Kjedsomhetsbloggen.

En liten blogg. En blogg som kommer helt ut i fra det blå. Kjedsomhet.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, men bare å skrive en blogg gjør at jeg føler meg... Bedre?
To norsktimer kan være helt greit. Men nå, etter gymmen, så er det et slit. Jeg har hodepine (big surprise), og det eneste jeg vil er å dra hjem og ha påskeferie!

Diktanalyse kan dra dit peppern gror. Fullstendig unødvendig, kjedelig, treigt og søndyssende. Bloggen holder meg i live. Mørkt klasserom. Sliten etter gymmen. Diktanalyse. De er alle medskyldige i min nokså tomme og overfladiske blogg.

Dessuten så tenkte jeg at når dere er innom, så må dere gi Marion et eple. Da blir hun glad, for hun er veldig glad i epler. La meg forklare... Hvis du ikke allerede har lagt merke til det, så er Marion den svarte hesten som står i margen på høyre side. Hun er en etterligning etter hesten min, det er derfor den er så søt. Gi den et eple... Og skriv kommentarer, for det får jeg rimelig lite av!

Det er en halvtime til påskeferie, og jeg er litt stolt av meg selv som gadd å være i norsken i det hele tatt. Jeg hadde ikke engang fått fravær. Men jeg tar da altså med meg god samvittighet inn i herligheten. Herligheten, i denne sammenheng, er påskeferien.
Jeg skal spise herlige sjokoladeegg med hvit sjokoladekrem inni. Jeg skal drikke kaffe i vårsolen på verandaen. Jeg skal kjøre scooter overalt. Jeg skal ri turer på hesten min. Jeg skal blogge mye. Jeg skal sove mye.. Mye.

Jeg slutter av her, selv om jeg kunne skrevet om alt det andre som skjer rundt meg for øyeblikket. Men jeg slutter snart, og jeg skal lese noen blogger før jeg slutter. Jeg vet ikke enda om det blir en ny blogg i kveld, men det tror jeg kanskje det gjør. Følg med da. Ikke det at jeg skal noe spesiellt...

<3