Revy-glede =D

Jeg er nesten lykkelig nå. Jeg dro på revyen for andre gang. Jeg fikk en av bilettene til Siv og Benedikte, siden de bestillte tre. Det var bra jeg dro. Her har du historien;

(Før jeg starter; creds til ALLE som hadde med revyen og gjøre. Spesiellt skuespillerne, danserne og bandet, dere var dritbra!!).

Ok. Jeg gikk til Nesbru sammen med Siv og Benedikte. De er best! De skjønner hvordan jeg har det, og de hjelper meg. Vi hentet bilettene, og ble stående i gangen å vente. Helt til jeg så han ute. Jeg ville ikke gå ut til han. Men Siv og Benny dro meg med. Og der stod vi. Vi var meg, Siv, Benny, HAN, Thyra, Mads og Alexander. Han likte Thyra før, jeg liker han nå, og jeg tror Thyra liker han litt (selv om det så ut som hun var sammen med Alex). Litt klein situasjon siden han vet jeg liker (elsker) han, og jeg var god venninne med Thyra før. Hun snakket ikke med meg. Sa ikke hei engang. Stian smilte, og snakket litt... =) Så måtte han gjøre seg klar med bandet.

Vi fikk bra plasser. Jeg satt på samme sted som dagen før. Det perfekte stedet å sitte. Ihvertfall når jeg skulle se på han. Scenen var lagd veldig bra, i og med at han satt som midtpunkt rett over alle skuespillerne. Jeg så han satte seg sammen med resten av bandet, og tok gitaren og sjekket om den fungerte. Han er fin.
Jeg satt der da. Så på han. Ventet på at det hele skulle starte. Han løftet blikket, og møtte mitt. Han smilte, og jeg smilte tilbake. Så startet alt, og han spillte. Jeg var glad da jeg satt der, imotsetning til fredagen. Da var jeg mest trist. Men idag var alt bra.
Så var det pause. Vi hadde egentlig ikke tenkt til å gå ut, før jeg ombestemte meg og nærmest løp ut da jeg så han forsvinne ut døra sammen med Thyra og Mads. Vi fant ham oppe i vestibylen. Så vi ble stående rett innenfor utgangsdørene. Siv og Benny så han ikke. Men jeg slapp ham ikke av syne. Han kom bort til oss. Sammen med Thyra uheldigvis. Men hun sa ikke noe, det var bare vi som pratet. Det var litt merkelig å prate med han igjen. Lenge siden jeg har snakket med han face to face. Men det gikk greit. Og denne gangen klarte jeg å se ham i øynene uten å bli flau og trekke meg unna. Han sa det var kult at jeg kom to ganger, og at jeg støttet revyen. Jeg tror han visste jeg kom for å se han spille. Han smilte søtt.
Thyra prøvde å stjele oppmerksomheten hans hele tiden. Jeg hadde lyst til å dra til henne. Men jeg fikk da pratet en del med han. Det var alt som betydde noe.
Han fikk plutselig hastverk, og måtte skynde seg ned før del 2 begynte. Vi gikk og satt oss.

Jeg møtte blikket hans i salen. Han satt med gitaren i fanget og så utover. Jeg så på han. Og så ble det helt mørkt, og musikken begynte. Alle sketsjene var veldig bra, men jeg kunne ikke slutte å tenke og se på han. Eller, jeg må innrømme at jeg så på Basse da han danset rundt i trange, svarte tights, og da Nicolay sang. Det var stilig...

Han er så deilig når han spiller. Man ser at han virkelig elsker det. Og han er utrolig flink. Da alt var ferdig, gikk han fort av scenen, i motsetning til i går. Han satt på scenekanten sammen med Alex. Vi ventet til alle publikummerne var gått, og så gikk vi (og Thyra og Mads) ned for å prate med han. Han måtte rydde gitaren og sånn, men han kom tilbake etter en liten stund.
Thyra stillte seg rett foran meg. Prøvde å stenge meg ute, eller noe. Men jeg gikk rundt, og fikk pratet litt med han. Og så gikk vi "backstage" der han gjorde seg ferdig sammen med alle skuespillerne.
Vi tenkte vi skulle gå. Jeg ville ikke gå enda. Jeg hadde det helt flotters der jeg var. Men Siv og Benedikte fikk en klem, og sa de måtte møtes snart igjen. Jeg hang litt etter dem. Han stod igjen med meg. Og det var litt flaut. Men så gav han meg en klem og sa at vi skulle snakkes på mandag. Og så smilte han. Og det var alt jeg trengte for å bli lykkelig.
Da vi var kommet ut, ringte Siv faren for å spørre om vi kunne bli hentet. I mellomtiden gikk han, Thyra og Alex nedover veien. Han snudde seg for å si hadet, og jeg sa hadet til han og.

På vei hjem (gående sammen med Siv og Benny) fikk vi en melding der han sa unnskyld for at han ikke spurte om vi ville være med han hjem. Han hadde spurt Thyra og Alex om de ville dagen før. Men han sa vi skulle ta det igjen.
Nesten hjemme sendte jeg han en melding der jeg skrev at vi måtte finne på noe til neste helg. Jeg, han, Siv og Eirk. Oss 4. Hjemme hos Siv. OVERNATTE! Og så skrev jeg at han spillte bra.
Og han svarte at han gledet seg.

Vel hjemme følte jeg meg nok så lykkelig. Endelig noe positivt. Endelig fikk jeg pratet med han. Sett på han. Og klemt han. Det var alt jeg trengte for å få en fin helg. Og jeg kan ikke vente til neste lørdag. Jeg klarer ikke sitte stille. Et døgn med han. Sove på samme rom. Hvis jeg klarer å sove.

... Han er så perfekt. Og jeg kan ikke beskrive hvor utrolig glad jeg er i han. Det bare er sånn..