jeg har sluttet å tro på 11:11.

Helt siden andre klasse (på videregående altså) har jeg trodd på at 11:11 bringer lykke. Jeg har kysset klokken nederst i hjørnet på laptopen min hver dag i over et år nå. Og om jeg ikke har hatt pcen tilgjengelig har mobilen eller klokken mitt fått litt kos. Det har aldri vært et problem å finne noe å ønske seg. I mars ville jeg se panic igjen, og det var vel det det gikk i helt frem til tidlig juni. Da så jeg dem igjen og måtte nå finne på noe nytt å ønske meg. Siden da og frem til januar har jeg ønsket meg diverse ting som ikke er nødvendig å nevne her. Noen ønsker ga jeg fort opp, andre er enda ikke oppfylt.

Da klokken slo 11:11 i dag ble jeg bare sittende og se på den. Jeg visste virkelig ikke hva jeg skulle ønske meg. Jeg ransaket hjernen etter noe å ønske meg, pusset nesen og tenkte litt mer. Fikk en liten tanke, tenkte den var bedre enn ingenting. Klokken stod stille på 11:11, jeg kysset fingrene mine og skulle til å ta på klokken, men i det jeg presset fingrene mot skjermen slo klokken 12 over 11.

Det er ikke det at jeg har alt jeg noensinne har ønsket meg, snarere tvert imot. Ønsket jeg har hatt de siste ukene gav jeg opp natt til fredag. Nå har jeg lite annet å ønske meg enn å bli kvitt den jævla feberen og den rennende nesen. Jeg er faen ikke frisk enda.