What a girl wants... "Ake" dag. Sløvt gitt. Vi ankom kl. 10.20 og vi dro kl. 11.00. Registrerte oss, og that's it.Det var ikke noe opplegg eller bål som vi kunne grille på. Så jeg satt like greit på med Ida ned igjen. Og var i stallen fra rundt kvart over 11 til halv 4 :)Jeg vet ikke hva jeg skal skrive om i dag. Bortsett fra at jeg begynner å bli syk. I tillegg til at jeg savner han. Det er sånn ca. annenhver helg :/ Og nå er det en annen i tillegg. Huff.. Roter meg bort i mye rart.. =PAlle har noen å være glade i. Og de aller fleste blir likt av noen. Nå skal ikke jeg si at jeg er venneløs eller noe som helst, men føler meg litt alene noen ganger. Og det er symboler og ting som minner meg på han overalt. Vanndammene fra de våte skoene i gangen var til og med formet som hjerter. Det er ikke tull engang. Og de viser selvfølgelig sånn typisk happy-ending film på TV, noe som ikke gjør det så mye lettere.Jeg skal ikke klage, altså. Men man når et punkt der det må skje noe. Jeg er på det punktet nå. Så vidt jeg vet. Jeg trenger at det skjer noe annerledes snart. Jeg trenger å bli kjent med nye mennesker (no offence til dere gamle...). Jeg trenger nye steder og samtaler. Jeg tror det er det som skal til for å kvitte meg med det gamle. 4 lange år med han. Eller.. Uten han, rettere sagt. Må nok innse at det aldri kommer til å skje med han. Spørsmålet er om det kommer til å skje med noen?

"Ake" dag. Sløvt gitt. Vi ankom kl. 10.20 og vi dro kl. 11.00. Registrerte oss, og that's it.
Det var ikke noe opplegg eller bål som vi kunne grille på. Så jeg satt like greit på med Ida ned igjen. Og var i stallen fra rundt kvart over 11 til halv 4 :)
Jeg vet ikke hva jeg skal skrive om i dag. Bortsett fra at jeg begynner å bli syk. I tillegg til at jeg savner han. Det er sånn ca. annenhver helg :/ Og nå er det en annen i tillegg. Huff.. Roter meg bort i mye rart.. =P

Alle har noen å være glade i. Og de aller fleste blir likt av noen. Nå skal ikke jeg si at jeg er venneløs eller noe som helst, men føler meg litt alene noen ganger. Og det er symboler og ting som minner meg på han overalt. Vanndammene fra de våte skoene i gangen var til og med formet som hjerter. Det er ikke tull engang. Og de viser selvfølgelig sånn typisk happy-ending film på TV, noe som ikke gjør det så mye lettere.

Jeg skal ikke klage, altså. Men man når et punkt der det må skje noe. Jeg er på det punktet nå. Så vidt jeg vet. Jeg trenger at det skjer noe annerledes snart. Jeg trenger å bli kjent med nye mennesker (no offence til dere gamle...). Jeg trenger nye steder og samtaler. Jeg tror det er det som skal til for å kvitte meg med det gamle. 4 lange år med han. Eller.. Uten han, rettere sagt. Må nok innse at det aldri kommer til å skje med han. Spørsmålet er om det kommer til å skje med noen?