and this is how a heart breakes.

Åjada, våknet i dag morges og kunne ikke puste. Det aller verste med å være syk er når nesa tetter seg helt, ørene tetter seg og det kjennes som om kroppen prøver å presse seg ut av seg selv. Fin beskrivelse...

Uansett, i dag hadde jeg ikkenoe valg. Jeg måtte stå opp, dusje og gå ut. Det var tungt å dra seg opp, druknet nesten i dusjen siden jeg ikke fikk puste. Selv etter en varm dusj var jeg hvit som et spøkelse i ansiktet. Ansiktet ellers minnet om en hamster og alt jeg hadde lyst til var å begrave ansiktet i puta igjen. Det var tungt å få på seg klærne, måtte åpne vinduet og sette meg ned for å ikke koke over. Etter jeg både hadde klart å kle på meg, sminke meg og rette ut håret tvilte jeg på om jeg kom til å klare å gå til toget. Men på mystisk vis kom jeg meg til sandvika, gikk et par kilometer for å komme til andre siden av senteret, og romsterte meg gjennom thon hotell for å finne konferanserommet intervjuet skulle være i.

Jeg var forberedt på et privat intervju med meg og en eller to intervjuere.. Men den gang ei. Vi var vel rundt 20 som ble plassert på hver vår pult og levert en svær bunke ark med spørsmål. Vi fikk en time til å besvare en hel rekke spørsmål om musikk, film og spill. Fikk da svart på mye av det, følte det gikk helt greit. Men vet ikke om jeg "kommer videre" til personlig intervju om en uke. Skikkelig idol-feeling det her, krysser fingrene for å få jobben.

Nå har jeg holdt på med å skrive dette innlegget i flere timer. Haha, jeg klarer ikke konsentrere meg om en ting om gangen.. I morgen er det skole igjen (om jeg ikke blir veldig mye verre over natten..) og det kan faktisk bli ganske greit. Litt lei av rommet mitt nå. Skal opp tidlig i morgen, så legger meg snart. Og så skulle jeg hilse til Ole! Hei, Ole. Koselig :*