thats the moment, now its dead.

Endelig har Black Gold kommet med et helt album, jeg har overlevd på dårlige versjoner rippet fra myspace siden februar i fjor. De varmet opp for panic i stockholm, og jeg har vært forelsket siden. Trenger bare høre et par toner for å få tilbake stemningen og gleden fra konserten, herlig.

Sånn bortsett fra den oppturen, ble dagen avsluttet med en stor skuffelse, og nå sitter jeg her og kjenner hodepinen komme sigende (eller mer dunkende, egentlig). Det er ikke spesielt koselig å få vite om planer noen venner har lagt uten å si ifra til meg, ihvertfall ikke når jeg får vite det ved en glipp fra en av dem. Jeg får prøve å finne på noe annet, unngå krangler med folk og gjøre det beste av helgen. Orker ikke en gjentakelse av forrige helg. Men så er det slagsmålsklubben neste helg igjen, gleder meg. Nå skal jeg dusje før jeg legger meg i sengen og ser på tv resten av kvelden/natten. Blogges.