"Hvis det ikke kommer noe positivt fra deg nå, så eksploderer jeg. Du er nødt til å begynne å ta deg sammen. Hadde jeg visst at det var sånn du skulle bli når du fikk hest, ville jeg aldri ha kjøpt den. Og nå får vi se da, på onsdag, hva lærerene dine sier om karakterene. Og du vet alt for godt at hvis de er gått ned, så selger jeg hesten. Og da betaler hverken jeg eller pappa for scooter eller bensin. Etter alle disse sjansene er du nødt til å forstå at du faktisk må begynne å arbeide".
Jeg sitter i bilen på vei hjem fra stallen. Jeg prøver å stenge mammas stemme ute. Alt jeg vil tenke på er han. Jeg begynner til og med å bli lei av å dra i stallen. Og det hjalp ikke akkurat at hesten var forferdelig vanskelig å ri på i dag... Jeg ble så frustrert at jeg nesten begynte å gråte. Og jeg visste hva som kom til å skje etterpå.
Det ender for det meste sånn. Noe negativt skjer, jeg orker ikke si noe, mamma kjefter, jeg holder kjeft, mamma kjefter og skriker, jeg holder kjeft og nikker, mamma skriker, og jeg gråter. Ikke på grunn av kjeften. Men på grunn av at hun hele tiden spør hva som er galt. Hun skal ha meg til å si om det er noe galt med meg som gjør meg så tiltaksløs. Jeg vil ikke si henne hva det er. Jeg røper det ikke til henne. Og uansett. Hvor teit vil det høres ut hvis jeg sier at jeg er på vei til å gå lei ridningen, er lei familien, er lei de kjedelige kveldene, all kjeften og alt. Bare på grunn av han. En helt vanlig gutt i andres øyne. Mitt alt.
Det var rett før jeg fortalte mamma det i dag, men jeg klarte ikke. Hun sa jeg hadde et stort problem. Jeg gikk rett i dusjen da vi kom hjem. Og jeg hørte mamma prate med pappa utenfor. Mamma klager, kjefter og skriker, imens pappa prøver å roe alt ned. Jeg skulle gjerne ha bodd uten mamma, med bare pappa. Og det mener jeg. Alt ville blitt mye lettere.
For det første ville jeg ha fått lov til å gjøre mye mer. Jeg ville ikke fått kjeft. Jeg hadde fått lov til å sitte foran dataen eller TV'en uten å få huden full av kjeft for at jeg aldri gjør noe.
Jeg kan kjefte på pappa uten at han truer meg med å selge hesten, uten at han kjefter og skriker tilbake. Men mamma. Æsj. Jeg orker ikke prate om dette mer.
Som dere kanskje har fått med dere skulle jeg egentlig til Siv på lørdag. Skal dit på fredag istedet! En dag tidligere =) Mindre tid å vente! Vi blir 5 da, ikke 4. Siden Benedikte skal være med. Og hun får ikke stjele oppmerksomheten hans. Og ja.. Jeg gleder meg FOR mye.
Jeg har sendt litt meldinger med han i dag.. =) <33 Og jeg møtte på han 2 ganger i dag!
*Kremt*. Jeg møtte ikke på han, jeg lette etter han, og fant ham. Aaw. Han smiler så fiint. Og er søt når han sier hei. Han er så sinnsykt deilig. Og jeg klarer ikke slutte å tenke på han.
Mandager er vanligvis en veldig kjip dag, men denne gikk bra. Vi hadde morsom debatt i naturfags-timen. Og så har jeg pratet mye med folk i dag. Fransktimen var bra! Læreren var nesten ikke, og alle var litt små-hypre. Vi som var igjen i klasserommet, iallefall. Jeg og Bergamini. Med andre ord =P Eller. Julie var der og. Og Susanna, og Magnus. Hehe..
Okeii. Oppsummering av dagen. Smil, musikk, prat, HAN, morro, snø/sludd, kjeft, gråt, sinne, trøtt, hodepine, glad, sulten... Sånn i rekkefølge, omtrent.
... Jeg klarer ikke vente til fredag! Jeg må prate med han nå! Jeg elsker han <33
Jeg sitter i bilen på vei hjem fra stallen. Jeg prøver å stenge mammas stemme ute. Alt jeg vil tenke på er han. Jeg begynner til og med å bli lei av å dra i stallen. Og det hjalp ikke akkurat at hesten var forferdelig vanskelig å ri på i dag... Jeg ble så frustrert at jeg nesten begynte å gråte. Og jeg visste hva som kom til å skje etterpå.
Det ender for det meste sånn. Noe negativt skjer, jeg orker ikke si noe, mamma kjefter, jeg holder kjeft, mamma kjefter og skriker, jeg holder kjeft og nikker, mamma skriker, og jeg gråter. Ikke på grunn av kjeften. Men på grunn av at hun hele tiden spør hva som er galt. Hun skal ha meg til å si om det er noe galt med meg som gjør meg så tiltaksløs. Jeg vil ikke si henne hva det er. Jeg røper det ikke til henne. Og uansett. Hvor teit vil det høres ut hvis jeg sier at jeg er på vei til å gå lei ridningen, er lei familien, er lei de kjedelige kveldene, all kjeften og alt. Bare på grunn av han. En helt vanlig gutt i andres øyne. Mitt alt.
Det var rett før jeg fortalte mamma det i dag, men jeg klarte ikke. Hun sa jeg hadde et stort problem. Jeg gikk rett i dusjen da vi kom hjem. Og jeg hørte mamma prate med pappa utenfor. Mamma klager, kjefter og skriker, imens pappa prøver å roe alt ned. Jeg skulle gjerne ha bodd uten mamma, med bare pappa. Og det mener jeg. Alt ville blitt mye lettere.
For det første ville jeg ha fått lov til å gjøre mye mer. Jeg ville ikke fått kjeft. Jeg hadde fått lov til å sitte foran dataen eller TV'en uten å få huden full av kjeft for at jeg aldri gjør noe.
Jeg kan kjefte på pappa uten at han truer meg med å selge hesten, uten at han kjefter og skriker tilbake. Men mamma. Æsj. Jeg orker ikke prate om dette mer.
Som dere kanskje har fått med dere skulle jeg egentlig til Siv på lørdag. Skal dit på fredag istedet! En dag tidligere =) Mindre tid å vente! Vi blir 5 da, ikke 4. Siden Benedikte skal være med. Og hun får ikke stjele oppmerksomheten hans. Og ja.. Jeg gleder meg FOR mye.
Jeg har sendt litt meldinger med han i dag.. =) <33 Og jeg møtte på han 2 ganger i dag!
*Kremt*. Jeg møtte ikke på han, jeg lette etter han, og fant ham. Aaw. Han smiler så fiint. Og er søt når han sier hei. Han er så sinnsykt deilig. Og jeg klarer ikke slutte å tenke på han.
Mandager er vanligvis en veldig kjip dag, men denne gikk bra. Vi hadde morsom debatt i naturfags-timen. Og så har jeg pratet mye med folk i dag. Fransktimen var bra! Læreren var nesten ikke, og alle var litt små-hypre. Vi som var igjen i klasserommet, iallefall. Jeg og Bergamini. Med andre ord =P Eller. Julie var der og. Og Susanna, og Magnus. Hehe..
Okeii. Oppsummering av dagen. Smil, musikk, prat, HAN, morro, snø/sludd, kjeft, gråt, sinne, trøtt, hodepine, glad, sulten... Sånn i rekkefølge, omtrent.
... Jeg klarer ikke vente til fredag! Jeg må prate med han nå! Jeg elsker han <33
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar