I ettermiddag ble jeg rammet av en gamle minner-bølge. Den skyldte over meg og dro meg med ned. Det var som om jeg ble presset ned mot bakken av mange tonn med minner.
Plutselig følte jeg savnet. Jeg forstod ikke hva som skjedde, men det gikk over etter noen minutter. Det var da jeg skulle dra i stallen det skjedde. Jeg kjørte scooteren til stallen, og jeg følte alt og ingenting der jeg kjørte. Tårene trengte seg på, og uansett hvor hardt jeg prøvde å holde dem tilbake, gikk det ikke.
I fullstendig forvirring parkerte jeg scooteren utenfor stallen. Jeg skjønte ikke hva som hadde skjedd. Det var akkurat som om hjernen min hentet opp tanker og følelser jeg tenkte for uker, måneder og år siden. Jeg skjønner virkelig ikke hva som skjedde, men der og da.. alt føltes håpløst. Den samme følelsen jeg hadde da jeg visste at jeg måtte gi slipp på
han, var tilbake.
Da jeg red ut på tur, alene, så forsvant det. Alt var tilbake som normalt. Jeg var ganske forvirret, og forstod egentlig ikke helt hva som hadde skjedd...
... Før jeg forstod at følelsene endelig var helt borte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar