Jeg er i bedre humør i dag. Har tenkt litt gjennom alt. Og funnet ut at jeg ikke trenger han. Tror jeg. Men jeg trenger han som venn. For han er en god venn. Men jeg er nødt til å finne på noe annet når det gjelder sånn kjærlighets-greier. Som han sa; jeg må finne noen andre. Og det skal jeg da vel kunne klare.
Men aldri i livet om jeg kvitter meg med han som venn. Jeg kan jo ikke bare slutte å like han, liksom :P Iallefall, vi er da fortsatt venner :) That's what counts ;)
Det er utrolig hva å vite at man har over en ukes ferie gjør med humøret. Jeg føler meg opplagt og glad (til tross for både kjærlighetssorg og influensa)!
Tralalalala.. Sånn er jeg for tiden. Lalalala! Ting går som de går, og jeg føler at jeg for en gangs skyld har en hel haug med kjempegode venner som støtter meg! Det hjelper masse =D
Jeg føler for å treffe nye folk, jeg. Ikke for å erstatte de gamle, altså, men bare for å... Ja. Jeg vet ikke helt. Ha det gøy, eller no x)
Gode venner (og bra musikk) hjelper meg å komme over han. Det hjelper å bruke en hel dag i stallen sammen med hesten, det hjelper å skrive alle følelsene mine til venner som bryr seg om meg, det hjelper å høre på musikk som tar meg bort fra tankene om han, og det hjelper at det er ferie. Det hjelper å vite at det snart er revypremiére på skolen (kremt. Jeg gleder meg MEST fordi han skal spille gitar, though. Men jeg trenger jo å se han fortsatt!!)... :P
Når jeg først er i gang med hva som hjelper for å komme over han, så kan jeg jo ta med det som forsinker prosessen og da. Noe som ihvertfall ikke hjelper er å se på bilder av han. Det hjelper ikke å høre på musikk som gir minner, det hjelper ihvertfall ikke å tenke tilbake på hva som har skjedd. Jeg må se fremover, å satse på at det kommer flere sjanser :)
Gode venner er alt <33 Og heldigvis for meg, så har jeg mange som virkelig bryr seg :) Glad i dere <333
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar