asfalten til skolen. Og i tillegg har jeg kjørt scooter! Riktignok inne i et parkeringshus, men det var en utrolig befriende følelse!
Det var meg. Og tre 10-klassegutter fra den gamle skolen min. De var overraskende hyggelige. Og veldig flinke til å velte alle kjeglene da vi kjørte slalom. Jeg veltet ingen, og overrasket meg selv ganske kraftig. Jeg trodde jeg skulle få problemer på et motorkjøretøy, men det gikk fint!
Nå er det ikke mye som gjenstår før jeg kan kjøre scooter til skolen! Må ha den laaange kjøretimen fra 10-18 en dag, og så er det bare teoriprøven som gjenstår... Så er jeg fri! Det blir deilig å cruise rundt, hvor jeg vil, på tørr asfalt. Kunne bestemme hvor jeg selv vil. Jeg kan dra hvor jeg vil, når jeg vil. Uavhengig av alle andre!
Jeg gleder meg til tørr asfalt. Varme dager. Sol og blå himmel. Fuglekvitter. Lange dager og varme netter. Sommerferie. Fester. Gutter. Is. Bading. Båtturer. Oxford med Anka. Scooter <3.
Åååhh. Det skal bli den beste sommeren noensinne!
Så. På lørdag skal jeg kjøpe scooter <33 Så skal jeg cruise hele helgen. Ulovlig riktignok. Bare rundt i nabolaget da.. Og kanskje. Til skolen på mandag. =/ Hvis jeg tør, da.. Får jo ikke førerkortet før det. Spørs hva mamma & pappa sier.. :P
Nå går jeg og legger meg.. Snart. Må få sendt noen sanger over msn først. Såå...
Sweet Dreams <333
onsdag 14. mars 2007
Reisen er destinasjonen...
"Veien er lang. Og når alt kommer til alt, så er det reisen som er destinasjonen".
Det stemmer. Noen ganger virker det som om alt som er viktig skjer der og da. Andre ganger vil du ut av nåtiden, og enten frem eller tilbake i tid.
Jeg vil tilbake for å endre på ting, og jeg vil frem i tid for å kunne forutse hva som vil skje i fremtiden. Det hadde vært fint å kunne...
Nå vil jeg egentlig ha det sånn som jeg har det. Jeg har det fint. Men jeg kunne gått tilbake et par år... For å endre på ting jeg angrer på, og som jeg skulle ønske jeg gjorde annerledes. Jeg kunne ha endret mye på livet mitt ved bare å gå 1 eller 2 år tilbake i livet mitt. Jeg kunne hatt ... en kjæreste?
Jeg kunne hatt helt andre venner.. Vært i et helt annet miljø. Men det tror jeg ikke at jeg vil. Jeg tror delvis på skjebnen. Akkurat som i LOST. Jeg tror at alt er forhåndsbestemt. Jeg tror også på tilfeldigheter, flaks og uflaks.
Tenk på alt man opplever i livet, da... Alle personene, reisene, samtalene, bildene, opplevelsene, stedene og alt man lærer. Jeg blir litt filosofisk nå, jeg. Jeg syns det er rart å tenke på at når du er død. Så skjer det ikke noe. Du bare ligger der liksom. Jeg får egentlig panikk av å tenke på det... Wow. Dette ble for skummelt.
Poenget er... Jeg tror det skjer noe etter livet. Det er jo litt kjipt å ikke få bruk for all kunnskapen og sånn, da.. Det er ihvertfall sånn jeg tenker. Men nå har ikke jeg tenkt til å dø med det første heller da... Så det.
Nå lokker et varmt bad, en kopp kaffe og en varm dyne. Jeg skal kose meg med Ugly Betty og LOST.
... Nei, faen. Jeg har mattefremføring. I MORGEN! Jeg vet ikke hva jeg skal prate om. Men.. Rikke har jo ikke sendt mail enda, så jeg skylder på henne, stakkars.
Som Sondre sa under engelsk fremføring om wildlife i Australia i dag;
"Hello! I am a hunter. My favourite animal to hunt is the Emo (les: han skulle vel egentlig ha sagt fuglen Emu..). The Emo's defend themselves by kicking".
Jeg har aldri ledd så mye i hele mitt liv x)
Peace & Love <33
Det stemmer. Noen ganger virker det som om alt som er viktig skjer der og da. Andre ganger vil du ut av nåtiden, og enten frem eller tilbake i tid.
Jeg vil tilbake for å endre på ting, og jeg vil frem i tid for å kunne forutse hva som vil skje i fremtiden. Det hadde vært fint å kunne...
Nå vil jeg egentlig ha det sånn som jeg har det. Jeg har det fint. Men jeg kunne gått tilbake et par år... For å endre på ting jeg angrer på, og som jeg skulle ønske jeg gjorde annerledes. Jeg kunne ha endret mye på livet mitt ved bare å gå 1 eller 2 år tilbake i livet mitt. Jeg kunne hatt ... en kjæreste?
Jeg kunne hatt helt andre venner.. Vært i et helt annet miljø. Men det tror jeg ikke at jeg vil. Jeg tror delvis på skjebnen. Akkurat som i LOST. Jeg tror at alt er forhåndsbestemt. Jeg tror også på tilfeldigheter, flaks og uflaks.
Tenk på alt man opplever i livet, da... Alle personene, reisene, samtalene, bildene, opplevelsene, stedene og alt man lærer. Jeg blir litt filosofisk nå, jeg. Jeg syns det er rart å tenke på at når du er død. Så skjer det ikke noe. Du bare ligger der liksom. Jeg får egentlig panikk av å tenke på det... Wow. Dette ble for skummelt.
Poenget er... Jeg tror det skjer noe etter livet. Det er jo litt kjipt å ikke få bruk for all kunnskapen og sånn, da.. Det er ihvertfall sånn jeg tenker. Men nå har ikke jeg tenkt til å dø med det første heller da... Så det.
Nå lokker et varmt bad, en kopp kaffe og en varm dyne. Jeg skal kose meg med Ugly Betty og LOST.
