Ti Tusen Millioner

I'll be your medicine and more.
Jeg er ikke noe særlig bedre i dag, og jeg hater å ikke kunne gå ut av huset i det fine været. Jeg ble vekket i natt av noen som ringte meg med skjult nummer, stod opp av sengen og karret meg inn på badet. Holdt på å brenne opp av feber, og var ikke langt unna å fylle badekaret med iskaldt vann for å kjøle meg ned. Kom meg omsider tilbake til sengen og sov i rundt 8-9 timer, druknende i feberdrømmer.

Når man er borte fra skolen et par dager, går man glipp av ganske mye. Ikke skolearbeid altså, men hva vennene dine driver med. Man går glipp av sladder og historier og alt. Jeg vet ikke hva det er, men i det siste har det virket som om jeg har mistet litt kontakt med de nærmeste vennene mine. Ikke alle, men et par av dem. Jeg tok opp dette med linda på msn for en liten stund siden, og hun svarte bare; "også leser jo folk bloggen din, så de får den informasjonen de trenger der tenker jeg". Er det blitt sånn at de ikke trenger å snakke med meg face to face siden jeg har bloggen de kan oppdatere seg via? Det blir litt feil, i mine øyne. Jeg vil ikke at noen av vennene mine skal føle seg truffet av det her, men jeg ble bare sittende og tenke over det. Det er jo ikke akkurat sånn at jeg skriver alt på bloggen, det er faktisk svært få detaljer jeg nevner her.

Uansett.. Hele kroppen min gjør vondt og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Blir litt lei meg når jeg tenker på at kjæresten ligger hjemme i sengen sin og er enda sykere enn det jeg er. Mads liker å si at det er karma, men jeg vil ikke tro på det. Vi har vært sammen i en uke nå, og selv om begge er hver for seg med feber og vondt overalt, så har jeg det utrolig fint. Faktisk.