Bloggpost nummer 50 blir ingen spesiellt morsom post å skrive.
Jeg vet ikke engang hva jeg skal si, eller hvordan jeg skal beskrive det som skjedde i går.
Jeg er helt tom. Klarer ikke skrive noe. Jeg skjelver selv med varmeovnen på, jeg biter tennene hardt sammen uten å tenke over det, jeg fryser på fingrene, og hodet dunker. Jeg prater med venner på msn. Hva skulle jeg gjort uten dem? Det mener jeg virkelig. De støtter, og hjelper meg til å komme over han. Så... Jeg får vel fortelle hva som skjedde i går..
Nei.. Jeg klarer virkelig ikke skrive noe. Jeg har for mye tanker og følelser inni meg til å kunne skrive ned noe av det. Jeg skal prøve.
Jeg var så glad da jeg sendte meldinger med han og pakket på fredag ettermiddag. Så glad har jeg ikke vært på en stund. Dette fortsatte da jeg kom til Siv, men jeg ble litt mindre glad da Benedikte kom. Ikke fordi jeg har noe imot henne, men fordi jeg vet han liker henne. Hun ser for perfekt ut. Alltid. Guttene kom litt senere. Altså; han, Eirik og Mats. Det var veldig koselig i starten, men jeg merket at han var veldig på Benedikte... Men jeg prøvde å overse det.
Da vi spiste pizza hadde vi det veldig hyggelig og morsomt, men det var først da vi gikk ned for å spille singstar jeg begynte å bli litt bekymret. Hverken han eller Benny sang. De satt bare å pratet med hverandre... Og værre skulle det bli. Da vi satt på The Grudge rundt kl. 11-12 så satt alle sammen oppi sengen til Siv. Under én dyne. Og tror du ikke selvfølgelig han sitter å holder henne i hånden. Kiler henne oppover armene. Jeg satt nederst i fotenden, og gikk etterhvert rimelig lei av hverken å klare å følge med å filmen, eller la være å se på han. Det var tydelig allerede da at han ikke brydde seg det minste grann om at jeg var der...
Jeg ble sur, og satt meg foran PC'en sammen med Mats. Han var veldig hyggelig, til tross for sin litt misforståtte punker-klesstil.. Jeg syns han er kul =) Men tilbake til poenget. Vi så The Grudge ferdig. Da frøs jeg som bare søren siden vi hadde vinduet oppe. Jeg satt meg i stolen ved siden av sengen der de satt. Vi satt på den minst skumle filmen vi fant, Lizzie Macguire, stjerne for en dag. Jeg gikk for å hente en genser, og da jeg kom tilbake hadde de (han og Benny) lagt seg ned under dynen. De hadde ansiktene mindre enn 10 cm. fra hverandre og hun koste med håret hans. De holdt hverandre i hendene imens de så på filmen. Rommet til Siv var helt mørkt, og da musikken på filmen begynte å gå, klarte jeg ikke holde tårene tilbake.
Da halve filmen var gått, var Siv sovnet, Mads var dratt hjem, og han og Benny lå enda nærmere hverandre. Jeg satt i stolen ved siden av dem. Tårene bare strømmet på...
Da denne filmen var slutt og, så sov vi nesten alle sammen. Siv våknet, og maste på at han og Eirik ikke kunne overnatte hos henne. For det hadde de egentlig ikke fått lov til. Klokken var 3- halv 4, og alle var veldig trøtte. Eirik hadde latterkrampe, jeg ville dø, Siv stresset og han pg Benny lå under dynen sammen. Jeg la meg under dynen på en madrass imens jeg hørte Siv og Eirik le av han og Benny. Det var tydelig at de kysset.
Så måtte guttene gå. Jeg gruet meg litt, egentlig. Jeg fikk stor bamseklem av Eirik (hehe=P) og han.. Var helt uinterresert. Gadd ikke se på meg engang. Han så på Benedikte som stod rett bak meg. Det var skikkelig sårende... Og da jeg slapp han, visste jeg hva som kom til å skje. Og det skjedde. Det værste jeg kunne forestille meg. Han kysset Benedikte. Rett foran øynene mine. Og ikke bare et lite kyss. Jeg kjente beina svikte under meg, tårene rant nedover kinnene, og jeg løp inn på rommet til Siv og smalt døren igjen. Jeg ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg klarte ikke å tenke klart heller...
