Med et påskeegg med en omkrets på omtrent en halvmeter fyllt til randen, 1,5 l Cola og en laptop har jeg tilbrakt påskeaften på mitt nyvaskede og ryddige rom. Lyden av herlig pop/rock -jegvetikkehelthvajegskalkalledet- gir meg en god følelse. Jeg har lagt min kjærlighet på Fall Out Boy. Jeg må føye til at hverken The Fray, Backstreet Boys (ja faktisk), Fergie og annen listepop ikke er så ille heller. Det er underlig hvor bra man kan føle seg der man sitter bortgjemt og glemt inne på rommet sitt, med dundrende musikk og et gigantisk påskeegg. Øynene er firkantede som et resultat av altfor mange timer foran en pc-skjerm, og hodet er overrumplet av altfor høye lyder. For hver halvtime som snirkler seg forbi, kommer bunnen i påskeegget tydeligere og tydeligere til syne. Man kjenner ryggen verke etter timer på en har kontorstol der det eneste som beskytter bakenden er en utsittet, tynn pute fra IKEA.
Dessuten er det blitt veldig mørkt ute siden jeg satt meg ned her. Nå skal det jo nevnes at jeg faktisk har reist meg (!) et par ganger for å hente mer godis... Ehm, jaa. Og så har jeg spist middag da, kyllingsalat. Jeg følte meg riktig så sunn etter middagen, så jeg fyllte det siste tomrommet i magen med et par tusen kalorier. Sunt og godt.
I dag har jeg rukket å lese mange nye blogger. Ikke nye-nye, men de er nye for meg. Har visst om LordX en stund, men har aldri fått lest. Det fikk jeg altså i dag, og jeg fikk så latterkrampe at jeg satte en dumle i halsen. Sokkeporno og tvetydige barneprogrammer, min humor!!
Nå har jeg nøyaktig 5 minutter (fra NÅ!) på meg til å skrive ferdig denne posten og løpe [kremt..] til tv'en! Jeg skal flytte den numne bakenden min fra stolen ved pulten min, inn til sofaen foran tv'en (som riktignok også kommer fra IKEA, i likhet med puten jeg nå sitter på...). Jeg har glemt hvilken film jeg skal se... Slik kan det gå. Goshameg, 3 minutter igjen. Jeg er redd jeg må gå, for slik det føles ut nå, med to sovende ben og en verkende nakke, så vil det ta litt tid å karre meg inn til tv-stuen. Jeg har forresten pådratt meg en liten senebetennelse i høyre arm (slapp av. Nå må du ikke tenke så perverst!!). Jeg har bare lært meg kunsten å... lage en slags knipselyd ved å slenge på hånden.. Ja. Make sense. Ikke bare sliter det på sener og ledd, men fingrene begynner å gjøre vondt i tillegg... Røde er de og.
Jeg ble ikke sittende så lenge å se på film.. Noe du kanskje skjønte, for jeg hadde ikke rukket å skrive alt det over på under 3 minutter. Eller, jeg hadde vel klart det hvis jeg visste fra før hva jeg skulle skrive sånn helt nøyaktig... Men jeg måtte finne på det jeg skulle skrive, ikke det at det jeg skrev ikke var sant altså. Joda. Poenget er at jeg så film i rundt 25 minutter, og så orket jeg ikke mer, for jeg har tross alt sett den før. Med andre ord, jeg endte opp her, og nå er beina like søvnige som jeg er, nakken er like stiv som dumlen er kvalmende, og klokken er 8 minutter over halv 11.
.. Nevnte jeg at jeg skal opp klokken 7 i morgen?
lørdag 7. april 2007
Me..
Innskudd! Jeg fant dette, og måtte bare ha det med før jeg glemmer det!
What does your name mean?
A : You like to drink.
B : You like people.
C : You are really silly.
D : You like to drink.
E : awesome kisser.
F : You are dead sexy.
G : You never let people tell you what to do.
H : You have a very good personality and good looks
I : You are great in bed.
J : People Adore You
K : You're wild and crazy.
L : You like to drink.
M : Best kisser ever.
N : You like to drink.
O : Easy to fall in love with
P : You are popular with all types of people.
Q : You are a hypocrite.
R : Easy to fall in love with.
S : Fuckin crazy.
T : Easy to fall in love with.
U : You really like to chill.
V : You are not judgemental.
W : You are very broad minded.
X : You like to drink
Y : Best g/f b/f anyone could ever ask for
.Z : Always ready
M - BEST KISSER EVER! (like I didn't know)
A - YOU LIKE TO DRINK (Yes, I'm a fucking alcoholic.. =/)
D - YOU LIKE TO DRINK (Wtf. Såpass ja..)
E - AWSOME KISSER (jeg er vist en fantastisk kysser av en alkoholiker :S)
L - YOU LIKE TO DRINK (woot!? Jeg er da virkelig ikke så glad i å drikke!)
E - AWSOME KISSER (mhm^^)
I - YOU ARE GREAT IN BED (come try me <33)
E - AWSOME KISSER (smooch<33)
Av dette har jeg lært at jeg er på kanten til å bli en storkyssende, sengeflink alkoholiker.
.. Jeg går en lys fremtid i møte!
What does your name mean?
A : You like to drink.
B : You like people.
C : You are really silly.
D : You like to drink.
E : awesome kisser.
F : You are dead sexy.
G : You never let people tell you what to do.
H : You have a very good personality and good looks
I : You are great in bed.
J : People Adore You
K : You're wild and crazy.
L : You like to drink.
M : Best kisser ever.
N : You like to drink.
O : Easy to fall in love with
P : You are popular with all types of people.
Q : You are a hypocrite.
R : Easy to fall in love with.
S : Fuckin crazy.
T : Easy to fall in love with.
U : You really like to chill.
V : You are not judgemental.
W : You are very broad minded.
X : You like to drink
Y : Best g/f b/f anyone could ever ask for
.Z : Always ready
M - BEST KISSER EVER! (like I didn't know)
A - YOU LIKE TO DRINK (Yes, I'm a fucking alcoholic.. =/)
D - YOU LIKE TO DRINK (Wtf. Såpass ja..)
E - AWSOME KISSER (jeg er vist en fantastisk kysser av en alkoholiker :S)
L - YOU LIKE TO DRINK (woot!? Jeg er da virkelig ikke så glad i å drikke!)
E - AWSOME KISSER (mhm^^)
I - YOU ARE GREAT IN BED (come try me <33)
E - AWSOME KISSER (smooch<33)
Av dette har jeg lært at jeg er på kanten til å bli en storkyssende, sengeflink alkoholiker.
.. Jeg går en lys fremtid i møte!
"Drikk våt sement, bli stein!!"
Enda en sen kveld gitt. Sen i mine foreldres øyne, men kvelden er fortsatt ung for meg! Vel... Poenget er at jeg kom hjem en og en halv time for sent. Noe som jeg nå fant ut kanskje ikke smart. Og burde jeg ha tenkt over at mamma ikke liker at jeg kjører fra Stabekk og hjem kl 12. om natten? .. Jeg burde vel ha gjort det.
Dere fikk høre hele denne "jeg er ikke et barn, jeg kan passe på meg selv"-regla i gårsdagens blogg, så idag slipper dere det.. Idag har jeg nemlig vært meget produktiv. Jeg rakk å ri og gjøre meg ferdig i stallen før kl. 1! Det skjer ikke ofte altså. Så rakk jeg å spise en kebab (merk: en kvart. Hvorfor må liten være så fordømt stor?) og jeg rakk å se en idiotisk film på TV3 før jeg vrooomet ut til Konglungen (Marianne). Hos Marianne slang jeg bare rundt, satt å så på henne ri, frøs, hakket tenner, skrev meldinger osv. Det var kald vind. Imens Marianne gjorde seg ferdig i stallen, gikk jeg inn og satt meg foran PC'en. Der fant jeg fort fram til Alexs blogg, og jeg rakk til og med å kommentere!
Videre fra Marianne kjørte vi scooter inn til Beatrice. Beatrice bor på Stabekk. Distansen Konglungen-Stabekk er ganske så lang. Og kald! Jeg hakket tenner og i det sekund vi passerte Sandvika, da var all følelse i lårene mine borte. Men vi ble godt tatt imot hos Bea, med pepperstek av indrefilet, stekte poteter og grønne bønner, og litervis av Coca Cola Zero! =) En helaften rundt et bord dekket med stearinlys. Senere så vi Nattsvermeren på Tv3, drakk enda mer brus, spiste påskemarsipan og snakket om alt og ingenting.
Jeg hadde avtalt med mamma å være hjemme 11. Da jeg dro fra Bea var kl. 3 på 12. Og det tar lang tid å kjøre hjem! Jeg gikk nesten tom for bensin da vi nærmet oss Billingstadsletta, så vi svingte enkelt og greit inn på On The Run. Og gjett hvem vi møtte der!? Joda.. De keegeste av de keege brunkremsossene på skolen! Jeg gjenkjente dem fort der de satt inne på On The Run og spiste... Og nevnte jeg at kl var halv 1 på natten? Nå har det seg slik at både jeg og Marianne kjenner noen av dem, siden Sondre går i klassen min, og Lars Henrik er en gammel bekjent vi har møtt gjennom Emil. Jeg kjente også igjen bilen til Jens. Den eneste bilen i mils omkrets som har alle regnbuens farger. Og Jens kjørte. Noen andre ugjenkjennelige satt på, og Sondre og Larsa stod i døren. Merkelig sammentreff egentlig.
Med full tank kjørte jeg resten av veien hjem, og hjemme ventet en skjennepreken jeg har hørt en del ganger før... Jeg sa bare god natt, og gikk. Men da fikk jeg dataforbud. Og mamma truet med å ta fra meg scooteren, for jeg er visst ikke moden nok til å håndtere friheten [bullshit]. Men det gir seg nok til i morgen tidlig. Uansett, det var ikke en eneste bil på veien (bortsett fra Jens, og mopedene til Larsa og Sondre), det var ikke sååå sent, og jeg er stor nok til å passe på meg selv. Jeg var fullstendig edru, kun påvirket av store menger Cola Zero.
Note to self; si ifra tidligere om hvor jeg skal neste gang. Da husker jeg det!
Til slutt slenger jeg med et fint lite slagord; "drikk våt sement, bli stein!!".. Genialt uttrykk fra en genial bok som Bea hadde liggende inne på badet. Og forresten;
.. Hvorfor kan ikke jeg ha så spennende hytteturer som Alex har?
Dere fikk høre hele denne "jeg er ikke et barn, jeg kan passe på meg selv"-regla i gårsdagens blogg, så idag slipper dere det.. Idag har jeg nemlig vært meget produktiv. Jeg rakk å ri og gjøre meg ferdig i stallen før kl. 1! Det skjer ikke ofte altså. Så rakk jeg å spise en kebab (merk: en kvart. Hvorfor må liten være så fordømt stor?) og jeg rakk å se en idiotisk film på TV3 før jeg vrooomet ut til Konglungen (Marianne). Hos Marianne slang jeg bare rundt, satt å så på henne ri, frøs, hakket tenner, skrev meldinger osv. Det var kald vind. Imens Marianne gjorde seg ferdig i stallen, gikk jeg inn og satt meg foran PC'en. Der fant jeg fort fram til Alexs blogg, og jeg rakk til og med å kommentere!
