Bryr meg ikkje om veret. Det er då så mykje ver rundt om kring likevel. Bryr meg ikkje at himmelen hev opna, så fjellet, det er stengt. Så eg kjem ikkje fram dit eg skulle vore i kveld. Men det eg skulle der, nei det bryr meg ikkje stort likevel. Bryr meg ikkje at katten er borte og bilen snødd ned.For det her er farvel til deg. Det her er eit sjumilssteg. Det jer, det er endeleg. Endelig takk til deg. Det her er min nye veg. Ein mann treng å lea seg, og det skal eg utan deg.
Det her er farvel til deg.
Det her er eit sjumilssteg. Det jer, det er endeleg. Et endelig takk til deg. Det her er min nye veg. Ein mann treng å lea seg, og det skal eg utan deg. Det her er farvel til deg. Bryr meg ikkje om det ringer. Det er då så mykje ring rundt om kring likevel. Eg slår ring om alt som minner om deg og så hiv eg det ut og seier farvel til deg.
Det her er eit sjumilssteg…
Bryr meg ikkje om tida. Den greier å gå av seg sjølv utan meg for ei stund. Nei, eg brydde meg heller 'kje stort om det var så at. Om det var slik at månen var borte, stjernene borte, sola var borte, lufta var borte, og havet; det draupt til ein annan planet, og at det var eg som oppdaga den absurditet.
For det her er farvel til deg.
Jeg vet ikke engang hva jeg skal si. Alt annet er meningsløst akkurat nå. Hva gjør du når du får vite at moren din har en uke eller mindre igjen å leve? Det er liksom noe jeg aldri har hverken tenkt over eller klart å sette meg inn i. Du spør deg hva du ville gjort hvis du fikk vite du hadde en uke igjen å leve. Du ville ha reist, snakket med alle vennene dine, hatt det gøy og prøvd å gjøre noe du alltid har hatt lyst til. Men hva hvis du ikke har muligheten til på gjøre noe som helst. Alt du kan gjøre er å vente på ditt siste åndedrag, vente på at du skal forlate alle du elsker og hele livet ditt. Det er ikke min mamma det er snakk om, det er min beste venninnes mamma. Jeg klarer ikke sette meg inn i situasjonen, det er uvirkelig. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Hun fortjener virkelig ikke dette.
9 kommentarer:
:s Stakkars! D må jo vær skikkelig fælt. Skjønna ka d mein med å itje klar å sett sæ inn i situasjonen...
Det eneste du kan du gjer, e vel å prøv å vis at du e der for ho. Men samtidig må du itje lat som om alt e bra, vær ærlig.
ja.. det er helt utrolig vanskelig.
Forferdelig! Finnes ingen trøst eller forklaring på hvorfor slikt skjer..
Du må huske på at venninna di er akkurat den samme nå som hun pleier å være.
Ikke vær redd for å finne på noe med henne, om kanskje hun ikke vil finne på noe med en gang, så om et par dager.
Livet hennes blir ikke lagt på hylla selv om moren dør.
Snakker av erfaring :)
Men det er trist, det er det. Og det er helt forferdelig at det skal skje så tidlig i livet. Urettferdig, rett og slett.
heidi: ikke sant..
nina: ja, jeg vet. men det er liksom så vanskelig å forholde seg til, men det skal nok gå bra :)
Bestevenninna mi mista moren sin ifjor, bare helt plutselig. Moren var på sykkeltur og da hun kom hjem, og skulle gå inn døra hadde hun plutselig fått hjerneblødning og døde på sykehuset noen timer senere. Jeg var lei meg, og visste ikke helt hvordan jeg skulle oppføre mot venninna mi lenger. Om jeg skulle prøve å få henne til å være glad eller om jeg skal være trist med henne.. Men alt ordner seg :)
Må si at bloggen din er kjempefin! Jeg digger alle bildene, og elsker header'n din.. Du er pen :)
omana: huff, det er helt jævelig uansett hvordan det skjer.
tusen takk for hyggelige ord:D
haha omg, det er yndlings replikken min!
haha lett :D
Legg inn en kommentar