5 minutter senere kom Siv inn på rommet. Hun er den beste vennen man kan få. Hun er så forståelsesfull. Tenk å være i hennes posisjon. Mellom de to bestevenninnene, der den ene har klint med den andres store forelskelse. Jeg var egentlig ikke så sur på Benedikte, jeg var forbannet på han. Det var en ganske kjip situasjon. En gråtende jente, en angrende jente og en fredsskapende jente satt på madrassene på gulvet i mørket. Tenkte over hva som hadde skjedd. Vi fikk pratet om det. Etterhvert. Benedikte angret, men sa hun likte ham. Jeg gråt, jeg var fortvilet, jeg var redd, og jeg var ... lettet? Hva? Joda.. Jeg følte en slags lettelse blandet med sinne etter alt sammen. Da jeg fikk pratet om det så.. Løsnet den følelsen som har holdt meg nede.
Og plutselig dirret og lyste mobilen til Benedikte. Og gjett hvem det var.
" Hei pusen min <3 Sover dere? Jeg er glad i deg. Hils de andre... Kyss <33". Jeg var sint. Så jeg tok opp mobilen min og sendte han en laaang melding. Der jeg skrev at det var jeg som fikk Benedikte til å komme til Siv, at det var jeg som fant ut at hun likte han osv. Og at jeg aldri skulle ha fortalt ham hva jeg følte (føler?)... Han sa han ikke kunne gjøre noe med det. Som han alltid sier. Og Benny fikk melding, på melding, på melding...
Jeg våknet tidligere enn de andre, så jeg tok mobilen til Benny og leste (hvis du leser dette Benny, i'm sorry :P) meldingene hennes fra han. Der gikk det i glad i deg, søt, kyss, nattaklemmer, tenker på deg.. Æsj. Og jeg gråt igjen.
Benedikte fulgte meg hjem fra Siv. Hvorfor? Hun skulle møte han. Jeg nektet å møte han, så hun møtte han etter at hun fulgte meg hjem.
Da jeg pratet med Siv senere på dagen, så hadde visst han og Benny klina... Masse, masse, masse. Og de var blitt sammen. Og på nytt sank hjertet mitt ned til tærene omtrent. Jeg måtte i stallen, som alltid. Det var lite gøy. Var helt borte hele tiden. Alt gikk dårlig.
Jeg får støtte av venner. Jeg er ikke like lei meg lenger, men jeg vet ikke hva som skjer videre. Om jeg klarer å møte på han på skolen. Eller snakke med han på msn... Men jeg vil ha han som venn, men er han den vennen han sa han ville være...
... etter det han gjorde mot meg i natt?
Jeg vet ikke engang hva jeg skal si, eller hvordan jeg skal beskrive det som skjedde i går.
Jeg er helt tom. Klarer ikke skrive noe. Jeg skjelver selv med varmeovnen på, jeg biter tennene hardt sammen uten å tenke over det, jeg fryser på fingrene, og hodet dunker. Jeg prater med venner på msn. Hva skulle jeg gjort uten dem? Det mener jeg virkelig. De støtter, og hjelper meg til å komme over han. Så... Jeg får vel fortelle hva som skjedde i går..
Nei.. Jeg klarer virkelig ikke skrive noe. Jeg har for mye tanker og følelser inni meg til å kunne skrive ned noe av det. Jeg skal prøve.
Jeg var så glad da jeg sendte meldinger med han og pakket på fredag ettermiddag. Så glad har jeg ikke vært på en stund. Dette fortsatte da jeg kom til Siv, men jeg ble litt mindre glad da Benedikte kom. Ikke fordi jeg har noe imot henne, men fordi jeg vet han liker henne. Hun ser for perfekt ut. Alltid. Guttene kom litt senere. Altså; han, Eirik og Mats. Det var veldig koselig i starten, men jeg merket at han var veldig på Benedikte... Men jeg prøvde å overse det.
Da vi spiste pizza hadde vi det veldig hyggelig og morsomt, men det var først da vi gikk ned for å spille singstar jeg begynte å bli litt bekymret. Hverken han eller Benny sang. De satt bare å pratet med hverandre... Og værre skulle det bli. Da vi satt på The Grudge rundt kl. 11-12 så satt alle sammen oppi sengen til Siv. Under én dyne. Og tror du ikke selvfølgelig han sitter å holder henne i hånden. Kiler henne oppover armene. Jeg satt nederst i fotenden, og gikk etterhvert rimelig lei av hverken å klare å følge med å filmen, eller la være å se på han. Det var tydelig allerede da at han ikke brydde seg det minste grann om at jeg var der...
