Fremtiden...

Jeg blir inspirert av Alexander, jeg. Han skriver så fint og ærlig. Jeg elsker å lese bloggene hans... Derfor sitter jeg fortsatt her å skriver...

Han får meg til å tenke på fremtiden. Fra i morgen til den dagen jeg dør. Jeg lurer på hva som vil komme til å skje. Vil jeg treffe den éne og spesielle? Vil jeg kunne jobbe med det jeg vil? Vi jeg kunne bo et sted jeg vil bo? Og hva skjer med vennene mine? Og dyrene.. Når må jeg selge Marion? Når forsvinner Findus og Lago? Jeg orker ikke tenke på den dagen det vil skje. Men den må jo komme.
Man må se lyst på fremtiden. Glede seg, og ta sjanser. Jeg tar ikke noe særlig sjanser. Veien er lang før det kommer til å skje noe drastisk i livet mitt. For tiden er det én hobby, én kjærlighet, og én vei å gå. Jeg vil ha flere valgmuligheter.

Kunne velge sånn at jeg ender opp på riktig vei..