Blogg to dager på rad, gratulerer Madeleine! Det må være over et halvt år siden sist, og jeg tror jeg vet hvorfor de nå kommer til å komme oftere... Faen.
Jeg har gjort det igjen, jeg klarer ikke styre det lengre. Det kommer og går som det vil, og det er nada jeg kan gjøre for å få det til å slutte. Og det irriterer meg, det skader meg faktisk, jeg er ganske så sikker.
Følelsen kommer på en måte krypende sakte, men sikkert, inn. Den tar virkelig fatt i meg, drar meg med hvorenn den er på vei, og jeg kan ikke annet enn å henge på så godt jeg kan. Til tider mister jeg grepet og blir hengende etter, men så er den der igjen, henter meg og tar meg med videre. Jeg får bare håpe på at jeg klarer å klamre meg fast igjennom alt, holde ut til jeg er nådd slutten. Og hvis jeg skulle falle av på veien så skal jeg vel klare å reise meg igjen, det kommer flere sjanser. Poenget er bare at jeg er så fryktelig, forferdelig (!), lei av å reise meg igjen...
.. Hvis jeg bare hadde holdt meg der oppe, så skal nok alt gå bra til slutt.
Jeg har gjort det igjen, jeg klarer ikke styre det lengre. Det kommer og går som det vil, og det er nada jeg kan gjøre for å få det til å slutte. Og det irriterer meg, det skader meg faktisk, jeg er ganske så sikker.
Følelsen kommer på en måte krypende sakte, men sikkert, inn. Den tar virkelig fatt i meg, drar meg med hvorenn den er på vei, og jeg kan ikke annet enn å henge på så godt jeg kan. Til tider mister jeg grepet og blir hengende etter, men så er den der igjen, henter meg og tar meg med videre. Jeg får bare håpe på at jeg klarer å klamre meg fast igjennom alt, holde ut til jeg er nådd slutten. Og hvis jeg skulle falle av på veien så skal jeg vel klare å reise meg igjen, det kommer flere sjanser. Poenget er bare at jeg er så fryktelig, forferdelig (!), lei av å reise meg igjen...
.. Hvis jeg bare hadde holdt meg der oppe, så skal nok alt gå bra til slutt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar