FaceTube, YouBook?

Det er litt rart, merker jeg, å skulle ha en fremføring på skolen om blogging. Det er liksom noe man tenker over (jeg gjør ihvertfall det) som sitt eget. Jeg vet jo såklart at blogging ikke er mitt, men at læreren min sitter der å lurer på om hun skal lage seg en blogg eller ikke, er bare rart.
"Har dere sånn side, profil, eller hva det kalles på FaceTube, YouBook?", "legger dere ut nakenbilder av dere selv på nettet?".

Whatthefuck. Jeg har alltid visst at det var noe galt med hjernen din, men nakenbilder? Hva har det med dette prosjektet å gjøre? Er du interresert kanskje? Noe jeg forsåvidt kan fortstå, men hold det inne i hodet ditt, elevene dine vil helst ikke høre om det.

Jeg tror nettopp jeg fant en måte å forbedre karakteren min på. Hvis hun er så innigranskauen dum som det hun fremstår som å være, burde hun skaffe seg MySpace, så skal vi se hva vi får til...




(men hun virket mest interresert i Mads..)

Less is more..

Jeg tror jeg har fått kronisk ikkefinnepånoeåbloggeom-syndromet. Det har seg sånn at når jeg en sjelden gang tenker "jeg har en blogg, jeg burde skrive", så finner jeg ikke på noe å skrive.
Det kan være mange grunner til det, en av dem er vel kanskje at livet mitt ikke er så mye å skrive om. Det er rett og slett ikke innholdsrikt nok til å skape poster med mening.

Du ser jo selv hvor jeg er på vei, når bruker et bilde av en 4-åring og en oppnedfisk som bilde. Det gir jo ikke leseren et innblikk i hva jeg blogger om. Men ingenting kan samtidig være veldig mye, det. I noen tilfeller ihvertfall. Jeg kan komme på mange der det ikke er spesielt mye mer enn ingenting, men nå var det ikke det som var poenget mitt.

(hvorforiallverdenkanmanikkestrekeoverordpåmidtensånnsommankanpålivejournal?)

Ingenting kan være mye. Less is more. Whatever.
En ting jeg vet sikkert er ihvertfall at;


NO SLEEP IS NOT A LOT OF SLEEP... night.
(og bare sånn heeeelt på slutten, Alexander er tilbake! wowomgz. crazyshitfosho).

Jobbe..

Jobbejobbejobbe.
Jeg fikk boken til Finn Bjelke signert i dag. Til onkelen min. Det var et stort øyeblikk i livet mitt, å møte Finn vil jeg aldri glemme...

Soooveee, tre glass Sex On The Beach og Vodka holdt etter tre dager aka 18 og en halv time jobbing på tre dager *gjesp*.
Gnagsår både på føttene og på hjernen. Og så bruker jeg mange minutter på å få disse ordene riktig..
Jeg føler at det fine bildet ble litt bortkastet på denne blogposten. Jeg får bruke det igjen senere.


zzZzzZzZZzz.....