... Nei, faen. Jeg har mattefremføring. I MORGEN! Jeg vet ikke hva jeg skal prate om. Men.. Rikke har jo ikke sendt mail enda, så jeg skylder på henne, stakkars.
Som Sondre sa under engelsk fremføring om wildlife i Australia i dag;
"Hello! I am a hunter. My favourite animal to hunt is the Emo (les: han skulle vel egentlig ha sagt fuglen Emu..). The Emo's defend themselves by kicking".
Jeg har aldri ledd så mye i hele mitt liv x)
Peace & Love <33
tirsdag 13. mars 2007
Tomt hode =)
I dag vet jeg ikke hva jeg skal blogge om... Jeg er glad! Jeg hører på fin musikk, jeg prater med Stian og Anka. Jeg skal se på dansefeber, og Frustrerte Fruer. Jeg har gjort nesten alle leksene.
Jeg skal til Oxford i sommer med anka! Språkreise ;) Og så skal jeg kaaaanskje på hyttetur med masse folk! Uten foreldre til og med. Kanskje! :P
Jeg.. som sagt, vet ikke helt hva jeg skal blogge om. Jeg liker å ikke ha noe problemer for tiden..
Det føles bra å slippe alle følelsene. Jeg føler at jeg har gått videre. Og kommet et steg fremover!
Så nå... avslutter jeg dagens blogg =) Peace & Love <33
Jeg skal til Oxford i sommer med anka! Språkreise ;) Og så skal jeg kaaaanskje på hyttetur med masse folk! Uten foreldre til og med. Kanskje! :P
Jeg.. som sagt, vet ikke helt hva jeg skal blogge om. Jeg liker å ikke ha noe problemer for tiden..
Det føles bra å slippe alle følelsene. Jeg føler at jeg har gått videre. Og kommet et steg fremover!
Så nå... avslutter jeg dagens blogg =) Peace & Love <33
mandag 12. mars 2007
Stress = hodepine
Jeg føler ikke den samme kilende og lengtende følelsen. Jeg tenker på andre ting, og jeg gjør andre ting enn å tenke på han.
Så han i gangen i dag.. Og jeg følte egentlig ikke noe spessielt. Og det føles både bra, og litt kjipt. Siden det har vært en såpass stor del av livet mitt.. Og nå er det bare borte..
Men jeg skal absolutt ikke klage på at det går over! For det er klart at det er det beste for meg. Men det er en bit av meg som mangler alikevel. Den plassen han fyllte ut i hjertet mitt. Jeg håper den plassen kan bli erstattet av en annen. Og det litt fort x)
Vi fikk en oppgave om å finne en blogg på nettet i norsktimen i dag. Jeg satt sammen med Erik og Bjørn. De mobbet bloggere, og sa de var emo alle sammen :P Jeg er da ikke emo! Ikke har jeg kutt oppover armene, jeg går nesten aldri i svarte klær, og jaa... Jeg er ikke emo!! Så da vet dere det.. =P
Ellers så har jeg hatt vondt i hodet, noe jeg alltid har. Det er for mye stress... Alt for mange innleveringer, prøver, lekser og prosjekter på én uke! De hadde ikke trengt å presse alt inn på 5 dager da.. Men jeg går ut ifra at lærere generelt bare er så dumme.. Hah.
Oi shit. Det stemmer det. Jeg har franskprosjekt som skal leveres/fremføres på onsdag. Og har jeg begynt å skrive? Niks... Gud, jeg er virkelig smart og effektiv når det gjelder planlegging av lekser.. Men det blir gjort. En eller annen gang x)
Det var alt fra meg i dag. Nå skal jeg gå å bade... :) Gjøre meg klar for sengen skal jeg og. For jeg trenger søøøøvn! Så. Sov godt & drøm søtt. <33
Så han i gangen i dag.. Og jeg følte egentlig ikke noe spessielt. Og det føles både bra, og litt kjipt. Siden det har vært en såpass stor del av livet mitt.. Og nå er det bare borte..
Men jeg skal absolutt ikke klage på at det går over! For det er klart at det er det beste for meg. Men det er en bit av meg som mangler alikevel. Den plassen han fyllte ut i hjertet mitt. Jeg håper den plassen kan bli erstattet av en annen. Og det litt fort x)
Vi fikk en oppgave om å finne en blogg på nettet i norsktimen i dag. Jeg satt sammen med Erik og Bjørn. De mobbet bloggere, og sa de var emo alle sammen :P Jeg er da ikke emo! Ikke har jeg kutt oppover armene, jeg går nesten aldri i svarte klær, og jaa... Jeg er ikke emo!! Så da vet dere det.. =P
Ellers så har jeg hatt vondt i hodet, noe jeg alltid har. Det er for mye stress... Alt for mange innleveringer, prøver, lekser og prosjekter på én uke! De hadde ikke trengt å presse alt inn på 5 dager da.. Men jeg går ut ifra at lærere generelt bare er så dumme.. Hah.
Oi shit. Det stemmer det. Jeg har franskprosjekt som skal leveres/fremføres på onsdag. Og har jeg begynt å skrive? Niks... Gud, jeg er virkelig smart og effektiv når det gjelder planlegging av lekser.. Men det blir gjort. En eller annen gang x)
Det var alt fra meg i dag. Nå skal jeg gå å bade... :) Gjøre meg klar for sengen skal jeg og. For jeg trenger søøøøvn! Så. Sov godt & drøm søtt. <33
søndag 11. mars 2007
The day after...
Nevnte jeg at han og Benedikte er sammen?
Jeg føler meg ikke så ille, og det får meg til å lure. Jeg klarer å le av gårsdagens hendelser. Jeg kan smile når jeg tenker på det. Jeg spurte Benny om han var flink til å kysse. Og svaret var; ja, veldig! Og jeg lo.. Av meg selv. Og av Benedikte. Og av han.
Jeg lo av oss. Hvorfor vet jeg ikke.
For øyeblikket prater jeg med han på msn. Han har navnet hennes i nicket. Og jeg kjenner ikke lenger den følelsen som jeg hadde før. Det er rart. Han har til og med bilde av henne på msn. Og jeg kan ikke kjenne noe lenger. Det er ikke den samme følelsen som kniper seg fast i hjertet hver gang han logger seg på, eller sier noe. Det føles rett og slett tomt. Men tomt på en god måte =)
Jeg har en "kom deg over han" oppskrift til dere;
- Spill gammel, glad og barnslig musikk (ex. Hanson, Hillary Duff, Aaron Carter)
- Snakk med de gode vennene dine
- Le av hva som har skjedd
- Dans rundt i huset som en og annen galing :P
- Skru opp volumet på maks! Og syng!
- Gråt ut alle tårene du har, og så tenk positivt!
- Gjør noe hele tiden, ikke sitt stille!
Det har hjulpet meg =) I stallen i dag, så gikk alt veldig bra. For en gangs skyld oppførte hesten seg fint og.. Hehe.. :P
Alt er mye bedre. Jeg føler ikke den samme kjedelige følelsen lenger. Vi er venner, og det er nok.. =) <3
lørdag 10. mars 2007
Oh Happy Day...
Bloggpost nummer 50 blir ingen spesiellt morsom post å skrive.
Jeg vet ikke engang hva jeg skal si, eller hvordan jeg skal beskrive det som skjedde i går.
Jeg er helt tom. Klarer ikke skrive noe. Jeg skjelver selv med varmeovnen på, jeg biter tennene hardt sammen uten å tenke over det, jeg fryser på fingrene, og hodet dunker. Jeg prater med venner på msn. Hva skulle jeg gjort uten dem? Det mener jeg virkelig. De støtter, og hjelper meg til å komme over han. Så... Jeg får vel fortelle hva som skjedde i går..
Nei.. Jeg klarer virkelig ikke skrive noe. Jeg har for mye tanker og følelser inni meg til å kunne skrive ned noe av det. Jeg skal prøve.
Jeg var så glad da jeg sendte meldinger med han og pakket på fredag ettermiddag. Så glad har jeg ikke vært på en stund. Dette fortsatte da jeg kom til Siv, men jeg ble litt mindre glad da Benedikte kom. Ikke fordi jeg har noe imot henne, men fordi jeg vet han liker henne. Hun ser for perfekt ut. Alltid. Guttene kom litt senere. Altså; han, Eirik og Mats. Det var veldig koselig i starten, men jeg merket at han var veldig på Benedikte... Men jeg prøvde å overse det.
Da vi spiste pizza hadde vi det veldig hyggelig og morsomt, men det var først da vi gikk ned for å spille singstar jeg begynte å bli litt bekymret. Hverken han eller Benny sang. De satt bare å pratet med hverandre... Og værre skulle det bli. Da vi satt på The Grudge rundt kl. 11-12 så satt alle sammen oppi sengen til Siv. Under én dyne. Og tror du ikke selvfølgelig han sitter å holder henne i hånden. Kiler henne oppover armene. Jeg satt nederst i fotenden, og gikk etterhvert rimelig lei av hverken å klare å følge med å filmen, eller la være å se på han. Det var tydelig allerede da at han ikke brydde seg det minste grann om at jeg var der...
Jeg ble sur, og satt meg foran PC'en sammen med Mats. Han var veldig hyggelig, til tross for sin litt misforståtte punker-klesstil.. Jeg syns han er kul =) Men tilbake til poenget. Vi så The Grudge ferdig. Da frøs jeg som bare søren siden vi hadde vinduet oppe. Jeg satt meg i stolen ved siden av sengen der de satt. Vi satt på den minst skumle filmen vi fant, Lizzie Macguire, stjerne for en dag. Jeg gikk for å hente en genser, og da jeg kom tilbake hadde de (han og Benny) lagt seg ned under dynen. De hadde ansiktene mindre enn 10 cm. fra hverandre og hun koste med håret hans. De holdt hverandre i hendene imens de så på filmen. Rommet til Siv var helt mørkt, og da musikken på filmen begynte å gå, klarte jeg ikke holde tårene tilbake.
Da halve filmen var gått, var Siv sovnet, Mads var dratt hjem, og han og Benny lå enda nærmere hverandre. Jeg satt i stolen ved siden av dem. Tårene bare strømmet på...
Da denne filmen var slutt og, så sov vi nesten alle sammen. Siv våknet, og maste på at han og Eirik ikke kunne overnatte hos henne. For det hadde de egentlig ikke fått lov til. Klokken var 3- halv 4, og alle var veldig trøtte. Eirik hadde latterkrampe, jeg ville dø, Siv stresset og han pg Benny lå under dynen sammen. Jeg la meg under dynen på en madrass imens jeg hørte Siv og Eirik le av han og Benny. Det var tydelig at de kysset.
Så måtte guttene gå. Jeg gruet meg litt, egentlig. Jeg fikk stor bamseklem av Eirik (hehe=P) og han.. Var helt uinterresert. Gadd ikke se på meg engang. Han så på Benedikte som stod rett bak meg. Det var skikkelig sårende... Og da jeg slapp han, visste jeg hva som kom til å skje. Og det skjedde. Det værste jeg kunne forestille meg. Han kysset Benedikte. Rett foran øynene mine. Og ikke bare et lite kyss. Jeg kjente beina svikte under meg, tårene rant nedover kinnene, og jeg løp inn på rommet til Siv og smalt døren igjen. Jeg ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg klarte ikke å tenke klart heller...
5 minutter senere kom Siv inn på rommet. Hun er den beste vennen man kan få. Hun er så forståelsesfull. Tenk å være i hennes posisjon. Mellom de to bestevenninnene, der den ene har klint med den andres store forelskelse. Jeg var egentlig ikke så sur på Benedikte, jeg var forbannet på han. Det var en ganske kjip situasjon. En gråtende jente, en angrende jente og en fredsskapende jente satt på madrassene på gulvet i mørket. Tenkte over hva som hadde skjedd. Vi fikk pratet om det. Etterhvert. Benedikte angret, men sa hun likte ham. Jeg gråt, jeg var fortvilet, jeg var redd, og jeg var ... lettet? Hva? Joda.. Jeg følte en slags lettelse blandet med sinne etter alt sammen. Da jeg fikk pratet om det så.. Løsnet den følelsen som har holdt meg nede.
Og plutselig dirret og lyste mobilen til Benedikte. Og gjett hvem det var.
" Hei pusen min <3 Sover dere? Jeg er glad i deg. Hils de andre... Kyss <33". Jeg var sint. Så jeg tok opp mobilen min og sendte han en laaang melding. Der jeg skrev at det var jeg som fikk Benedikte til å komme til Siv, at det var jeg som fant ut at hun likte han osv. Og at jeg aldri skulle ha fortalt ham hva jeg følte (føler?)... Han sa han ikke kunne gjøre noe med det. Som han alltid sier. Og Benny fikk melding, på melding, på melding...
Jeg våknet tidligere enn de andre, så jeg tok mobilen til Benny og leste (hvis du leser dette Benny, i'm sorry :P) meldingene hennes fra han. Der gikk det i glad i deg, søt, kyss, nattaklemmer, tenker på deg.. Æsj. Og jeg gråt igjen.
Benedikte fulgte meg hjem fra Siv. Hvorfor? Hun skulle møte han. Jeg nektet å møte han, så hun møtte han etter at hun fulgte meg hjem.
Da jeg pratet med Siv senere på dagen, så hadde visst han og Benny klina... Masse, masse, masse. Og de var blitt sammen. Og på nytt sank hjertet mitt ned til tærene omtrent. Jeg måtte i stallen, som alltid. Det var lite gøy. Var helt borte hele tiden. Alt gikk dårlig.
Jeg får støtte av venner. Jeg er ikke like lei meg lenger, men jeg vet ikke hva som skjer videre. Om jeg klarer å møte på han på skolen. Eller snakke med han på msn... Men jeg vil ha han som venn, men er han den vennen han sa han ville være...
... etter det han gjorde mot meg i natt?
Jeg vet ikke engang hva jeg skal si, eller hvordan jeg skal beskrive det som skjedde i går.
Jeg er helt tom. Klarer ikke skrive noe. Jeg skjelver selv med varmeovnen på, jeg biter tennene hardt sammen uten å tenke over det, jeg fryser på fingrene, og hodet dunker. Jeg prater med venner på msn. Hva skulle jeg gjort uten dem? Det mener jeg virkelig. De støtter, og hjelper meg til å komme over han. Så... Jeg får vel fortelle hva som skjedde i går..
Nei.. Jeg klarer virkelig ikke skrive noe. Jeg har for mye tanker og følelser inni meg til å kunne skrive ned noe av det. Jeg skal prøve.
Jeg var så glad da jeg sendte meldinger med han og pakket på fredag ettermiddag. Så glad har jeg ikke vært på en stund. Dette fortsatte da jeg kom til Siv, men jeg ble litt mindre glad da Benedikte kom. Ikke fordi jeg har noe imot henne, men fordi jeg vet han liker henne. Hun ser for perfekt ut. Alltid. Guttene kom litt senere. Altså; han, Eirik og Mats. Det var veldig koselig i starten, men jeg merket at han var veldig på Benedikte... Men jeg prøvde å overse det.
Da vi spiste pizza hadde vi det veldig hyggelig og morsomt, men det var først da vi gikk ned for å spille singstar jeg begynte å bli litt bekymret. Hverken han eller Benny sang. De satt bare å pratet med hverandre... Og værre skulle det bli. Da vi satt på The Grudge rundt kl. 11-12 så satt alle sammen oppi sengen til Siv. Under én dyne. Og tror du ikke selvfølgelig han sitter å holder henne i hånden. Kiler henne oppover armene. Jeg satt nederst i fotenden, og gikk etterhvert rimelig lei av hverken å klare å følge med å filmen, eller la være å se på han. Det var tydelig allerede da at han ikke brydde seg det minste grann om at jeg var der...
Jeg ble sur, og satt meg foran PC'en sammen med Mats. Han var veldig hyggelig, til tross for sin litt misforståtte punker-klesstil.. Jeg syns han er kul =) Men tilbake til poenget. Vi så The Grudge ferdig. Da frøs jeg som bare søren siden vi hadde vinduet oppe. Jeg satt meg i stolen ved siden av sengen der de satt. Vi satt på den minst skumle filmen vi fant, Lizzie Macguire, stjerne for en dag. Jeg gikk for å hente en genser, og da jeg kom tilbake hadde de (han og Benny) lagt seg ned under dynen. De hadde ansiktene mindre enn 10 cm. fra hverandre og hun koste med håret hans. De holdt hverandre i hendene imens de så på filmen. Rommet til Siv var helt mørkt, og da musikken på filmen begynte å gå, klarte jeg ikke holde tårene tilbake.
Da halve filmen var gått, var Siv sovnet, Mads var dratt hjem, og han og Benny lå enda nærmere hverandre. Jeg satt i stolen ved siden av dem. Tårene bare strømmet på...
Da denne filmen var slutt og, så sov vi nesten alle sammen. Siv våknet, og maste på at han og Eirik ikke kunne overnatte hos henne. For det hadde de egentlig ikke fått lov til. Klokken var 3- halv 4, og alle var veldig trøtte. Eirik hadde latterkrampe, jeg ville dø, Siv stresset og han pg Benny lå under dynen sammen. Jeg la meg under dynen på en madrass imens jeg hørte Siv og Eirik le av han og Benny. Det var tydelig at de kysset.
Så måtte guttene gå. Jeg gruet meg litt, egentlig. Jeg fikk stor bamseklem av Eirik (hehe=P) og han.. Var helt uinterresert. Gadd ikke se på meg engang. Han så på Benedikte som stod rett bak meg. Det var skikkelig sårende... Og da jeg slapp han, visste jeg hva som kom til å skje. Og det skjedde. Det værste jeg kunne forestille meg. Han kysset Benedikte. Rett foran øynene mine. Og ikke bare et lite kyss. Jeg kjente beina svikte under meg, tårene rant nedover kinnene, og jeg løp inn på rommet til Siv og smalt døren igjen. Jeg ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg klarte ikke å tenke klart heller...
5 minutter senere kom Siv inn på rommet. Hun er den beste vennen man kan få. Hun er så forståelsesfull. Tenk å være i hennes posisjon. Mellom de to bestevenninnene, der den ene har klint med den andres store forelskelse. Jeg var egentlig ikke så sur på Benedikte, jeg var forbannet på han. Det var en ganske kjip situasjon. En gråtende jente, en angrende jente og en fredsskapende jente satt på madrassene på gulvet i mørket. Tenkte over hva som hadde skjedd. Vi fikk pratet om det. Etterhvert. Benedikte angret, men sa hun likte ham. Jeg gråt, jeg var fortvilet, jeg var redd, og jeg var ... lettet? Hva? Joda.. Jeg følte en slags lettelse blandet med sinne etter alt sammen. Da jeg fikk pratet om det så.. Løsnet den følelsen som har holdt meg nede.
Og plutselig dirret og lyste mobilen til Benedikte. Og gjett hvem det var.
" Hei pusen min <3 Sover dere? Jeg er glad i deg. Hils de andre... Kyss <33". Jeg var sint. Så jeg tok opp mobilen min og sendte han en laaang melding. Der jeg skrev at det var jeg som fikk Benedikte til å komme til Siv, at det var jeg som fant ut at hun likte han osv. Og at jeg aldri skulle ha fortalt ham hva jeg følte (føler?)... Han sa han ikke kunne gjøre noe med det. Som han alltid sier. Og Benny fikk melding, på melding, på melding...
Jeg våknet tidligere enn de andre, så jeg tok mobilen til Benny og leste (hvis du leser dette Benny, i'm sorry :P) meldingene hennes fra han. Der gikk det i glad i deg, søt, kyss, nattaklemmer, tenker på deg.. Æsj. Og jeg gråt igjen.
Benedikte fulgte meg hjem fra Siv. Hvorfor? Hun skulle møte han. Jeg nektet å møte han, så hun møtte han etter at hun fulgte meg hjem.
Da jeg pratet med Siv senere på dagen, så hadde visst han og Benny klina... Masse, masse, masse. Og de var blitt sammen. Og på nytt sank hjertet mitt ned til tærene omtrent. Jeg måtte i stallen, som alltid. Det var lite gøy. Var helt borte hele tiden. Alt gikk dårlig.
Jeg får støtte av venner. Jeg er ikke like lei meg lenger, men jeg vet ikke hva som skjer videre. Om jeg klarer å møte på han på skolen. Eller snakke med han på msn... Men jeg vil ha han som venn, men er han den vennen han sa han ville være...
... etter det han gjorde mot meg i natt?
mandag 5. mars 2007
Mitt alt.
"Hvis det ikke kommer noe positivt fra deg nå, så eksploderer jeg. Du er nødt til å begynne å ta deg sammen. Hadde jeg visst at det var sånn du skulle bli når du fikk hest, ville jeg aldri ha kjøpt den. Og nå får vi se da, på onsdag, hva lærerene dine sier om karakterene. Og du vet alt for godt at hvis de er gått ned, så selger jeg hesten. Og da betaler hverken jeg eller pappa for scooter eller bensin. Etter alle disse sjansene er du nødt til å forstå at du faktisk må begynne å arbeide".
Jeg sitter i bilen på vei hjem fra stallen. Jeg prøver å stenge mammas stemme ute. Alt jeg vil tenke på er han. Jeg begynner til og med å bli lei av å dra i stallen. Og det hjalp ikke akkurat at hesten var forferdelig vanskelig å ri på i dag... Jeg ble så frustrert at jeg nesten begynte å gråte. Og jeg visste hva som kom til å skje etterpå.
Det ender for det meste sånn. Noe negativt skjer, jeg orker ikke si noe, mamma kjefter, jeg holder kjeft, mamma kjefter og skriker, jeg holder kjeft og nikker, mamma skriker, og jeg gråter. Ikke på grunn av kjeften. Men på grunn av at hun hele tiden spør hva som er galt. Hun skal ha meg til å si om det er noe galt med meg som gjør meg så tiltaksløs. Jeg vil ikke si henne hva det er. Jeg røper det ikke til henne. Og uansett. Hvor teit vil det høres ut hvis jeg sier at jeg er på vei til å gå lei ridningen, er lei familien, er lei de kjedelige kveldene, all kjeften og alt. Bare på grunn av han. En helt vanlig gutt i andres øyne. Mitt alt.
Det var rett før jeg fortalte mamma det i dag, men jeg klarte ikke. Hun sa jeg hadde et stort problem. Jeg gikk rett i dusjen da vi kom hjem. Og jeg hørte mamma prate med pappa utenfor. Mamma klager, kjefter og skriker, imens pappa prøver å roe alt ned. Jeg skulle gjerne ha bodd uten mamma, med bare pappa. Og det mener jeg. Alt ville blitt mye lettere.
For det første ville jeg ha fått lov til å gjøre mye mer. Jeg ville ikke fått kjeft. Jeg hadde fått lov til å sitte foran dataen eller TV'en uten å få huden full av kjeft for at jeg aldri gjør noe.
Jeg kan kjefte på pappa uten at han truer meg med å selge hesten, uten at han kjefter og skriker tilbake. Men mamma. Æsj. Jeg orker ikke prate om dette mer.
Som dere kanskje har fått med dere skulle jeg egentlig til Siv på lørdag. Skal dit på fredag istedet! En dag tidligere =) Mindre tid å vente! Vi blir 5 da, ikke 4. Siden Benedikte skal være med. Og hun får ikke stjele oppmerksomheten hans. Og ja.. Jeg gleder meg FOR mye.
Jeg har sendt litt meldinger med han i dag.. =) <33 Og jeg møtte på han 2 ganger i dag!
*Kremt*. Jeg møtte ikke på han, jeg lette etter han, og fant ham. Aaw. Han smiler så fiint. Og er søt når han sier hei. Han er så sinnsykt deilig. Og jeg klarer ikke slutte å tenke på han.
Mandager er vanligvis en veldig kjip dag, men denne gikk bra. Vi hadde morsom debatt i naturfags-timen. Og så har jeg pratet mye med folk i dag. Fransktimen var bra! Læreren var nesten ikke, og alle var litt små-hypre. Vi som var igjen i klasserommet, iallefall. Jeg og Bergamini. Med andre ord =P Eller. Julie var der og. Og Susanna, og Magnus. Hehe..
Okeii. Oppsummering av dagen. Smil, musikk, prat, HAN, morro, snø/sludd, kjeft, gråt, sinne, trøtt, hodepine, glad, sulten... Sånn i rekkefølge, omtrent.
... Jeg klarer ikke vente til fredag! Jeg må prate med han nå! Jeg elsker han <33
Jeg sitter i bilen på vei hjem fra stallen. Jeg prøver å stenge mammas stemme ute. Alt jeg vil tenke på er han. Jeg begynner til og med å bli lei av å dra i stallen. Og det hjalp ikke akkurat at hesten var forferdelig vanskelig å ri på i dag... Jeg ble så frustrert at jeg nesten begynte å gråte. Og jeg visste hva som kom til å skje etterpå.
Det ender for det meste sånn. Noe negativt skjer, jeg orker ikke si noe, mamma kjefter, jeg holder kjeft, mamma kjefter og skriker, jeg holder kjeft og nikker, mamma skriker, og jeg gråter. Ikke på grunn av kjeften. Men på grunn av at hun hele tiden spør hva som er galt. Hun skal ha meg til å si om det er noe galt med meg som gjør meg så tiltaksløs. Jeg vil ikke si henne hva det er. Jeg røper det ikke til henne. Og uansett. Hvor teit vil det høres ut hvis jeg sier at jeg er på vei til å gå lei ridningen, er lei familien, er lei de kjedelige kveldene, all kjeften og alt. Bare på grunn av han. En helt vanlig gutt i andres øyne. Mitt alt.
Det var rett før jeg fortalte mamma det i dag, men jeg klarte ikke. Hun sa jeg hadde et stort problem. Jeg gikk rett i dusjen da vi kom hjem. Og jeg hørte mamma prate med pappa utenfor. Mamma klager, kjefter og skriker, imens pappa prøver å roe alt ned. Jeg skulle gjerne ha bodd uten mamma, med bare pappa. Og det mener jeg. Alt ville blitt mye lettere.
For det første ville jeg ha fått lov til å gjøre mye mer. Jeg ville ikke fått kjeft. Jeg hadde fått lov til å sitte foran dataen eller TV'en uten å få huden full av kjeft for at jeg aldri gjør noe.
Jeg kan kjefte på pappa uten at han truer meg med å selge hesten, uten at han kjefter og skriker tilbake. Men mamma. Æsj. Jeg orker ikke prate om dette mer.
Som dere kanskje har fått med dere skulle jeg egentlig til Siv på lørdag. Skal dit på fredag istedet! En dag tidligere =) Mindre tid å vente! Vi blir 5 da, ikke 4. Siden Benedikte skal være med. Og hun får ikke stjele oppmerksomheten hans. Og ja.. Jeg gleder meg FOR mye.
Jeg har sendt litt meldinger med han i dag.. =) <33 Og jeg møtte på han 2 ganger i dag!
*Kremt*. Jeg møtte ikke på han, jeg lette etter han, og fant ham. Aaw. Han smiler så fiint. Og er søt når han sier hei. Han er så sinnsykt deilig. Og jeg klarer ikke slutte å tenke på han.
Mandager er vanligvis en veldig kjip dag, men denne gikk bra. Vi hadde morsom debatt i naturfags-timen. Og så har jeg pratet mye med folk i dag. Fransktimen var bra! Læreren var nesten ikke, og alle var litt små-hypre. Vi som var igjen i klasserommet, iallefall. Jeg og Bergamini. Med andre ord =P Eller. Julie var der og. Og Susanna, og Magnus. Hehe..
Okeii. Oppsummering av dagen. Smil, musikk, prat, HAN, morro, snø/sludd, kjeft, gråt, sinne, trøtt, hodepine, glad, sulten... Sånn i rekkefølge, omtrent.
... Jeg klarer ikke vente til fredag! Jeg må prate med han nå! Jeg elsker han <33
søndag 4. mars 2007
Jeg gleder meg :D
Jeg har hatt en nokså fin dag. Humøret på topp =) Selv om sprangstevnet gikk så dårlig som det kunne gå, så var det ikke det som betydde noe. Ingenting går inn på meg nå, alt jeg klarer å tenke på er han.
Jeg hører på all mulig fin musikk. Musikken som en gang fikk meg til å gråte over han, får meg nå til å smile. Jeg er i transe. En fin transe =P Det er så deilig å slippe alle de triste dagene, all lengselen. Alt håpet. Og hva skulle til for å endre det? Å prate med han. Det hjelper! Og jeg er lykkelig for at jeg fikk sjansen i går. At jeg klarte å prate med han.
Omg. Stakkars Ann Kristin som må holde ut med meg på msn. Jeg babler og babler ivei om han. Men hun er flink som ikke blir sur x) Og neste helg. Den personen som må holde ut med meg etter overnattingen synes jeg egentlig litt synd på. Hehe. Jeg kan ikke vente til lørdag. Jeg må prate med han i mellomtiden. Og det får jeg sannsynligvis gjort. For han sa at vi skulle snakkes på mandag.
Jeg gleder meg. GLEDER meg! Jeg er helt i hundre. Jeg smiler hele tiden. Og synger til sangene på iTunes. Jeg gleder meg til skolen, jeg gleder meg gleder meg gleder meg til alt!!!
Og jeg elsker han! <3
Og btw. Alexander er endelig tilbake (www.gjennom-vinduet.blogspot.com)! =D
Jeg hører på all mulig fin musikk. Musikken som en gang fikk meg til å gråte over han, får meg nå til å smile. Jeg er i transe. En fin transe =P Det er så deilig å slippe alle de triste dagene, all lengselen. Alt håpet. Og hva skulle til for å endre det? Å prate med han. Det hjelper! Og jeg er lykkelig for at jeg fikk sjansen i går. At jeg klarte å prate med han.