Jeg ble sur, og satt meg foran PC'en sammen med Mats. Han var veldig hyggelig, til tross for sin litt misforståtte punker-klesstil.. Jeg syns han er kul =) Men tilbake til poenget. Vi så The Grudge ferdig. Da frøs jeg som bare søren siden vi hadde vinduet oppe. Jeg satt meg i stolen ved siden av sengen der de satt. Vi satt på den minst skumle filmen vi fant, Lizzie Macguire, stjerne for en dag. Jeg gikk for å hente en genser, og da jeg kom tilbake hadde de (han og Benny) lagt seg ned under dynen. De hadde ansiktene mindre enn 10 cm. fra hverandre og hun koste med håret hans. De holdt hverandre i hendene imens de så på filmen. Rommet til Siv var helt mørkt, og da musikken på filmen begynte å gå, klarte jeg ikke holde tårene tilbake.
Da halve filmen var gått, var Siv sovnet, Mads var dratt hjem, og han og Benny lå enda nærmere hverandre. Jeg satt i stolen ved siden av dem. Tårene bare strømmet på...
Da denne filmen var slutt og, så sov vi nesten alle sammen. Siv våknet, og maste på at han og Eirik ikke kunne overnatte hos henne. For det hadde de egentlig ikke fått lov til. Klokken var 3- halv 4, og alle var veldig trøtte. Eirik hadde latterkrampe, jeg ville dø, Siv stresset og han pg Benny lå under dynen sammen. Jeg la meg under dynen på en madrass imens jeg hørte Siv og Eirik le av han og Benny. Det var tydelig at de kysset.
Så måtte guttene gå. Jeg gruet meg litt, egentlig. Jeg fikk stor bamseklem av Eirik (hehe=P) og han.. Var helt uinterresert. Gadd ikke se på meg engang. Han så på Benedikte som stod rett bak meg. Det var skikkelig sårende... Og da jeg slapp han, visste jeg hva som kom til å skje. Og det skjedde. Det værste jeg kunne forestille meg. Han kysset Benedikte. Rett foran øynene mine. Og ikke bare et lite kyss. Jeg kjente beina svikte under meg, tårene rant nedover kinnene, og jeg løp inn på rommet til Siv og smalt døren igjen. Jeg ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg klarte ikke å tenke klart heller...
5 minutter senere kom Siv inn på rommet. Hun er den beste vennen man kan få. Hun er så forståelsesfull. Tenk å være i hennes posisjon. Mellom de to bestevenninnene, der den ene har klint med den andres store forelskelse. Jeg var egentlig ikke så sur på Benedikte, jeg var forbannet på han. Det var en ganske kjip situasjon. En gråtende jente, en angrende jente og en fredsskapende jente satt på madrassene på gulvet i mørket. Tenkte over hva som hadde skjedd. Vi fikk pratet om det. Etterhvert. Benedikte angret, men sa hun likte ham. Jeg gråt, jeg var fortvilet, jeg var redd, og jeg var ... lettet? Hva? Joda.. Jeg følte en slags lettelse blandet med sinne etter alt sammen. Da jeg fikk pratet om det så.. Løsnet den følelsen som har holdt meg nede.
Og plutselig dirret og lyste mobilen til Benedikte. Og gjett hvem det var.
" Hei pusen min <3 Sover dere? Jeg er glad i deg. Hils de andre... Kyss <33". Jeg var sint. Så jeg tok opp mobilen min og sendte han en laaang melding. Der jeg skrev at det var jeg som fikk Benedikte til å komme til Siv, at det var jeg som fant ut at hun likte han osv. Og at jeg aldri skulle ha fortalt ham hva jeg følte (føler?)... Han sa han ikke kunne gjøre noe med det. Som han alltid sier. Og Benny fikk melding, på melding, på melding...
Jeg våknet tidligere enn de andre, så jeg tok mobilen til Benny og leste (hvis du leser dette Benny, i'm sorry :P) meldingene hennes fra han. Der gikk det i glad i deg, søt, kyss, nattaklemmer, tenker på deg.. Æsj. Og jeg gråt igjen.
Benedikte fulgte meg hjem fra Siv. Hvorfor? Hun skulle møte han. Jeg nektet å møte han, så hun møtte han etter at hun fulgte meg hjem.
Da jeg pratet med Siv senere på dagen, så hadde visst han og Benny klina... Masse, masse, masse. Og de var blitt sammen. Og på nytt sank hjertet mitt ned til tærene omtrent. Jeg måtte i stallen, som alltid. Det var lite gøy. Var helt borte hele tiden. Alt gikk dårlig.
Jeg får støtte av venner. Jeg er ikke like lei meg lenger, men jeg vet ikke hva som skjer videre. Om jeg klarer å møte på han på skolen. Eller snakke med han på msn... Men jeg vil ha han som venn, men er han den vennen han sa han ville være...
... etter det han gjorde mot meg i natt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar