tirsdag 7. april 2009

Time wont wait for noone.

Det føles nesten som en vanlig uke; våkne, hate verden, vente på å dra på jobb, kjede meg, dra hjem, hate verden og sove igjen. Jeg er ikke på mitt beste for tiden, om jeg noen gang har vært det. Det er ferie og jeg har masse tid jeg burde brukt på ting jeg ellers ikke får gjort. Det er ferie og jeg burde nyte det. Det er ferie og jeg vet ikke hvorfor jeg ikke kan gjøre som alle andre gjør. Jeg tar meg selv i å stirre tomt ut i luften. Jeg drukner meg selv i skins og prøver å ikke tenke på noe annet. Det funker til tider, men så blir jeg så dratt inn i det at jeg ikke legger merke til at jeg har sett tre episoder uten pause og det er et halvt døgn siden jeg sist spiste.

Jeg er alene hjemme fra torsdag til søndag. Ingen andre hjemme, ikke engang hunden. Mamma sier hun ikke vil jeg skal være alene i 4 dager, hun mener jeg trenger noen som kan mase på meg så jeg får gjort noe som helst. Jeg vil ikke gjøre noe, jeg gidder ikke og orker ikke gjøre noe. Hva faen skal jeg gjøre en innsats for? Alt går bare til helvete uansett hva jeg gjør. Jeg sminker bort de mørke ringene under øynene med enda mørkere sminke. Jeg orker ikke gjøre en innsats for å se opplagt ut. Jeg vet folk legger merke til det, men det betyr ingenting. Jeg trives best på rommet mitt der ingen trenger å se meg, der jeg ikke trenger å rette meg opp i ryggen og smile.

Mer kaffe, høyere musikk og en konstant klump i halsen. Det er ingenting.


2 kommentarer:

Anonym sa...

Hvorfor så happy?

maddiieeatthedisco sa...

:DDDDDDDDDDDDD eeeehh fml