jeg har sluttet å tro på 11:11.

Helt siden andre klasse (på videregående altså) har jeg trodd på at 11:11 bringer lykke. Jeg har kysset klokken nederst i hjørnet på laptopen min hver dag i over et år nå. Og om jeg ikke har hatt pcen tilgjengelig har mobilen eller klokken mitt fått litt kos. Det har aldri vært et problem å finne noe å ønske seg. I mars ville jeg se panic igjen, og det var vel det det gikk i helt frem til tidlig juni. Da så jeg dem igjen og måtte nå finne på noe nytt å ønske meg. Siden da og frem til januar har jeg ønsket meg diverse ting som ikke er nødvendig å nevne her. Noen ønsker ga jeg fort opp, andre er enda ikke oppfylt.

Da klokken slo 11:11 i dag ble jeg bare sittende og se på den. Jeg visste virkelig ikke hva jeg skulle ønske meg. Jeg ransaket hjernen etter noe å ønske meg, pusset nesen og tenkte litt mer. Fikk en liten tanke, tenkte den var bedre enn ingenting. Klokken stod stille på 11:11, jeg kysset fingrene mine og skulle til å ta på klokken, men i det jeg presset fingrene mot skjermen slo klokken 12 over 11.

Det er ikke det at jeg har alt jeg noensinne har ønsket meg, snarere tvert imot. Ønsket jeg har hatt de siste ukene gav jeg opp natt til fredag. Nå har jeg lite annet å ønske meg enn å bli kvitt den jævla feberen og den rennende nesen. Jeg er faen ikke frisk enda.

this is how far we've come.

Jeg er fortsatt ikke frisk, blir ikke noe bedre heller. Våknet klokken 5 i morges av at jeg ikke fikk puste, alt var tett og tungen hadde limt seg fast i ganen. Merker jeg klarer å beskrive hvordan det er å være syk så utrolig bra (insert himlemedøynene-smiley). Uansett, dro meg ut av sengen en time senere og inn på badet. Tror aldri det har vært så slitsomt å kle på seg før. Dessuten funker det dårlig å sminke seg når det stadig renner strie strømmer fra nesen. Det er rett før jeg dytter trynet inn i fryseren, det svir så jævelig på nesen og leppene.

Jeg hadde lyst til å gjøre noe i dag, men etter skolen var jeg halvt død og orket rett og slett ikke. Nå er jeg hundre prosent klar til å legge meg, klokken er ikke halv ti engang. Vet ikke om jeg orker å gå ut av huset i morgen engang, fantastisk kjedelig. Blir deprimert av å sitte inne på denne måten, men tror ikke jeg har noe valg akkurat nå. Jeg kan alltids bare ligge under dynen og se på film ellernoe. Har allerede sett en i dag, zack and miri make a porno.

Jeg har vondt i hodet og nesen min dreper meg litt. Nå skal jeg gå og gjøre noe for å gjøre det litt bedre. Vet ikke om løsningen er fuktighetskrem og rosebud eller sjokolade og pepsi.

and this is how a heart breakes.

Åjada, våknet i dag morges og kunne ikke puste. Det aller verste med å være syk er når nesa tetter seg helt, ørene tetter seg og det kjennes som om kroppen prøver å presse seg ut av seg selv. Fin beskrivelse...

Uansett, i dag hadde jeg ikkenoe valg. Jeg måtte stå opp, dusje og gå ut. Det var tungt å dra seg opp, druknet nesten i dusjen siden jeg ikke fikk puste. Selv etter en varm dusj var jeg hvit som et spøkelse i ansiktet. Ansiktet ellers minnet om en hamster og alt jeg hadde lyst til var å begrave ansiktet i puta igjen. Det var tungt å få på seg klærne, måtte åpne vinduet og sette meg ned for å ikke koke over. Etter jeg både hadde klart å kle på meg, sminke meg og rette ut håret tvilte jeg på om jeg kom til å klare å gå til toget. Men på mystisk vis kom jeg meg til sandvika, gikk et par kilometer for å komme til andre siden av senteret, og romsterte meg gjennom thon hotell for å finne konferanserommet intervjuet skulle være i.

Jeg var forberedt på et privat intervju med meg og en eller to intervjuere.. Men den gang ei. Vi var vel rundt 20 som ble plassert på hver vår pult og levert en svær bunke ark med spørsmål. Vi fikk en time til å besvare en hel rekke spørsmål om musikk, film og spill. Fikk da svart på mye av det, følte det gikk helt greit. Men vet ikke om jeg "kommer videre" til personlig intervju om en uke. Skikkelig idol-feeling det her, krysser fingrene for å få jobben.

Nå har jeg holdt på med å skrive dette innlegget i flere timer. Haha, jeg klarer ikke konsentrere meg om en ting om gangen.. I morgen er det skole igjen (om jeg ikke blir veldig mye verre over natten..) og det kan faktisk bli ganske greit. Litt lei av rommet mitt nå. Skal opp tidlig i morgen, så legger meg snart. Og så skulle jeg hilse til Ole! Hei, Ole. Koselig :*

syk jævel, quite literally

Jeg synes det er så deilig å bli vekket klokken 7 en tirsdag morgen, en dag som i utganspunktet topper de fleste listene mine over ting jeg ikke liker. Det er så deilig å åpne øynene og kjenne hodet halvveis eksplodere i forsøket. Jeg prøver å snu på hodet, men musklene hugger tak, jeg svelger og det kjennes ut som om jeg svelger småstein og sandpapir. Første tanken som slo meg var "i helvete jeg visste dette kom til å skje". Så så jeg på klokken; "faen jeg har våknet en time for sent". Både mamma og pappa sa seg øyeblikkelig enige i at jeg var syk nok til å være hjemme, gav meg til og med et par kommentarer om hvor jævelig jeg så ut og at halsen min hadde hovnet opp så jeg så ut som en hamster. Jo takk skal dere ha, føler meg bedre allerede.

Etter en god del timer lesing og notatskriving om mellomkrigstiden, økonomiske problemer, fascister og nazister og andre verdenskrig, tar menssmertene over for alle de andre vondtene. Er det ikke herlig hvordan naturen bare virkelig bestemmer seg for å gjøre dagen jævlig for deg? Det eneste som i dag har reddet meg, er solen som endelig dukket opp ute, et stort glass latte og en varm massasjedusj. Pluss et par koselige mennesker på msn, bare et par. Men jeg har vært flink, litt stolt av meg selv faktisk. For midt oppi all faenskapen har jeg unnagjort to kapitler, lest og skrevet notater. Dessuten har jeg bestillt studieplass til høsten, drar med Gateway til New York. Nå har jeg bare ett kapittel igjen å lese til historieprøven, og det skal jeg lese istedetfor å synge nattasang til megselv. Som jeg egentlig aldri gjør.. Heh.

I morgen slipper jeg ihvertfall å ha vaskehjelpen romsterende rundt i huset mens jeg ser ut som et vandrende lik i fall out boy-tskjorte inne på rommet mitt. Om jeg i det hele tatt skal være hjemme i morgen da. Jeg får nesten gå bort til speilet og vurdere om jeg kan vise meg offentlig eller ikke. Jeg vurderer å knuse et brett painkillers i teen og drukne i andre verdenskrig.

ive got some catching up to do.

I dag bestemte jeg meg for at jeg faktisk skulle gjøre noe. Høres bra ut, ja? Dro hjem fra skolen 3 timer tidligere enn ellers, prosjektarbeid. Kom hjem, og da jeg satt meg ned foran pcen, kjente jeg hele halsen hovne opp og hodet dunket. Slukte et stort glass latte, hjalp ingenting. Et helt glass appelsinjuice, hjalp ikke. Mat hjalp heller ikke. Kan ikke si det hjalp noe særlig å sette igang med historie og filosofileksene heller...

Så etter mange timer med historie og filosofiskriving og historienotater sitter jeg nå med feber, en hoven hals og dunkende hode og tenker på å legge meg. Nå kommer hosten også... Visste jeg kom til å bli syk, det er så jævla typisk. I morgen er det både fremføring og jobb etter skolen. Jeg er nødt til å ringe jobben og si jeg er syk, er helt i ørska her. Det er eneste utvei til å ikke bli sykere og ha en minste lille sjanse til å gjøre ferdig alt jeg skal ha gjort denne uken.

Tror jeg skal slå min personlige rekord og legge meg før klokken blir halv 11. Det er timer før jeg vanligvis legger meg. Har bare lyst til å putte hodet ned i en bøtte med kaldt vann. Dessuten ser jeg ut som en hamster, det er god nok grunn til å bli under dyna i morgen. Men det går ikke, for har fremføring om reformasjonen. Tror jeg det var. Nå skal jeg gå og la meg brenne opp av feber under dynen.

SMK SMK SMK SMK SMK SMK

Orker ikke skrive om gårsdagen/natten, så tar det heller med bilder. Det jeg orker å si er at det var et av de morsomste vorsene på lenge, om ikke noen gang. Møtte en del nye folk, og så igjen noen jeg ikke har sett på mange måneder. Litt kaos med å komme oss fra vorset til oslo, var ikke alle som kom så langt engang. Men jeg kom meg ihvertfall frem, hadde det kjempegøy (og veldig varmt, trangt og slitsomt), og møtte både henkelenke og ghettofab!

Og så var alle veldig fine, syns vi. Fikk masse blikk på toget, men det var kanskje også fordi vi sang og lo og hoppet rundt. Litt gøy må man da få lov til å ha det!

Fikk ikke snakket noe særlig med dem på grunn av den høye musikken, men søte er de iallefall! Øverst er nesten alle gutta fra ghettofab, og så er det henke med girls nederst (dette burde dere vite..).

SLAGSMÅLSKLUBBEN! Og hvor stod jeg? Helt foran, selvfølgelig ;)

Kameraet gikk tom for batteri midt uti konserten, så ble ikke så altfor mange bilder.. Tok til sammen 200 bilder, men mesteparten var fra vorset. Glad jeg ble stående helt foran på konserten, for det hadde visstnok vært ganske jævelig å stå lengre bak. Jeg så masse, fikk filmet og tatt bilder, hadde gutter rundt meg som dyttet folk vekk så jeg ikke døde, og jeg fikk puste. Men varm og svett ble jeg uansett, det var vel mest andres svette og øl som gjorde meg så våt... Ganske ekkelt, egentlig. Det verste var å få tak i tingene sine etter konserten, da ble jeg ordentlig kvalm. 1300 pers på et såpass lite sted var vel ikke akkurat det lureste, men gøy var det!!

kick drum beating in my chest again.

I går og natt til i dag var utrolig bra, det er nok noe jeg kommer til å smile av en stund fremover. Lenge siden sist det var så koselig å våkne på en lørdags morgen. Nå har jeg vært hjemme et par timer og føler meg klein som bare søren. Jeg aner ikke hvorfor, for jeg drakk ingenting i går. Og det er vel egentlig i dag jeg burde føle meg opplagt og klar for fest, for fest blir det helt garantert. Som så mange andre bloggere, skal jeg på slagsmålsklubben i kveld. Gleder meg masse, håper bare på å få litt mer energi utover dagen.

Nå er jeg nesten nødt til å begynne å kle på meg og alt det der. Ca to timer til jeg skal på vorse, håper på å bli i litt partymood før det. Om du skal på slagsmålsklubben, blir jeg i dag å se i lilla sneakers, sorte tights, lilla genser, sølvhårbånd og nerdebriller. Härligt, eller hur? Vi blogges om jeg ikke er for klein i morgen.. Og da skal skolesøknad skrives. Huheii!

celebration!

DETTE ER MIN 300ede post!! :O

Bloggen har 2årsdag på søndag, 25. Januar. Ganske sykt å tenke på at jeg (noenlunde) har klart å holde bloggen gående i to hele år. Har absolutt ingen planer om å slutte heller, starter man først, blir det vanskelig å slutte.

Denne helgen kommer til å bli så utrolig bra! Derfor har jeg egentlig ikke tid til å sitte her og skrive masse tull sånn som jeg vanligvis gjør. Jeg er nødt til å fikse meg, pakke og planlegge før jeg drar i halv 9 tiden.. Gledermeggledermeggledermeg. Også til lørdag da! Slagsmålsklubben og badtastevorse og greier. Strålende. Vi blogges igjen i morgen om jeg har tid. Hvis ikke, søndag. Om jeg orker ;P

always another one.

Første gangen noen gang jeg har sittet på skolen til over halv 6 på kvelden, tror jeg. Det var ikke så ille, da. Ganske koselig når man er der helt alene (vel, med to andre..). Eneste selskap var vaskemannen, men han var ikke så mye til bry. Dessuten så blir man mer effektiv med skolearbeidet etter skoletid. Ironisk, nei?

Var på revy i dag også. Denne var på langt nær så bra som den forrige jeg så, men en hel del morsommere. Dessuten møtte jeg masse folk, og det var koselig. Jeg irriterer meg bare over hvor lite oppmerksomhet bandet får.. Men det er vel ikke alle som er så interessert i det som meg, da.. Uansett, alltid morsomt å se folk man kjenner som skuespiller eller bassist eller lignende. Særlig etter å ha tilbrakt absolutt hele dagen på skolen.

Jeg har skrivesperre akkurat nå. Ikke på msn, men her. Så jeg avslutter heller og kommer sterkere tilbake i morgen. Elns.

Irritasjonsmomenter.

Da har jeg brukt de siste.. 5 timene på en totalt meningsløs krangel. Kan man virkelig ikke ha en intern spøk med et par venner over facebook uten at folk skal blande seg inn og lage drama?

Oppskriften på en ødelagt kveld og irritasjonsmomenter i hverdagen; skriv en selvironisk vits som status, battle med et par venner om den beste burnen som comments, end opp med at en haug "venner" blander seg inn og tolker det som de selv vil. Start så en diskusjon om hva som egentlig er problemet, begynn å krangle, team opp med den personen som misliker den andre mest, og VIPS, så har du en heller usaklig krangel og anklaging av hverandre. Det eneste jeg har fått ut av det her, er sannheten om hva et par av "vennene" mine virkelig syns om meg. Så fint for dem da, tenker jeg. Om det er sånn de vil ha det, så må de få gjøre som de vil. Da gidder jeg ikke waste mer tid på dem.

Bortsett fra dette, så har jeg i dag ikke klart å øve til prøven jeg har i morgen. Jeg har heller ikke (sammen med ruterknekt) klart å komme noe særlig videre på særemnet. Vel, vi er da litt igang, det skal vi ha. I morgen stiller jeg uforberedt til prøven og mer enn forberedt til å konfrontere folk som har noe imot meg som person. Litt latterlig at de bare ikke kan si det rett ut. Blir så 9-klasse å baksnakke folk på msn og hviske og tiske om ting de synes er dumt og alt det der. Har de noe de skal si så får de ta det opp med meg, og ha argumenter som faktisk makes some sense. Vet ikke helt hva som får dem til å tro at jeg bryr meg om hva de mener. Det er så mange som er verdt å ta vare på her i livet, og jeg vet helt fint hvem det er. Takk for i dag, ass.

wait for you? well, i cant do that.

Endelig skjer det forandringer jeg faktisk liker. Føles skikkelig bra, jeg var et eneste stort smilefjes i går kveld, i natt og i dag morges. Fortsatt, egentlig. Til tross for det som skjedde på skolen på fredag.. Ikke spesielt hyggelig. Men nå er alt bedre enn bra. In your fucking faces.

Så nå er jeg i kjempehumør og skal ut om ikke så altfor lenge. Mamma og pappa kjøper sushi til middag og jeg gleder meg. Trodde denne helgen kom til å bli kjempekjedelig og like dritt som den forrige, men der tok jeg grundig feil. Utrolig hvor for ting endrer seg. Jeg liker det.

Denne posten har egentlig ingenting å gjøre med hesten i det hele tatt... Men hadde ingen andre bilder å bruke. Jo, forresten. Mamma spurte om jeg ville dra til rauland i vinterferien for å hilse på marion og være der et par dager. Iskaldt og masse snø, men savner hesten. Så lenge jeg får tid til å gjøre annet morsomt i ferien, så blir det vel bra. Nå skal jeg bare henge rundt her hjemme og vente på telefon fra han jeg skal til.. Gutter og planlegging, altså.

thats the moment, now its dead.

Endelig har Black Gold kommet med et helt album, jeg har overlevd på dårlige versjoner rippet fra myspace siden februar i fjor. De varmet opp for panic i stockholm, og jeg har vært forelsket siden. Trenger bare høre et par toner for å få tilbake stemningen og gleden fra konserten, herlig.

Sånn bortsett fra den oppturen, ble dagen avsluttet med en stor skuffelse, og nå sitter jeg her og kjenner hodepinen komme sigende (eller mer dunkende, egentlig). Det er ikke spesielt koselig å få vite om planer noen venner har lagt uten å si ifra til meg, ihvertfall ikke når jeg får vite det ved en glipp fra en av dem. Jeg får prøve å finne på noe annet, unngå krangler med folk og gjøre det beste av helgen. Orker ikke en gjentakelse av forrige helg. Men så er det slagsmålsklubben neste helg igjen, gleder meg. Nå skal jeg dusje før jeg legger meg i sengen og ser på tv resten av kvelden/natten. Blogges.

hey, big spender.

Jeg har faktisk ikke hatt tid til å blogge før nå, klokken er 5 på 11 og jeg er litt stolt av meg selv. Føler at jeg virkelig tar igjen for all dautiden jeg hadde i helgen, har vært aktiv både mandag og tirsdag! I går var jeg på skolen til halv 4, dro til sandvika og møtte ruterknekt, møtte så iselin før vi vandret rundt på senteret. Vi prøvde oss til og med som bloggere på café, men mislyktes ganske kraftig. Tror ikke den type blogging er noe særlig for meg. Vi mislyktes på shopping, og endte opp på norli i godt over en time, om ikke mer. Sånn er det når man har kolleger man vil prate med (og det er null kunder i butikken).

I dag har jeg gjort enda mer. Stod opp halv 7, frøs tærne av meg mens jeg ventet på å bli hentet. Så kjørte vi til utdanningsmessen i lillestrøm, der jeg ble enda mer forvirret over hva jeg skal velge når jeg blir stor. Når jeg blir stor... er om et par måneder. Fint. Men uansett, jeg har nesten hundre prosent bestemt meg for å reise med gateway til New York for å studere medier/journalistikk/foto/engelsk. Der ser dere hvor konkret jeg er av meg.

Og hvem møtte jeg ikke hos gateway? Åjo, toroborgen i selveste person. Han er virkelig like søt og morsom som han fremstår som på bloggen, jeg ble helt fortumlet. På vei ut støtte jeg på kjekkasene fra ghetto fab, men ble ikke mer enn at jeg så dem. Vi dro så til oslo og spiste på TGI, før jeg endelig kom meg hjem. Var ikke hjemme i mange timene, dro for å se rudrevyen på kvelden, og den var kjempebra. Nå sitter jeg i sengen, er sliten og utsetter skriving av jobbsøknad og engelsklekser.

Jeg liker antall kommentarer på forrige post, det er sånn det skal være hver gang! Nå er jeg enten nødt til å slutte av og legge meg, eller virkelig gå inn for å gjøre ferdig engelskleksene og jobbsøknaded. Hah, who am i kidding. God natt!

head over heels in the moment.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har skrevet dette eller tenkt på det eller snakket om det, men jeg eier virkelig ikke selvdisiplin i det hele tatt. Nå har jeg ihvertfall klart å åpne engelskboken og knatre ned et par ord og setninger. Kjempeprestasjon, da. Det virker som en umulighet for meg å si til meg selv at jeg bare må få gjort dette unna. Jeg skriver en setning - kanskje bare en halv - bytter sang på itunes, leser blogger, loker på facebook, og skriver et par ord til. Det er jo ikke rart det tar langt tid å gjøre lekser. Jeg er årsaken til mine egne konsentrasjons- problemer. Dette er grunnen til at jeg hverken vet hva jeg skal studere, om jeg klarer det eller om jeg i det hele tatt overlever videregående.

Det er jo ikke rart at mamma og pappa er oppgitte over meg.. Jeg har sittet hjemme hele helgen, vært sur og deppa. Har ikke giddet å kle på meg annet en joggebukse og nattøy engang. Jeg har ikke vært ute siden fredag, og jeg føler meg ganske jævelig. Sånn går det når man ikke planlegger hva man skal i helgen.. Dessuten er alle vennene mine opptatte, og de som ikke er det regner jeg med er like late som meg. Jeg må virkelig finne på noe morsomt i nærmeste fremtid, ellers kommer jeg til å bli helt grønnsak. Føler meg litt grønnsak allerede, som en stor, lat og kjedelig grønnsak. Vurderer å putte meg selv i gryten med grønnsaker vi skal ha til middag og bare koke en stund..

my head's in heaven, my sole's in hell.

Da fikk jeg endelig tvunget meg selv til å lage ny layout. Det er rart jeg ikke har gjort det før, så mye som jeg har kjedet meg i det siste. Jeg hater å sitte hjemme på fredager og lørdager, men ironisk nok gjør jeg det mer enn jeg går ut. I går kveld var jeg i kjempedårlig humør, og lot det gå utover alle, både familien og vennene mine. Jeg våknet i dag morges og ønsket alt annet enn å åpne øynene, helt til mamma kom med latte og boller til meg. Tradisjon på lørdager at pappa kjøper boller på et bakeri ikke så langt unna. Jeg sovnet igjen og sov til klokken var nesten 14. Da jeg først stod opp følte jeg meg jævelig, var i dårlig humør og kjedet meg allerede før jeg hadde satt meg ned ved pcen. Sånn har egentlig hele dagen vært, helt til jeg begynte på layouten, da ble jeg straks i bedre humør.

Jeg har heller ikke fått gjort noe som helst av det jeg burde ha gjort denne helgen. Har masse lekser jeg skulle ha gjort, men hallo, ikke på en lørdag. Og heller ikke på en fredag, tenkte jeg i går. Jeg kommer sikkert til å tenke det samme i morgen. Jeg er virkelig nødt til å ta meg sammen om jeg skal gå ut av videregående med et snitt jeg har visse sjanser til å komme meg videre med.. Jeg lever liksom på den positive overraskelsen jeg fikk til jul.

Uansett.. Jeg har lyst til å høre hva dere syns om den nye layouten. Litt uvant siden den er i en helt annen stil enn de jeg har hatt før, men liker den. Jeg savner hitcounteren min som for tiden ikke vil vise seg, håper den kommer tilbake snart. Jeg får vente og se.. Vi blogges i morgen, tenker jeg. Om jeg ikke dør av kjedsomhet i mellomtiden, da...

i took a bullet through my bulletproof vest.