Videre fra Marianne kjørte vi scooter inn til Beatrice. Beatrice bor på Stabekk. Distansen Konglungen-Stabekk er ganske så lang. Og kald! Jeg hakket tenner og i det sekund vi passerte Sandvika, da var all følelse i lårene mine borte. Men vi ble godt tatt imot hos Bea, med pepperstek av indrefilet, stekte poteter og grønne bønner, og litervis av Coca Cola Zero! =) En helaften rundt et bord dekket med stearinlys. Senere så vi Nattsvermeren på Tv3, drakk enda mer brus, spiste påskemarsipan og snakket om alt og ingenting.
Jeg hadde avtalt med mamma å være hjemme 11. Da jeg dro fra Bea var kl. 3 på 12. Og det tar lang tid å kjøre hjem! Jeg gikk nesten tom for bensin da vi nærmet oss Billingstadsletta, så vi svingte enkelt og greit inn på On The Run. Og gjett hvem vi møtte der!? Joda.. De keegeste av de keege brunkremsossene på skolen! Jeg gjenkjente dem fort der de satt inne på On The Run og spiste... Og nevnte jeg at kl var halv 1 på natten? Nå har det seg slik at både jeg og Marianne kjenner noen av dem, siden Sondre går i klassen min, og Lars Henrik er en gammel bekjent vi har møtt gjennom Emil. Jeg kjente også igjen bilen til Jens. Den eneste bilen i mils omkrets som har alle regnbuens farger. Og Jens kjørte. Noen andre ugjenkjennelige satt på, og Sondre og Larsa stod i døren. Merkelig sammentreff egentlig.
Med full tank kjørte jeg resten av veien hjem, og hjemme ventet en skjennepreken jeg har hørt en del ganger før... Jeg sa bare god natt, og gikk. Men da fikk jeg dataforbud. Og mamma truet med å ta fra meg scooteren, for jeg er visst ikke moden nok til å håndtere friheten [bullshit]. Men det gir seg nok til i morgen tidlig. Uansett, det var ikke en eneste bil på veien (bortsett fra Jens, og mopedene til Larsa og Sondre), det var ikke sååå sent, og jeg er stor nok til å passe på meg selv. Jeg var fullstendig edru, kun påvirket av store menger Cola Zero.
Note to self; si ifra tidligere om hvor jeg skal neste gang. Da husker jeg det!
Til slutt slenger jeg med et fint lite slagord; "drikk våt sement, bli stein!!".. Genialt uttrykk fra en genial bok som Bea hadde liggende inne på badet. Og forresten;
.. Hvorfor kan ikke jeg ha så spennende hytteturer som Alex har?
torsdag 5. april 2007
Overbeskyttende.
Argh. Jeg blir så irritert på mamma noen ganger. Jeg var altså hos Marianne, ute på Konglungen, og hadde det kjempekoselig sammen med henne, broren hennes, to jenter på 15 og tre gutter på 15, 18 og 19 år. Tiden fløy forbi, og vi spillte kort og hadde det kjempegøy, men så ringer mamma og sier jeg må komme hjem. Klokken var kvart over 10. MERK: 22.15!!! Blabla.. Jada, det er mørkt, jada jeg skal kjøre scooter, jada det er kaldt. Men hallo! Er det ikke da bedre at jeg får overnatte hos Marianne da? Men nei.. Det er jo selvfølgelig uaktuelt. Etter én episode for to år siden, da hun tilfeldigvis fant ut at moren til Marianne ikke var hjemme osv. da jeg overnattet. At jeg løy om det. Men la meg si en ting; er det rart jeg lyver når jeg ikke får lov når jeg sier sannheten?