Omg. Stakkars Ann Kristin som må holde ut med meg på msn. Jeg babler og babler ivei om han. Men hun er flink som ikke blir sur x) Og neste helg. Den personen som må holde ut med meg etter overnattingen synes jeg egentlig litt synd på. Hehe. Jeg kan ikke vente til lørdag. Jeg må prate med han i mellomtiden. Og det får jeg sannsynligvis gjort. For han sa at vi skulle snakkes på mandag.
Jeg gleder meg. GLEDER meg! Jeg er helt i hundre. Jeg smiler hele tiden. Og synger til sangene på iTunes. Jeg gleder meg til skolen, jeg gleder meg gleder meg gleder meg til alt!!!
Og jeg elsker han! <3
Og btw. Alexander er endelig tilbake (www.gjennom-vinduet.blogspot.com)! =D
lørdag 3. mars 2007
Revy-glede =D
Jeg er nesten lykkelig nå. Jeg dro på revyen for andre gang. Jeg fikk en av bilettene til Siv og Benedikte, siden de bestillte tre. Det var bra jeg dro. Her har du historien;
(Før jeg starter; creds til ALLE som hadde med revyen og gjøre. Spesiellt skuespillerne, danserne og bandet, dere var dritbra!!).
Ok. Jeg gikk til Nesbru sammen med Siv og Benedikte. De er best! De skjønner hvordan jeg har det, og de hjelper meg. Vi hentet bilettene, og ble stående i gangen å vente. Helt til jeg så han ute. Jeg ville ikke gå ut til han. Men Siv og Benny dro meg med. Og der stod vi. Vi var meg, Siv, Benny, HAN, Thyra, Mads og Alexander. Han likte Thyra før, jeg liker han nå, og jeg tror Thyra liker han litt (selv om det så ut som hun var sammen med Alex). Litt klein situasjon siden han vet jeg liker (elsker) han, og jeg var god venninne med Thyra før. Hun snakket ikke med meg. Sa ikke hei engang. Stian smilte, og snakket litt... =) Så måtte han gjøre seg klar med bandet.
Vi fikk bra plasser. Jeg satt på samme sted som dagen før. Det perfekte stedet å sitte. Ihvertfall når jeg skulle se på han. Scenen var lagd veldig bra, i og med at han satt som midtpunkt rett over alle skuespillerne. Jeg så han satte seg sammen med resten av bandet, og tok gitaren og sjekket om den fungerte. Han er fin.
Jeg satt der da. Så på han. Ventet på at det hele skulle starte. Han løftet blikket, og møtte mitt. Han smilte, og jeg smilte tilbake. Så startet alt, og han spillte. Jeg var glad da jeg satt der, imotsetning til fredagen. Da var jeg mest trist. Men idag var alt bra.
Så var det pause. Vi hadde egentlig ikke tenkt til å gå ut, før jeg ombestemte meg og nærmest løp ut da jeg så han forsvinne ut døra sammen med Thyra og Mads. Vi fant ham oppe i vestibylen. Så vi ble stående rett innenfor utgangsdørene. Siv og Benny så han ikke. Men jeg slapp ham ikke av syne. Han kom bort til oss. Sammen med Thyra uheldigvis. Men hun sa ikke noe, det var bare vi som pratet. Det var litt merkelig å prate med han igjen. Lenge siden jeg har snakket med han face to face. Men det gikk greit. Og denne gangen klarte jeg å se ham i øynene uten å bli flau og trekke meg unna. Han sa det var kult at jeg kom to ganger, og at jeg støttet revyen. Jeg tror han visste jeg kom for å se han spille. Han smilte søtt.
Thyra prøvde å stjele oppmerksomheten hans hele tiden. Jeg hadde lyst til å dra til henne. Men jeg fikk da pratet en del med han. Det var alt som betydde noe.
Han fikk plutselig hastverk, og måtte skynde seg ned før del 2 begynte. Vi gikk og satt oss.
Jeg møtte blikket hans i salen. Han satt med gitaren i fanget og så utover. Jeg så på han. Og så ble det helt mørkt, og musikken begynte. Alle sketsjene var veldig bra, men jeg kunne ikke slutte å tenke og se på han. Eller, jeg må innrømme at jeg så på Basse da han danset rundt i trange, svarte tights, og da Nicolay sang. Det var stilig...
Han er så deilig når han spiller. Man ser at han virkelig elsker det. Og han er utrolig flink. Da alt var ferdig, gikk han fort av scenen, i motsetning til i går. Han satt på scenekanten sammen med Alex. Vi ventet til alle publikummerne var gått, og så gikk vi (og Thyra og Mads) ned for å prate med han. Han måtte rydde gitaren og sånn, men han kom tilbake etter en liten stund.
Thyra stillte seg rett foran meg. Prøvde å stenge meg ute, eller noe. Men jeg gikk rundt, og fikk pratet litt med han. Og så gikk vi "backstage" der han gjorde seg ferdig sammen med alle skuespillerne.
Vi tenkte vi skulle gå. Jeg ville ikke gå enda. Jeg hadde det helt flotters der jeg var. Men Siv og Benedikte fikk en klem, og sa de måtte møtes snart igjen. Jeg hang litt etter dem. Han stod igjen med meg. Og det var litt flaut. Men så gav han meg en klem og sa at vi skulle snakkes på mandag. Og så smilte han. Og det var alt jeg trengte for å bli lykkelig.
Da vi var kommet ut, ringte Siv faren for å spørre om vi kunne bli hentet. I mellomtiden gikk han, Thyra og Alex nedover veien. Han snudde seg for å si hadet, og jeg sa hadet til han og.
På vei hjem (gående sammen med Siv og Benny) fikk vi en melding der han sa unnskyld for at han ikke spurte om vi ville være med han hjem. Han hadde spurt Thyra og Alex om de ville dagen før. Men han sa vi skulle ta det igjen.
Nesten hjemme sendte jeg han en melding der jeg skrev at vi måtte finne på noe til neste helg. Jeg, han, Siv og Eirk. Oss 4. Hjemme hos Siv. OVERNATTE! Og så skrev jeg at han spillte bra.
Og han svarte at han gledet seg.
