"Before you, Bella, my life was like a moonless night. Very dark, but there were stars - points of light and reason... And then you shot across my sky like a meteor. Suddenly everything was on fire; there was brilliancy, there was beauty. When you were gone, when the meteor had fallen over the horizon, everything went black. Nothing had changed, but my eyes were blinded by the light. I couldn't see the stars anymore. And there was no more reason for anything."
Jeg er forelsket i Edward Cullen, jeg irriterer meg over Bella som ikke kan innse at han løy for hennes eget beste. Nå har jeg 20 sider igjen av bok nummer to, bok tre venter i hyllen. De to tykkeste bøkene står igjen, jeg kan ikke gjøre annet enn å glede meg. Og grue meg litt, for jeg vet ikke hvor mye lesing det blir når vi må begynne på bøkene jeg skal lese i både norsken og engelsken i tillegg. Kjenner jeg meg selv rett så prioriterer jeg nok riktig. Twilight altså.
Det virker som om alle blogger om OL-gullet i håndball. Jeg bryr meg ikke så altfor mye, men jeg så da de siste 15 minuttene av kampen ihvertfall. Og Andreas som tok gull i spyd også, det synes jeg er større. Og sølvet i kickboksing. Bra dag for Norge. I utgangspunktet skulle jeg ingenting i dag, men så blir jeg ringt opp av hypre venner som nærest tvinger meg til å møte dem i kveld. Jeg sa ja og nå må jeg sminke meg og kle på meg og kjøre scooter og andre sånne kjedelige ting. Men null klaging (kremt), det er alltid koselig å være sammen med vennene mine (kremt igjen..). Den historien tar vi ikke nå.
Igjen har jeg ikke noe spesielt å blogge om, jeg har ikke gjort stort siden i går. Det var noen som sa noe på tv som fikk meg til å tenke på deg igjen, jeg vet ikke hva, og ikke hvorfor. Alt jeg vet er at det gjorde vondt, det gjør fortsatt vondt å tenke på hva du sa sist gang, hva du tenkte når du lurte meg. Du visste hva som kom til å skje når du lovte meg at det ikke var lenge til neste gang. Det ble aldri noen neste gang, og om vi noen gang kommer til å møtes igjen, så vet jeg hva jeg skal si til deg. Hva jeg skal love deg, og så skal jeg bryte løftet og reise så langt vekk som mulig, sånn som du har gjort. Aldri tenke på deg igjen.
"My heart hasn’t beat in almost ninety years, but this was different. It was like my heart was gone—like I was hollow. Like I’d left everything that was inside me here with you."
Jeg er forelsket i Edward Cullen, jeg irriterer meg over Bella som ikke kan innse at han løy for hennes eget beste. Nå har jeg 20 sider igjen av bok nummer to, bok tre venter i hyllen. De to tykkeste bøkene står igjen, jeg kan ikke gjøre annet enn å glede meg. Og grue meg litt, for jeg vet ikke hvor mye lesing det blir når vi må begynne på bøkene jeg skal lese i både norsken og engelsken i tillegg. Kjenner jeg meg selv rett så prioriterer jeg nok riktig. Twilight altså.
Det virker som om alle blogger om OL-gullet i håndball. Jeg bryr meg ikke så altfor mye, men jeg så da de siste 15 minuttene av kampen ihvertfall. Og Andreas som tok gull i spyd også, det synes jeg er større. Og sølvet i kickboksing. Bra dag for Norge. I utgangspunktet skulle jeg ingenting i dag, men så blir jeg ringt opp av hypre venner som nærest tvinger meg til å møte dem i kveld. Jeg sa ja og nå må jeg sminke meg og kle på meg og kjøre scooter og andre sånne kjedelige ting. Men null klaging (kremt), det er alltid koselig å være sammen med vennene mine (kremt igjen..). Den historien tar vi ikke nå.
Igjen har jeg ikke noe spesielt å blogge om, jeg har ikke gjort stort siden i går. Det var noen som sa noe på tv som fikk meg til å tenke på deg igjen, jeg vet ikke hva, og ikke hvorfor. Alt jeg vet er at det gjorde vondt, det gjør fortsatt vondt å tenke på hva du sa sist gang, hva du tenkte når du lurte meg. Du visste hva som kom til å skje når du lovte meg at det ikke var lenge til neste gang. Det ble aldri noen neste gang, og om vi noen gang kommer til å møtes igjen, så vet jeg hva jeg skal si til deg. Hva jeg skal love deg, og så skal jeg bryte løftet og reise så langt vekk som mulig, sånn som du har gjort. Aldri tenke på deg igjen.
"My heart hasn’t beat in almost ninety years, but this was different. It was like my heart was gone—like I was hollow. Like I’d left everything that was inside me here with you."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar