En mørk sky.

Jeg har hatt en mørk, tung regnsky truende over hodet mitt den siste uken. Stress. Jeg var så stresset på tirsdag morgen at jeg satt meg ned og gav opp. Til tross for dårlig tid satt jeg meg ned, kjente tårene presse på, hodepinen dunke. Jeg lot stresset og håpløsheten skylle gjennom meg helt til jeg følte meg bedre og var klar til å gå. Det hjalp faktisk, helt til jeg kom til skolen og fant ut at jeg ikke kom til å få bestillt den nye deluxe editionen. Ikke nok med det hadde jeg en god håndfull andre problemer å takle akkurat den ene dagen. Ingenting gikk som det skulle, ikke fikk jeg gjort alt jeg skulle heller, så skyen har hengt over meg frem til nå. Men den forsvant på mystisk vis da jeg endelig fikk unnagjort det uendelig lange og vanskelige prosjektet mitt, hørt på litt musikk og begynt på permisjonssøknaden.

.. Og så red jeg en tur i solen. Alene. Og da klarnet tankene.