Viva la France!!

Jeg drar til Frankrike i morgen, etterlater meg alle mine misunnelige venner her hjemme i deilige Norge.

Det var vel egentlig det jeg hadde å si i dag. Har skrevet hele dagen egentlig, men det er en privatsak. Nå ja.
Dere får ikke nesa deres i dette denne gangen iallefall.

Ha en fin høstferie alle sammen =) Vi snakkes neste torsdag (ellerno sånt).

Brown meets blue

Dark, chocolate eyes. Eyes of the world.
Brown meets blue. Ice blue.



Jeg har (endelig) skaffet meg LiveJournal.
Stay away, this one's secret.

Det har regnet i dag.

Det har regnet i dag.
Absolutt ingen sol.
Nesten bare regn.
Ikke sommer.
Ekstra mye regn.
Lengter etter sommer.

Got it? There's someone special. Someone secret.
Look closer and you'll find out.
Stop asking...

Slipped away.

Det hender jeg glemmer hva jeg egentlig mener og føler. Sånn som nå. Jeg har ikke innsett det før nå, ikke en gang da det skjedde. Det er en merkelig følelse. Tomt, samtidig som det er så mye.

I miss you, I miss you so bad...

Jeg har unngått å tenke på det siden da. Ikke engang sett tilbake, tenkt på hva vi faktisk gjorde. Hva vi var. Ingenting er igjen.

I don't forget you. Oh, it's so sad.

Det var vanskelig å forstå. Det var ikke mange som forstod, hverken du eller jeg. Ihvertfall ikke du. Og når jeg tenker på det, så vet jeg ikke helt om jeg forstod det selv. Hva som hendte. Hva du sa. Hver dag som gikk, var en dag nærmere sannheten.

I hope you can hear me, I remember it clearly.

Jeg skal ikke legge skylden på deg. Heller på meg selv, det var jeg som følte det. Jeg var alltid der, uansett om du var det eller ikke. Jeg snudde aldri ryggen til deg, men det var sjeldent jeg så ansiktet ditt. Du var der, men samtidig så utrolig langt borte. Og lengre skulle det bli...

The day you slipped away, was the day I found out it wouldn't be the same.
I didn't get around to kiss you goodbye on the hand. I wish that I could see you again, I know that I can't. I hope you can hear me, cuz' I see it clearly.

Det er alltid vanskelig å gi slipp på noe man er blitt vant til å ha. Selv om jeg aldri hadde deg. Du hadde meg, uten at du visste det selv. Gang på gang såret du meg, men følelsen forsvant aldri. Jeg har en følelse av at du visste alt, selv om du aldri sa noe. Ingen spurte.

The day you slipped away, was the day I found it wouldn't be the same.
Now you're gone, there you go, somewhere I can't bring you back.
Now you're gone, there you go, somewhere you're not coming back.

Grunnen til all planleggingen, alle tankene og samtalene. Det var ikke det alle trodde det var. Og uansett hva du lover, så har du allerede brutt ned alt håpet om at du noen gang kommer tilbake. Hvis du noen gang var her i det hele tatt.

The day you slipped away, was the day I found it wouldn't be the same.


.. I miss you.

Talent.

I'm kind of speechless, this kid is amazing. Really.

http://myspace.com/joebrooksmusic

Smiiil.

Kan noen fortelle meg hvorfor jeg ikke klarer å slutte å smile?
Jeg har vært syk siden onsdag, er fortsatt syk... Hoster, nyser, skjelver, snyter meg, svetter, svimer. Men fortsatt så klarer jeg ikke slutte å smile.

Panic! har en merkelig påvirkning på meg. Du forstår det ikke engang. Jeg har sittet stille hele dagen, og først nå føler jeg meg bra. Ikke helsemessig, men ehm. get the point?


Jeg håper å bli frisk til mandag. Helst til i morgen, men så optimistisk er jeg ikke. God natt.

Here it goes again.

(ja, jeg har feber...)
Jada, det er faktisk mulig. Jeg er syk. Igjen!
Iløpet av et år så har jeg noe sånt som... fire omganger influensa, et dusin forkjølelser og ikke minst, ihvertfall én, eller kanskje fler... forelskelser. Du hørte riktig, det har skjedd igjen.
Dere som kjenner meg, jeg vet dere tror dere vet hvem det er. Men ikke denne gangen. Ingen får vite noe, det er best sånn. La meg iallefall PRØVE å la det forbli hemmelig. Det er ingen vits i å overtale meg til å si noe. Det skjer ikke. Dere kan mase, spørre, be, trygle og overtale så mye dere vil. Ikke et ord kommer til å forlate munnen min om han. Ja, dere vet hvem det er. Nei, det er ikke han dere tror det er. Ikke tenk på det, det kommer til å gå over. Tror jeg, håper jeg. For de som kjenner meg, de aller fleste av dere vet hvem det er, men ikke tro det er han jeg prater om hele tiden.
... Jeg liker å være mystisk. Tror jeg gjør lurt i å holde det mer hemmelig denne gangen. Som dere sikkert har fått med dere, så gikk det ikke akkurat så veldig bra forrige gang. Det er annerledes nå. Forhåpentligvis iallefall. En ting er ihvertfall sikkert, det hele har startet helt annerledes enn det det gjorde forrige gang. Jeg vil ikke si det ser lyst ut, men det er heller ikke helt mørkt. Det føles ikke like bortkastet.

Holy crap, here it goes again.

wowch!

Facebook is the shitt lzm.

=)

Jeg har lite å skrive om for tiden... All energien blir brukt opp på skolen, det er ikke mye liv igjen når jeg kommer inn døra i halv fire/fire-tiden hver dag. Det kan hende jeg dumper ned i en stol foran laptopen, men jeg blir som regel funnet, halvveis besvimt, i sofaen, med MTV på full guffe.
Så er det stallen, hjem igjen, sove. Eller vent, PC et par timer. Gjerne til 1-2 tiden på natten. Det er kanskje ikke så rart jeg er trøtt, når jeg tenker meg om...

School is great, thanks for asking. My English teacher's retarded. And she hates me. How great.
Oooh, Panic! at the disco podcast in my ears, pretty close to heaven.

Goodnight.
(btw, Mads, you've got some explanation to do)

...

Zac Efron is hottt shit.








That is all.