Det blir alltid sånn når jeg er hos Marianne. Når jeg egentlig skal hjem derifra, har jeg lyst til å overnatte, for det er kjipt å måtte dra da. Vanligvis pleier jeg å få være der til halv 12 altså. Så kjip er ikke mamma at jeg må hjem halv 11 hver gang, det skal hun ha. Men jeg skjønner meg ikke på mamma når hun sier at - "du hadde fått lov til å overnatte hvis du hadde avtalt det på forhånd, nå satt jeg og ventet på deg". Jeg kjenner at jeg blir så irritert at det bobler inni meg. Og når hun ringer og sier jeg må hjem med en eneste gang, og alle de andre står å venter på meg, kaller jeg henne idiot og legger på. Og jeg angrer med en gang etter jeg la på. Og så ringer mamma opp igjen, og sier at jeg ikke får dra ut mer hvis det skal være sånn. Jeg er pissed off, men sier hadet til de andre, og kjører hjem.
Hvor mange 16-åringer er det som ikke får være lengre ute enn til halv 12?... Det irriterer meg at jeg må pønske ut en utspekulert plan hver gang jeg skal ut til noen mamma ikke vil jeg skal være hos. Faen. Jeg er så dritt lei alt maset. Hvorfor kan de ikke bare stole på meg? Det er jo ikke sånn at de ikke har noen grunn til det, for jeg har da virkelig aldri kommet full hjem, sovnet i en grøftekant, eller hatt ubeskyttet sex med vilt fremmet gutt jeg møtte på fest. Jeg har ikke engang vært ordentlig full. Jeg har ikke vært på en ordentlig fest. Jeg vil bare ha det gøy sammen med noen nye mennesker jeg ikke kjenner fra før. Og så må jeg hjem, og her sitter jeg.. Under dyna, med den fuckings laptopen. Jeg lever livet mitt gjennom den. Nesten...
Jeg kunne ønske mamma kunne stole litt mer på meg. Pappa er det lettere med, for han bryr seg ikke så mye. Jeg er glad for at de bryr seg om meg og alt det tullet der, men det finnes jo en grense.. De er altfor overbeskyttende.
... Jeg er tross alt 16 år!
Det blir alltid sånn når jeg er hos Marianne. Når jeg egentlig skal hjem derifra, har jeg lyst til å overnatte, for det er kjipt å måtte dra da. Vanligvis pleier jeg å få være der til halv 12 altså. Så kjip er ikke mamma at jeg må hjem halv 11 hver gang, det skal hun ha. Men jeg skjønner meg ikke på mamma når hun sier at - "du hadde fått lov til å overnatte hvis du hadde avtalt det på forhånd, nå satt jeg og ventet på deg". Jeg kjenner at jeg blir så irritert at det bobler inni meg. Og når hun ringer og sier jeg må hjem med en eneste gang, og alle de andre står å venter på meg, kaller jeg henne idiot og legger på. Og jeg angrer med en gang etter jeg la på. Og så ringer mamma opp igjen, og sier at jeg ikke får dra ut mer hvis det skal være sånn. Jeg er pissed off, men sier hadet til de andre, og kjører hjem.
Hvor mange 16-åringer er det som ikke får være lengre ute enn til halv 12?... Det irriterer meg at jeg må pønske ut en utspekulert plan hver gang jeg skal ut til noen mamma ikke vil jeg skal være hos. Faen. Jeg er så dritt lei alt maset. Hvorfor kan de ikke bare stole på meg? Det er jo ikke sånn at de ikke har noen grunn til det, for jeg har da virkelig aldri kommet full hjem, sovnet i en grøftekant, eller hatt ubeskyttet sex med vilt fremmet gutt jeg møtte på fest. Jeg har ikke engang vært ordentlig full. Jeg har ikke vært på en ordentlig fest. Jeg vil bare ha det gøy sammen med noen nye mennesker jeg ikke kjenner fra før. Og så må jeg hjem, og her sitter jeg.. Under dyna, med den fuckings laptopen. Jeg lever livet mitt gjennom den. Nesten...
Jeg kunne ønske mamma kunne stole litt mer på meg. Pappa er det lettere med, for han bryr seg ikke så mye. Jeg er glad for at de bryr seg om meg og alt det tullet der, men det finnes jo en grense.. De er altfor overbeskyttende.
