Ti Tusen Millioner

We can go anywhere.

"Da er neste stasjon Drammen, som også er endestasjonen". Noen poket meg i siden og ba meg gå av toget, jeg skjønte ingenting og først når jeg kom ut av toget.. ser jeg "DRAMMEN" i store, fine bokstaver foran meg. Jeg sjekket klokken, 5 over 2.. Jeg dyttet på døren til stasjonen, stengt. Mamma ringer; "hei madeleine, hvor er du?". "Ehm ehe, Drammen?!". Satt meg inn i en taxi og våkner i Asker med takstameteret på 793 kroner. Du kan jo bare tenke deg hvor glad pappa ble da han måtte dra kortet.... 

Uansett. Dro inn til Oslo i 1tiden, møtte TA og spiste på mcdonalds (haha sier jeg hver dag nå..) og gikk til Frognerparken. Der lå vi i mange timer, han solte seg og jeg døde av varme. Alle vennene våre som sa de skulle være der rundt halv 5 var ikke der før nærmere 7.. Det ble til slutt en ganske merkelig sammensetning av mennesker, ihvertfall for min del. Møtte dessuten Sondre, som jeg ikke hadde sett på over en måned. Det var.. rart. Så var Maren, Ole og Julie der.. Men siden jeg skulle videre til Tryvann dro vi videre i 8tiden og der oppe var det liv. Morsomt å se alle bussene og møte folk jeg ikke har sett på mange måneder. 

Hjemturen var jo en historie i seg selv..... Endte da altså opp i Drammen etter en altfor lang tbane og togtur. Sovnet med en gang jeg kom hjem og våknet med tusj i hele ansiktet og håret en stor floke, stivt av øl. Neida, så.. Russefeiring er gøy vet jeg. Nå må jeg gjøre meg klar til å dra ut, har blitt lurt med til Frognerparken i dag igjen. Jeg er klein og sliten og støl og alt, vurderer å droppe russebuksen siden jeg fortsatt er litt skrekkslagen etter å ha blitt angrepet av diverse barnehageklasser i går. Men er det 1. mai så er det 1.mai.. Så slik går no dagan.