Ti Tusen Millioner

Detox, just to retox.

Jeg fikk plutselig dårlig samvittighet for at jeg ikke har holdt løftet mitt om å oppdatere dere om Londonturen min. Jeg maste jo så mye om turen før jeg dro, så da får jeg vel avslutte alt med et innlegg om den. Vi ankom altså London tidlig torsdag morgen, og brukte hele den dagen på oxford street. Var utslitt ved middagstider, og det skulle ikke mye alkohol til før jeg var helt nummen i kroppen og ansiktet. På fredagen gikk jeg og Iselin for å møte Lizzy, og så møttes alle igjen senere før konserten..

Konserten var FANTASTISK. Både Hey Monday og Kids In Glass Houses var utrolig bra som oppvarmingsband, selv om jeg følte meg litt ensom med å kunne alle tekstene og sangene.. Fall Out Boy var over-the-top fantastisk, utrolig sceneshow, dritbra live og kjempestemning. Hes som faen etterpå, men storfornøyd og hyper. Var stappet med folk, lett over 20.000 på o2 arena i utkanten av London. Jeg var så godt som lykkelig etterpå, men sliten.

Var ikke tilbake på hotellet før halv 4 natt til lørdag. Jeg og Iselin sov til halv 3 dagen etter, for så å bruke en time på internettcafé. Det var deilig å slappe av, følte meg helt død hele dagen. Søndag derimot.. Da var vi ute av hotellet innen halv 11, og var ikke tilbake før halv 12 på kvelden. Vi gikk helt sykt mye den dagen, men det var fint vær (bortsett fra den ene timen med storm og sidelengs regn mens vi spiste lunsj), så det gikk bra nok.

Tok masse bilder, men orker ikke redigere og laste opp alle her. Har så mye å gjøre for tiden...

Det er onsdag og jeg har fortsatt ikke pakket ut kofferten.. Det er så typisk meg. Findus bor oppi den i mellomtiden, har ikke hjerte til å kaste han ut enda. Dessuten har jeg (som tidligere nevnt) ganske mye å gjøre for tiden. Jeg sitter her i norsktimen og blogger, rett og slett fordi jeg ikke har tid til å blogge når jeg kommer hjem. Har en gigantisk og avgjørende gymprøve på mandag, og virkelig ikke tid til å øve på den..

Skolen virker liksom så mye mindre viktig når man er forelsket.