Ti Tusen Millioner

Her blood warms and boils there.

Alle skriver og snakker om hvor herlig vårværet er, hvor deilig det er å kjenne solen varme i ansiktet og høre lyden av tøysko på bar asfalt. Det nærmeste jeg har kommet vårfølelse i dag var da jeg satt oppe i stuen med laptopen min og så på solen utenfor. Det varte i sånn ca en halvtime før jeg holdt på å bli blå av kulde og jeg kledde på meg nok klær til å svette utendørs i januar. Ettersom timene gikk følte jeg meg utrolig nok ikke så syk lenger, jeg så på mtv og hadde ikke så mye feber (trodde jeg). Men så kom mamma hjem, og det første hun sier er "Oisann, Madeleine. Du ser jo helt forferdelig ut!). Takk mamma, jeg hadde faktisk ikke følt meg freshere siden mandag morgen og var rett så optimistisk akkurat da. "Du har jo feber fortsatt, kanskje vi skal ta en tur til legen, kan hende du må begynne på pencilin sånn som Sondre". Det er ikke så inspirerende og fint å høre om hvor varmt det er ute og hvordan våren endelig er kommet når jeg sitter hjemme og varmer hendene på den overopphetede laptopen min.

Tre positive og tre negative ting med denne dagen;
Positiv 1: jeg føler meg (litt) bedre enn i går
Positiv 2: jeg ler meg i hjel og engasjerer meg kanskje litt mye over Paradise Hotel
Positiv 3: det er torsdag, snart helg og jeg får være med.. nei, vent. den er negativ.

Negativ 1: jeg blir deppa når ikke engang pepsi max smaker godt
Negativ 2: jeg måtte være med mamma på bunadskurs for å ta mål i dag
Negatvi 3: jeg savner kjæresten min og hater at vi er syke begge to

Nå er jeg litt i den FML-mooden og føler ikke for annet enn å drikke te, ligge under dynen og høre på musikk. Det er fredag i morgen, which equals kort skoledag. Og det er fint vær. Og det er helg, jeg vil ikke ligge hjemme i helgen. Men slik det ser ut nå.. Hei hettegenser, loking på facebook, kjærestesavn og prøvelesing. Savner Mads litt og ehe.