.. if its a broken heart, then face it.

Jeg var i så rart humør i går kveld at jeg rett og slett gav opp og la meg for å sove før klokken ble midnatt. Våknet klokken 1 i dag og ble liggende i sengen og lure på hva jeg skulle bruke dagen til. Da jeg skulle reise meg fra sengen kollapset jeg nesten ned igjen. Armene mine sviktet under meg og først da la jeg merke til at hele kroppen verket. Jeg prøvde å løfte armene, men musklene nektet å samarbeide. Det er som å være sinnsykt støl, så støl at man ikke klarer å løfte armene engang. Dessuten har blåmerket på innsiden av låret blitt dobbelt så stort og dobbelt så lilla siden i går. Jeg trodde ikke jeg var påvirket av kræsjet i går, men det viser seg at jeg er ganske mørbanka. I tillegg føler jeg meg ikke spesielt bra, er stiv i nakken, har vondt i hodet og er svimmel. Jeg endte opp med å bruke dagen på å sitte i stuen, under dyna med macen i fanget og se ut på regnet utenfor. 

Skulle egentlig til Oslo, men tror ikke det hadde gått så bra egentlig. Har eksamen igjen i morgen og har ikke tenkt til å øve, det er tross alt bare nynorsk. Slutt og klag på at nynorsk er jævelig, det er jo lett den letteste og chilleste eksamenen. Er litt nervøs for at jeg ikke blir bedre til i morgen da, hadde jo vært litt kjipt å ikke klare å skrive noe siden armene ikke virker som de skal, liksom... Etter eksamenen i morgen har jeg fri i.. 2 uker. WOAH, jeg visste ikke at det var så lenge. Det hjelper å telle på fingrene. HAHA. Fri i 2 uker og så muntlig eksamen. Og så er det sommerferie, gitt. Jeg liker livet litt, selv om jeg er deppa og har vondt overalt og det regner ute.