Ti Tusen Millioner

I find it hard to love you boy, when you're far away.

Vet det er sprøtt, men jeg elsker å våkne om morgenen og se at det regner ute. Da får jeg ikke dårlig samvittighet for å ligge litt lenger under den varme dynen, og heller ikke dårlig samvittighet for ikke bevege meg utendørs i det hele tatt iløpet av dagen. I dag, imotsetning til litt for mange andre dager denne påsken, kan jeg faktisk skryte på meg å ha vært ute. At det ikke var i mer enn 10 minutter tilsammen trenger ikke bety noe, vel.

Okei, jeg har et dilemma. En annen jente fra asker ble kontaktet av en journalist som ville intervjue henne til en ny avis som skal sendes hjem til folk. Jeg la igjen en kommentar på bloggen hennes og nå er plutselig jeg også blitt et intervjuobjekt. Selvfølgelig er det kjempespennende og morsomt, men tør jeg? Jeg vil at folk skal vite om bloggen min, jeg vil ha lesere og kommentarer og alt det der. Det gjør hele bloggingen mye morsommere. Men tør jeg la meg intervjue og vise alle det som i utgangspunktet var dagboken min?

Jeg vil ikke at foreldrene mine skal vite om bloggen, jeg vil ikke at folk på skolen skal lese den. Det er allerede mange av vennene mine som leser, folk på jobben, andre bloggere og complete strangers som leser, men det blir liksom noe helt annet når adressen blir trykket i en avis og den er tilgjengelig for alle på den måten. Jeg kommer nok til å gjøre det, det er litt greiere nå som jeg allikevel er ferdig med skolen om 2 måneder. Det blir heller ikke første gang jeg er i avisen. Jeg var visst et populært lite barn da jeg ble avbildet både på svømmekurs og skoleavslutning og hobbyverksted på museer. Jeg er glad intervjuet gjøres via mail, jeg hadde takket nei om de hadde tatt bilde av meg. Hater å bli tatt bilde av.. Det er derfor jeg passer som blogger, ehe ironi.