... Jeg er tross alt 16 år!
onsdag 4. april 2007
"Hva skjedde med Madeleine?"
Jeg glemte -rettogslett- å blogge i går. Dagens blogg blir ikke store greiene heller. For jeg er ikke helt i skrivehumør, siden hodet mitt ikke har tenkt til å slutte å banke... Og så er det LOST om noen minutter. Men du kan få noen oppdateringer på hva jeg har gjort i det siste;
- hadde en kjempefin tirsdag sammen med Marianne. Vi koste oss på kafé ute i solen =)
- kjørte rundtomkring på scooter sammen med Marianne
- sovet lenge (noe som fører til hodepine...)
- lest krimbok i lyset fra vårsolen
- hatt konstant hodepine...
Ikke no spesiellt og spennende med andre ord, men jeg koser meg med påskeferie. Men det er dårlig med oppdateringer på bloggene rundtomkring her må jeg si. Alexander sitter på en gudsforlatt hytte et sted langt borte -uten internett-. Jeg vil bli oppdatert på alles blogger.
Bloggaddict?! ... Ikke i det hele tatt.. ?
Må gå.. Mamma maser og kjefter. As usual. Nu skal jeg se "Hva skjedde med Madeleine?".. Det skal jeg si deg. Hun led av hjertesorg.
Det var før. Tror jeg..
- hadde en kjempefin tirsdag sammen med Marianne. Vi koste oss på kafé ute i solen =)
- kjørte rundtomkring på scooter sammen med Marianne
- sovet lenge (noe som fører til hodepine...)
- lest krimbok i lyset fra vårsolen
- hatt konstant hodepine...
Ikke no spesiellt og spennende med andre ord, men jeg koser meg med påskeferie. Men det er dårlig med oppdateringer på bloggene rundtomkring her må jeg si. Alexander sitter på en gudsforlatt hytte et sted langt borte -uten internett-. Jeg vil bli oppdatert på alles blogger.
Bloggaddict?! ... Ikke i det hele tatt.. ?
Må gå.. Mamma maser og kjefter. As usual. Nu skal jeg se "Hva skjedde med Madeleine?".. Det skal jeg si deg. Hun led av hjertesorg.
Det var før. Tror jeg..
mandag 2. april 2007
Påskeferie..
Post nummer 70! Jeg kan ikke tro det, egentlig... Så mange poster på relativt kort tid. Jeg har skrevet mye dumt som jeg angrer litt på. Eller altså. Det er ting som står i eldre poster som jeg skulle ønske andre ikke hadde lest. Andre poster er jeg glad folk har lest.
Det er påskeferie for fullt, og jeg storkoser meg i solen. Bare veier og løvetann i veikanten, det er vår det! Og det er heller ikke så dumt at solen ikke går ned før i 8-9 tiden, og at gresset begynner å bli grønt. Jeg elsker følelsen av å gå i tynne sommersko på grusen og å kunne sitte i solveggen på verandaen og spise is.
Jeg har (desverre) ikke noe særlig å skrive om i dag... I dag har jeg; vært en liten tur i Asker, vært i stallen og hos Sara Isadora =) Lenge siden jeg har snakket med henne, så det var koselig. Vi ringte til og med til Stian [stakkars...], og han virket nokså overrasket over å få en telefon fra Sara, som han ikke har hverken sett eller snakket med på et år... Men han var da hyggelig uansett! Vi ringte til en eller annen venn av Sara og.. Husker ikke hva han het, men det var noe på M. Og han var utenlandsk. Og så sa han mye "nedtur", "opptur" og "walla". Morsomt må jeg si.. Jeg kjørte Mota hjem fra Sara, og nå sitter jeg her. Jeg holdt Stian våken en halvtime ekstra... Ikke det at han sa så mye akkurat men.. =)
Jeg er misunnelig på Mads, for han er på Mauritsius. Alexander er på påskefjellet.. Og Julie vet jeg ikke helt hvor er blitt av. Ann Kristin er på Stranda, Rooney skal til Spania, Stian er på Geilo, Benedikte er på hytten sin... De fleste er bortreist. Men jeg skal da reise bort jeg og om noen dager. Skal en langhelg til Rauland!! Det blir morsomt å kjøre litt slalom.. Og så skal jeg opp på ridesenteret en tur og. Det bringer fram så mange gamle minner, så det blir sikkert gøy!
Men nå må jeg skru av dataen.. Skal eeeegentlig lese bok til sånn prosjekt vi har i norsken. Men jeg orker ikke tror jeg. Karin Fossum - den som frykter ulven. Boken er sikkert bra den, men jeg foretrekker blogging, msn og facebook overfor en bok.
Uansett. Hvoren du er i verden, ha en fortsatt fin påske!! Det skal ihvertfall jeg ha! <3
Det er påskeferie for fullt, og jeg storkoser meg i solen. Bare veier og løvetann i veikanten, det er vår det! Og det er heller ikke så dumt at solen ikke går ned før i 8-9 tiden, og at gresset begynner å bli grønt. Jeg elsker følelsen av å gå i tynne sommersko på grusen og å kunne sitte i solveggen på verandaen og spise is.
Jeg har (desverre) ikke noe særlig å skrive om i dag... I dag har jeg; vært en liten tur i Asker, vært i stallen og hos Sara Isadora =) Lenge siden jeg har snakket med henne, så det var koselig. Vi ringte til og med til Stian [stakkars...], og han virket nokså overrasket over å få en telefon fra Sara, som han ikke har hverken sett eller snakket med på et år... Men han var da hyggelig uansett! Vi ringte til en eller annen venn av Sara og.. Husker ikke hva han het, men det var noe på M. Og han var utenlandsk. Og så sa han mye "nedtur", "opptur" og "walla". Morsomt må jeg si.. Jeg kjørte Mota hjem fra Sara, og nå sitter jeg her. Jeg holdt Stian våken en halvtime ekstra... Ikke det at han sa så mye akkurat men.. =)
Jeg er misunnelig på Mads, for han er på Mauritsius. Alexander er på påskefjellet.. Og Julie vet jeg ikke helt hvor er blitt av. Ann Kristin er på Stranda, Rooney skal til Spania, Stian er på Geilo, Benedikte er på hytten sin... De fleste er bortreist. Men jeg skal da reise bort jeg og om noen dager. Skal en langhelg til Rauland!! Det blir morsomt å kjøre litt slalom.. Og så skal jeg opp på ridesenteret en tur og. Det bringer fram så mange gamle minner, så det blir sikkert gøy!
Men nå må jeg skru av dataen.. Skal eeeegentlig lese bok til sånn prosjekt vi har i norsken. Men jeg orker ikke tror jeg. Karin Fossum - den som frykter ulven. Boken er sikkert bra den, men jeg foretrekker blogging, msn og facebook overfor en bok.
Uansett. Hvoren du er i verden, ha en fortsatt fin påske!! Det skal ihvertfall jeg ha! <3
søndag 1. april 2007
He is gone, but carry on.
[Jeg ble inspirert av Esquil. Det vil si at denne posten vil inneholde noen likheter fra hans blogg].
... Da *you know what* skjedde, var det mange av vennene mine som minte meg på at det kommer flere, at han ikke var den eneste. Altså at det fins flere fisk i havet. Jeg kunne ikke se fiskene i havet, men jeg så på stjernene på himmelen. Og det er mange av dem, og hver eneste en er alene. Akkurat som jeg følte meg da. Ettersom jeg fant dette fine diktet inne på bloggen til Esquil, og syntes det passet så fint inn her, så ble det sånn som dette. Jeg manglet ideer til hva jeg skulle skrive om i dag, så dette ble løsningen. Rett og slett.
There are a thousand lonely stars
lighting up the night
there are a thousand lonely hearts
waiting for your smile
He is gone, he played his part
in your nightmare of the year
he is gone, but carry on
heartaches disappear
Bury the past start your new life
There's no need to cry
Open the door and go for a walk
Do you see the sky?
Look at the thousand lonely stars
lighting up the night
Think of the thousand lonely hearts
waiting for your smile
Helgen er over, og en ny uke venter. Denne uken annerledes enn andre siden det er påskeferie. Takk Gud. En ny uke er nye muligheter. Når jeg legger meg på søndags kvelder så tenker jeg ofte igjennom hva som har skjedd. Hvilke opplevelser jeg vil ta vare på og huske, og hvilke opplevelser jeg vil glemme og fortrenge.
Jeg føler meg som et nytt menneske. For tiden lever jeg litt utenfor mitt vanlige liv, og det meste føles litt overfladisk. Jeg er normalt ikke så begavet når det kommer til å gi slipp på dype, inderlige følelser. Men denne gangen, den ene gangen jeg trodde det virkelig ville bli vanskelig, ble ikke så langvarig og komplisert som jeg først trodde. Jeg må ærlig innrømme at jeg lå våken hver natt en uke og tenkte, jeg gikk ned 4 kilo fordi jeg ikke klarte å få i meg ordentlig mat, jeg hadde vanskelig for å slippe folk inn.
Det som hjalp meg med å komme over det, det som hjalp meg med å se ting på en annen måte, var å se det med egne øyne. Se sannheten inn i øynene og trosse frykten. Jeg så det jeg var mest redd for skulle skje, det jeg trodde ville såre meg mest. Og da jeg så det...
... Følte jeg lettelse.
... Da *you know what* skjedde, var det mange av vennene mine som minte meg på at det kommer flere, at han ikke var den eneste. Altså at det fins flere fisk i havet. Jeg kunne ikke se fiskene i havet, men jeg så på stjernene på himmelen. Og det er mange av dem, og hver eneste en er alene. Akkurat som jeg følte meg da. Ettersom jeg fant dette fine diktet inne på bloggen til Esquil, og syntes det passet så fint inn her, så ble det sånn som dette. Jeg manglet ideer til hva jeg skulle skrive om i dag, så dette ble løsningen. Rett og slett.
There are a thousand lonely stars
lighting up the night
there are a thousand lonely hearts
waiting for your smile
He is gone, he played his part
in your nightmare of the year
he is gone, but carry on
heartaches disappear
Bury the past start your new life
There's no need to cry
Open the door and go for a walk
Do you see the sky?
Look at the thousand lonely stars
lighting up the night
Think of the thousand lonely hearts
waiting for your smile
Helgen er over, og en ny uke venter. Denne uken annerledes enn andre siden det er påskeferie. Takk Gud. En ny uke er nye muligheter. Når jeg legger meg på søndags kvelder så tenker jeg ofte igjennom hva som har skjedd. Hvilke opplevelser jeg vil ta vare på og huske, og hvilke opplevelser jeg vil glemme og fortrenge.
Jeg føler meg som et nytt menneske. For tiden lever jeg litt utenfor mitt vanlige liv, og det meste føles litt overfladisk. Jeg er normalt ikke så begavet når det kommer til å gi slipp på dype, inderlige følelser. Men denne gangen, den ene gangen jeg trodde det virkelig ville bli vanskelig, ble ikke så langvarig og komplisert som jeg først trodde. Jeg må ærlig innrømme at jeg lå våken hver natt en uke og tenkte, jeg gikk ned 4 kilo fordi jeg ikke klarte å få i meg ordentlig mat, jeg hadde vanskelig for å slippe folk inn.
Det som hjalp meg med å komme over det, det som hjalp meg med å se ting på en annen måte, var å se det med egne øyne. Se sannheten inn i øynene og trosse frykten. Jeg så det jeg var mest redd for skulle skje, det jeg trodde ville såre meg mest. Og da jeg så det...
... Følte jeg lettelse.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
