Jeg skjønner ikke hvordan jeg klarer å bli syk så ofte. For 2 uker siden var jeg borte fra skolen i 3 dager. Nå har jeg vondt i halsen, ørene og hodet. Og så har jeg feber, og er hes, og vekselsvis veldig blek og veldig rød i ansiktet.
Morsdag i morgen. Jeg ender jo selvfølgelig opp med å lage korte, som vanlig.. Lillebroren min eier null kreative evner. Og det siste han kunne tenke seg er å hjelpe til. Med noe som helst. Han nøyer seg med å sitte å slenge stygge ord. Og late som om han er gullungen til mamma og pappa imens han sitter å sender meg stygge blikk bak ryggene deres. Jeg driter i om de hører hva jeg sier til han, og dermed er det jeg som får kjeften. Noen ganger så koker det over for meg når det gjelder han. Får lyst til å dytte han ned trappen eller kjøre over han med dampveivals. Jeg må bite meg selv i fingeren når jeg blir så sint. Det er det eneste som hjelper.
Han er jo så "perfekt" så han blir aldri sint han. I mamma og pappa sine øyne. Han går løs på meg med det som er. Løper etter meg med belter og stoler og det som er. Men det er vel bare sånn det er å ha en lillebror på 12 år.
Mandag... Skole igjen da.. :/ Det vil si at jeg får en sjanse til å møte på han. Og, jeg får se han andre. Fra nå av kalles han E. E er en i klassen min. Som jeg begynner å falle for. Og det burde jeg ikke... Selv om han er utrolig snill og hyggelig og sånt. Men jeg orker ikke alle de greiene på nytt. Ihvertfall ikke hvis det skal gå som som det har gått med han. Det vil si; ingen steder.
Jeg får nyte den siste dagen i helgen. Ja! La oss benytte dagen til å øve på alle prøvene vi har neste uke.. Kun 2 prøver på mandag. Det er faktisk ikke lov til å gi oss så mange prøver på én uke. Vi har vel 4 eller 5 :/ Wish me luck. For de kommer ikke til å gå så bra...
I'm off... Går tilbake til tv'en. Enda en lørdagskveld hjemme. Halv-syk og halv-deppa... Hvorfor kan ikke jeg bare ha det sånn som alle andre? Hvorfor er det bare jeg som har det sånn på lørdager?? ... <3
Morsdag i morgen. Jeg ender jo selvfølgelig opp med å lage korte, som vanlig.. Lillebroren min eier null kreative evner. Og det siste han kunne tenke seg er å hjelpe til. Med noe som helst. Han nøyer seg med å sitte å slenge stygge ord. Og late som om han er gullungen til mamma og pappa imens han sitter å sender meg stygge blikk bak ryggene deres. Jeg driter i om de hører hva jeg sier til han, og dermed er det jeg som får kjeften. Noen ganger så koker det over for meg når det gjelder han. Får lyst til å dytte han ned trappen eller kjøre over han med dampveivals. Jeg må bite meg selv i fingeren når jeg blir så sint. Det er det eneste som hjelper.
Han er jo så "perfekt" så han blir aldri sint han. I mamma og pappa sine øyne. Han går løs på meg med det som er. Løper etter meg med belter og stoler og det som er. Men det er vel bare sånn det er å ha en lillebror på 12 år.
Mandag... Skole igjen da.. :/ Det vil si at jeg får en sjanse til å møte på han. Og, jeg får se han andre. Fra nå av kalles han E. E er en i klassen min. Som jeg begynner å falle for. Og det burde jeg ikke... Selv om han er utrolig snill og hyggelig og sånt. Men jeg orker ikke alle de greiene på nytt. Ihvertfall ikke hvis det skal gå som som det har gått med han. Det vil si; ingen steder.
Jeg får nyte den siste dagen i helgen. Ja! La oss benytte dagen til å øve på alle prøvene vi har neste uke.. Kun 2 prøver på mandag. Det er faktisk ikke lov til å gi oss så mange prøver på én uke. Vi har vel 4 eller 5 :/ Wish me luck. For de kommer ikke til å gå så bra...
I'm off... Går tilbake til tv'en. Enda en lørdagskveld hjemme. Halv-syk og halv-deppa... Hvorfor kan ikke jeg bare ha det sånn som alle andre? Hvorfor er det bare jeg som har det sånn på lørdager?? ... <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar