Ti Tusen Millioner

Have you ever seen the lights?

Det er litt sykt å tenke på. Jeg startet å blogge fordi jeg hadde et kjedelig liv og ikke hadde bedre ting å ta meg til (mads tvang meg). Jeg begynte å blogge i 1. på videregående og siden den gang har jeg oppdatert her ihvertfall et par ganger i uken (sånn i gjennomsnitt). Det var ikke før etter sommerferien bloggingen tok seg opp for alvor og jeg faktisk innså at det fantes andre som blogget. Jeg har "møtt" mye folk via bloggen, fritidsproblemene mine har altså ledet til noe positivt.

Klisjé, i knowz. Poenget er at jeg er glad jeg begynte å blogge. Jeg er glad for at jeg har muligheten til å lese om andres liv (lol stalker) og la folk lese om mitt. Hadde jeg ikke begynt å blogge, hadde jeg ikke lest andres blogger, hadde jeg ikke addet bloggere jeg liker på facebook, da hadde jeg aldri vært sammen med kjæresten min. Da hadde jeg aldri bestemt meg for å reise til New York til høsten med Gateway. Da hadde jeg aldri hørt på musikken jeg hører på i dag. Da hadde jeg mest sannsynlig aldri fått skrevet noe som helst og aldri fått utløp for tankene mine.

For tiden er det meste ganske så fint, faktisk. Er sliten etter helgen, men sliten på en veldig god måte. Kort oppsummert; dro til sondre på fredag, sov der til lørdag, satt på hjem på lørdag, han kom hit etter bursdagen og sov her, han dro hjem og jeg leste til gymprøve. Speaking of gymprøven.... Fullt mulig min første 2'er i år (JA FAKTISK). Jeg er vel, som sondre sier, ikke direkte dum.. Bare mindre smart. Sånn går det når man har en kjæreste med 134 i IQ. FML lolnotreally.