Jeg innrømmer det, jeg er avhengig av bilderedigeringsprogrammer. Jeg har aldri satt meg inn i photoshop, så jeg bruker paint shop pro og photoscape, sistnevnte er overraskende bra. Ikke bli redd av bildet over, det er 100% redigert. Hadde i utgangspunktet ingen sminke på meg i det hele tatt, så satt jeg bare å prøvde nye ting på photoscape. Er jo ikke rart jeg ikke klarer å se på uredigerte bilder av meg selv lenger, jeg kan se ut akkurat som jeg vil med bare litt redigering. Litt trist egentlig, men er da tidsfordriv. Noe jeg har hatt stort behov for i dag.

Ble ikke så mye av planene mine om både å gjøre lekser og lage ny layout til bloggen. Jeg er for lat til å gjøre det jeg må, og til og med til å gjøre det jeg syns er morsomt. Var ferdig på skolen halv 12 i dag, siden det har jeg gjort ingenting. Drukket kaffe, hørt på musikk, sett zathx live og kjedet meg. Ingenting, altså. Det er fredag og alle vennene mine (så og si..) er opptatt. Jeg drikker litervis med latte takket være den nye kaffemaskinen vår, jeg spiste sushi til middag og har spist altfor mye sjokolade. Nå føler jeg meg jævelig og ligger i sengen. Håper virkelig jeg får gjort noe produktiv og/eller gøy i morgen.

i cant wait..

Helg nå, kthanx.

fly your cameras in the air, wave'em like you just dont care.

Sånn, da gikk det endelig å laste opp bildene! I helgen fant jeg ut at jeg ville endre på rommet mitt, var ikke nødvendigvis nødvendig (heh.. hmm), men følte bare for litt forandring. Som med så mye annet for tiden.. Et nytt år og nye muligheter, jeg bestemte meg for å endre litt på rommet mitt. Det har fått meg i godt humør før, så jeg prøvde igjen. Det virket, selv om jeg var i nokså godt humør fra før av. Anyways, bildet over er tatt på mandag, da jeg bare så vidt var i gang. Sånn så altså den hvite veggen ut før..

Den grønne veggen, som man forsåvidt ikke kan se er grønn, så slik ut før. Det er ikke så altfor lenge siden jeg lagde hele greia, så var litt trist å rive ned alt. Angret på at jeg i utgangspunktet klippet ting ut av bladene, gjorde jeg også. Jeg har iallefall bilder som minner, da.

TOMT!! Rommet ble stående sånn her hele tirsdag, et ganske trist syn. Følte meg ikke hjemme der i det hele tatt, så kanskje like greit at jeg var borte hele dagen på skole og jobb.

Så etter å ha vært på ikea på mandag og kjøpt rammer, fikk jeg plassert noen av plakatene mine i dem. Var så lei av å ha dem blafrende på veggen. Ble veldig fornøyd med resultatet, ihvertfall. Ser så mye mer ordentlig ut. Da passer det jo meg så mye bedre, også... Hah.


Endelig kom FAD vinyl-platene opp på veggen. Blir sittende å se på de fine panic-plakatene stadig vekk, og ikke minst på collagen jeg holdt på med i mange timer i dag. Polaroidprinteren er en av de kuleste og fineste gavene jeg har fått noen gang, den er fantastisk. Praktisk at bildene den printer er klistremerker også. Elsker det.

Jeg elsker å pusle med sånne småting. Høre på musikk, finne bilder å printe ut, sette dem sammen og se på dem. De er så fine, alle sammen. Morsomt å sette sammen bilder av meg, venner, hesten, dyrene mine, band, kjendiser og diverse annet. Kjempefornøyd med resultatet, skulle bare ønske jeg hadde mer plass til bildene og mer "film" til printeren.


Men jeg tenkte jeg skulle overleve morgendagen også, så må avslutte bloggen for i dag ihvertfall. Blir nok en stund til på pcen før jeg klarer å legge meg. Jeg er lei skolen allerede, absolutt ingen vilje eller lyst til å gjøre en innsats. Og så skal jeg søke ny jobb. En gang...

should i stay or should i go.

Jeg føler meg (nesten) alltid ganske fresh når jeg har fått sminket meg om morgenen dagen derpå. Men så kommer ettermiddagen og kvelden, og da kommer hodepinen sigende. Er helt stiv i nakken, hodepinen blir bare sterkere, øynene kjennes tørre og jeg har strekk bak det ene kneet. Men det er klart det er verdt det, det er det nesten hver gang. Hadde det ikke vært sånn, hadde jeg neppe giddet. I går gjorde virkelig opp for den mislykkede nyttårsaftenen.

Nå er det bare i morgen igjen før skolen begynner. Jeg klarer ikke tenke meg hverdagen igjen, er blitt så vandt til ferie nå. Derfor er jeg nødt til å prøve å omstille meg fra feriemodus, det kommer ikke til å bli lett. Nå trenger jeg kaffe eller kakao og en liten pause fra pc-skjermen. Who am I kidding, det kommer aldri til å skje. Faen, jeg har vondt i hodet.

its only a crime if i get caught.

Blir dårlig med nyttårsbilder osv fra min side, hverken outfit eller partybilder. Kanskje like greit. Jeg satser på å ta det igjen i året som kommer, og har allerede en mulighet i morgen. Krysser fingrene for at det blir bra, men det er nesten uungåelig å slå nyttårsfesten så lenge jeg er med vennene mine. Gleder meg.

I dag var endelig thailandjentene tilbake fra en tre ukers lang ferie i (obviously) thailand. Var koselig å se både linda og marte igjen, mathilde får jeg vel møte i morgen. Merkelig hvor annerledes de siste tre ukene har vært uten dem, godt å ha dem tilbake. Vet aldri hvem jeg skal gå til når linda ikke er tilgjengelig. Fint å ha noen man kan snakke om alt med.

Det ser ut som mine altfor lange, kjedelige, deppa-dager er over. Ihvertfall for denne ferien, de kommer nok tilbake senere. Nå er ihvertfall vennene mine hjemme og tilgjengelige, jeg har fått lønn (skuffende lite, men..) og jeg har planer for helgen. Jeg tror ikke på myten om at nyttårsaften og første nyttårsdag setter standarden for det kommende året. Isåfall er jeg fucked for hele 2009. Ting har begynt å ta seg opp allerede, det årnaar seeeg.

3, 2, 1.. here it goes.

Selv om ikke de siste timene av 2008 og feiringen av nyåret ble sånn som jeg egentlig ville det skulle vært, er jeg allikevel i godt humør og ser frem til å komme igang med 2009. Jeg fikk ikke vært der jeg egentlig ville være, så da satt jeg igjen med både den følelsen, og følelsen av å ikke kjenne noen på et helt nytt sted. By all means, det var koselig og sånn, ihvertfall på middagen/vorset. Jeg er generelt en person som prater mye og liker oppmerksomhet, men i situasjoner som i går kveld gadd jeg ikke prøve engang. Jeg endte opp med å vandre ute (!!) i nesten to timer og prate i telefonen. Det reddet kvelden min, egentlig.

Jeg har lest masse innlegg og sett på bilder av forskjellige folks opplevelser fra nyttårsaften. MANGE om hvor skuffende festen var og om mye som gikk galt. Jeg tror man har for høye forventninger til nyttårsaften, og dermed blir man skuffet. Jeg visste fra starten av at festen neppe kom til å bli spesielt morsom, så jeg ble ikke skuffet på den måten. Men det får bare være. Om man starter året med en nedtur, kan det bare bli bedre, sant? Det ser ihvertfall lovende ut til nå.