Don't speak, liar.

"Just sit back and tell me. I'm a liar for this. Don't roll your eyes. Rewind, this happens way too many times. So when I come back, I won't say a word. I know I've said this before. Don't speak, liar."

Nytt utseende på bloggen tar seg godt ut, synes nå jeg.
Det ble nå gjort litt før 1års-dagen, men det får bare være. Utover det vet jeg ikke helt hva mer jeg kan gjøre for å feire bursdagen. Muligens en liten gjennomgang av året som gikk, sånn som Mads gjorde. Det er bare to dager igjen, og akkurat nå så er det liksom ikke så... appealing... å gå gjennom alle de gamle postene. Det er mye der jeg rett og slett er flau over for å ha skrevet. Nei, vent. Som jeg er flau over å ha følt, gjort.

"When it all comes down, to a sunrise on the east side, will you be there to carry home? The remains of my wasted youth. This wasted time on you, has left me shaking in waiting. Shaking in waiting for something more".

Jeg lyver. Finner på unnskyldninger for å slippe enklere unna. Og det fungerer, det er det som skremmer meg litt. Jeg er for god til det. Såpass mye har jeg løyet opp igjennom årene, at jeg ikke er sikker på om det er noen som egentlig kjenner meg, i det hele tatt vet hvem jeg er. Det er ingen som vet alt, noe som sikkert også kan være positivt. Men når jeg tenker over det, er det noen som i det hele tatt har den minste lille anelse?

"Sunrise through the window pane, where tired eyes will close... Stay seventeen, the party scene has got the best of me and you. We've got to let this go...".

Det er på en måte sånn det er blitt, bare.. Uansett hva jeg sier så er det noe som er feil, noe som mangler, eller noe som skulle ha vært der. Det er aldri sannheten som blir fortalt, ihvertfall ikke i sin helhet. Som oftest føles det best å gjemme de ordene som ikke er nødvendige. Og det er derfor alt blir så feil hele tiden, tror jeg... Derfor blir ikke ting slik jeg vil de skal bli, og det som skjer, er som oftest bygd på en løgn eller to.

"We're only liars, but we're the best. We're only good for the latest trends".

Det er bare noen år igjen nå. Til jeg innser at jeg har sløst bort for mye på dette. At det kunne ha vært så mye bedre, at jeg kunne utnyttet det jeg hadde. Jeg tror at blanke ark vil hjelpe meg med å starte på nytt, få meg til å tenke over hvordan jeg vil at fremtiden skal se ut... Jeg tror jeg kommer til å trenge en helvetes tykk bunke.