Overbeskyttende.

Argh. Jeg blir så irritert på mamma noen ganger. Jeg var altså hos Marianne, ute på Konglungen, og hadde det kjempekoselig sammen med henne, broren hennes, to jenter på 15 og tre gutter på 15, 18 og 19 år. Tiden fløy forbi, og vi spillte kort og hadde det kjempegøy, men så ringer mamma og sier jeg må komme hjem. Klokken var kvart over 10. MERK: 22.15!!! Blabla.. Jada, det er mørkt, jada jeg skal kjøre scooter, jada det er kaldt. Men hallo! Er det ikke da bedre at jeg får overnatte hos Marianne da? Men nei.. Det er jo selvfølgelig uaktuelt. Etter én episode for to år siden, da hun tilfeldigvis fant ut at moren til Marianne ikke var hjemme osv. da jeg overnattet. At jeg løy om det. Men la meg si en ting; er det rart jeg lyver når jeg ikke får lov når jeg sier sannheten?

Det blir alltid sånn når jeg er hos Marianne. Når jeg egentlig skal hjem derifra, har jeg lyst til å overnatte, for det er kjipt å måtte dra da. Vanligvis pleier jeg å få være der til halv 12 altså. Så kjip er ikke mamma at jeg må hjem halv 11 hver gang, det skal hun ha. Men jeg skjønner meg ikke på mamma når hun sier at - "du hadde fått lov til å overnatte hvis du hadde avtalt det på forhånd, nå satt jeg og ventet på deg". Jeg kjenner at jeg blir så irritert at det bobler inni meg. Og når hun ringer og sier jeg må hjem med en eneste gang, og alle de andre står å venter på meg, kaller jeg henne idiot og legger på. Og jeg angrer med en gang etter jeg la på. Og så ringer mamma opp igjen, og sier at jeg ikke får dra ut mer hvis det skal være sånn. Jeg er pissed off, men sier hadet til de andre, og kjører hjem.

Hvor mange 16-åringer er det som ikke får være lengre ute enn til halv 12?... Det irriterer meg at jeg må pønske ut en utspekulert plan hver gang jeg skal ut til noen mamma ikke vil jeg skal være hos. Faen. Jeg er så dritt lei alt maset. Hvorfor kan de ikke bare stole på meg? Det er jo ikke sånn at de ikke har noen grunn til det, for jeg har da virkelig aldri kommet full hjem, sovnet i en grøftekant, eller hatt ubeskyttet sex med vilt fremmet gutt jeg møtte på fest. Jeg har ikke engang vært ordentlig full. Jeg har ikke vært på en ordentlig fest. Jeg vil bare ha det gøy sammen med noen nye mennesker jeg ikke kjenner fra før. Og så må jeg hjem, og her sitter jeg.. Under dyna, med den fuckings laptopen. Jeg lever livet mitt gjennom den. Nesten...

Jeg kunne ønske mamma kunne stole litt mer på meg. Pappa er det lettere med, for han bryr seg ikke så mye. Jeg er glad for at de bryr seg om meg og alt det tullet der, men det finnes jo en grense.. De er altfor overbeskyttende.

... Jeg er tross alt 16 år!