Vel hjemme følte jeg meg nok så lykkelig. Endelig noe positivt. Endelig fikk jeg pratet med han. Sett på han. Og klemt han. Det var alt jeg trengte for å få en fin helg. Og jeg kan ikke vente til neste lørdag. Jeg klarer ikke sitte stille. Et døgn med han. Sove på samme rom. Hvis jeg klarer å sove.
... Han er så perfekt. Og jeg kan ikke beskrive hvor utrolig glad jeg er i han. Det bare er sånn..
torsdag 1. mars 2007
Krangling..
Jeg blir så utrolig frustrert av at folk ikke skjønner. Mamma skjønner ihvertfall ikke. Det er håpløst. Og nå vil hun at jeg skal gå på skole i utlandet til neste år... Søknadsfristen er nok ute da, så det blir (heldigvis) ikke noe av. Men hun er så jævlig sur hele tiden, alltid er det meg det skal gå utover når noe er galt. Uansett hva som skjer, så er det meg det går utover.
Ifølge henne så kommer jeg til å få sugne karakterer, et skyhøyt fravær osv. Hun sier at jeg aldri jobber med noe som helst, og tror ikke på meg når jeg sier at jeg faktisk gjør en del lekser på skolen. Hun har rett i at jeg ikke jobber så mye hjemme med lekser, men jeg prøver å gjøre dem unna på skolen.
Hun skjønner ikke hvorfor jeg er så sliten når jeg kommer hjem fra skolen. Hvorfor jeg ikke alltid smiler og er glad og har masse å fortelle. Hvorfor jeg ikke føler for å snakke absolutt hele tiden. Jeg blir sliten av skolen. Jeg blir sliten av å ha vondt i hodet hver dag. Av å savne han konstant. Av å måtte forholde meg til så mange mennesker.
Jeg vet at det er mange som har det mye værre enn meg og alt det der, men fortsatt. Det er ikke så jævlig lett å konsentrere seg på skolen når du konstant sitter å tenker på hvor han er på skolen. Jeg tenker på det konstant, jeg vil gjemme meg bort i et hjørne og sitte der for meg selv. Høre på musikk som minner meg om han, se på bilder.. Men samtidig så hater jeg å sitte alene. Jeg trenger mennesker rundt meg på skolen. Jeg trenger folk å snakke og le med. Selv om jeg innimellom bare vil dra hjem og legge meg.
Det er kanskje ikke så lett for mamma å forstå hvorfor jeg nesten hele tiden sitter foran TV'en eller dataen. Jeg er i stallen hver dag etter skolen. Stallen tar alt fra 2-5 timer. Det er ganske slitsomt å måtte dra opp dit hver dag, selv om det er veldig morsomt og sånn. For det er klart jeg er utrolig glad i hesten min, og nå sier hun at hun selger den til høsten. Hva faen skal jeg gjøre da? Jeg trenger å slappe av når jeg kommer hjem om kvelden. Jeg trenger å prate med han på msn. Jeg trenger å leve meg inn i noen andres liv på TV. Glemme alle mine egne problemer. Men mamma forstår det ikke. Hun blir alltid sur, og så starter krangelen om at jeg aldri gjør en dritt, ikke bryr meg om hesten min, ikke gjør lekser osv. igjen.
Alt jeg vil er at hun skal forstå en brøkdel av sånn jeg har det. Ja, jeg får omtrent alt jeg vil ha, jeg får penger når jeg trenger det, jeg har egen hest, jeg får betalt telefon og alt... Men det er én ting som mangler i livet mitt for at alt skal gå opp.
Og den tingen som mangler...
Det er han.
Ifølge henne så kommer jeg til å få sugne karakterer, et skyhøyt fravær osv. Hun sier at jeg aldri jobber med noe som helst, og tror ikke på meg når jeg sier at jeg faktisk gjør en del lekser på skolen. Hun har rett i at jeg ikke jobber så mye hjemme med lekser, men jeg prøver å gjøre dem unna på skolen.
Hun skjønner ikke hvorfor jeg er så sliten når jeg kommer hjem fra skolen. Hvorfor jeg ikke alltid smiler og er glad og har masse å fortelle. Hvorfor jeg ikke føler for å snakke absolutt hele tiden. Jeg blir sliten av skolen. Jeg blir sliten av å ha vondt i hodet hver dag. Av å savne han konstant. Av å måtte forholde meg til så mange mennesker.
Jeg vet at det er mange som har det mye værre enn meg og alt det der, men fortsatt. Det er ikke så jævlig lett å konsentrere seg på skolen når du konstant sitter å tenker på hvor han er på skolen. Jeg tenker på det konstant, jeg vil gjemme meg bort i et hjørne og sitte der for meg selv. Høre på musikk som minner meg om han, se på bilder.. Men samtidig så hater jeg å sitte alene. Jeg trenger mennesker rundt meg på skolen. Jeg trenger folk å snakke og le med. Selv om jeg innimellom bare vil dra hjem og legge meg.
Det er kanskje ikke så lett for mamma å forstå hvorfor jeg nesten hele tiden sitter foran TV'en eller dataen. Jeg er i stallen hver dag etter skolen. Stallen tar alt fra 2-5 timer. Det er ganske slitsomt å måtte dra opp dit hver dag, selv om det er veldig morsomt og sånn. For det er klart jeg er utrolig glad i hesten min, og nå sier hun at hun selger den til høsten. Hva faen skal jeg gjøre da? Jeg trenger å slappe av når jeg kommer hjem om kvelden. Jeg trenger å prate med han på msn. Jeg trenger å leve meg inn i noen andres liv på TV. Glemme alle mine egne problemer. Men mamma forstår det ikke. Hun blir alltid sur, og så starter krangelen om at jeg aldri gjør en dritt, ikke bryr meg om hesten min, ikke gjør lekser osv. igjen.
Alt jeg vil er at hun skal forstå en brøkdel av sånn jeg har det. Ja, jeg får omtrent alt jeg vil ha, jeg får penger når jeg trenger det, jeg har egen hest, jeg får betalt telefon og alt... Men det er én ting som mangler i livet mitt for at alt skal gå opp.
Og den tingen som mangler...
Det er han.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
