Ti Tusen Millioner

Karma's a bitch.

Da var 13 år med skole over, hvis du ser bortifra de 5 dagene som består av 4 eksamener og en dag der de trekker muntlig. Og tror du ikke skolen bestemte seg for å gi meg et ikke så lite slag i trynet når jeg vandret blid og fornøyd mot scooteren min på vei hjem? Jo, for det har seg slik at jeg parkerer der jeg har parkert i 3 år nå. Sammen med syklene (og de andre scooterne!!) bak ved byggfagdelen av skolen. Bare én eller to ganger iløpet av disse årene har noen sagt til meg at det eeeegentlig ikke er der vi skal parkere scooterne. Ellers har alt gått fint. Helt til i dag. Det er INGEN scootere der det i morges stod 5-6 stykker, INGEN. Fortumlet ser jeg meg rundt, og alt som er der er sykler. Ikke scooteren min. 

Jeg ringer Mads og er litt nervøs for akkurat hva som har skjedd. Jeg gikk ned til der scooteren eeegentlig burde (ehe skal) parkeres, den var ikke der heller. Så ringer jeg mamma, som blir helt hysterisk og legger ut om hvordan det er østeuropeiske bander som ofte kjører rundt og lemper scootere på en lastebil. Jeg går opp til skolen, snakker med damen i informasjomsskranken; "NÆÆHEI, E DEN STJÅLETTT?". "Nei, du.. Det vet jeg ikke. Hva skal jeg gjøre?". Hun henviser meg til vaktmesteren; "har du FEILPARKERT nå? Nei da er det ikke annet å gjøre enn å gå til vegvesenet, skrive under papirer til dem, så dra til asker der den mest sannsynelig står og betale sånn 2500,- for å få den ut. Ha en fin dag". Hva faen, tenkte jeg før jeg møtte på en mann jeg vaneligvis synes er veldig skummel siden det er han som har fortalt meg at jeg ikke får lov til å parkere der jeg altid parkerer. Han var blid og fornøyd og informerte HELE kantinen at "hei, hun her har feilparkert, driti ut". Han lo godt av meg før han ga meg nøkkelen til garasjen der de tydeligvis har gjemt scooteren min, og instruerte meg i hvordan jeg skulle få den ut.

Etter mye knoting kom jeg meg inn i garasjen og fant, til min store glede, scooteren min. Der stod den sammen med en annen stakkars bortvist scooter. Jeg fikk den ut og gikk tilbake til kontoret for å levere nøkkelen, i døren møtte jeg Skummel mann 2, han lo av meg og sa jeg ikke burde parkere der igjen. "Nei, det har jeg heller ikke tenkt til. Kommer vel strengt talt ikke til å parkere her igjen noensinne, siden jeg er ferdig på skolen". Begge ble stille, før de begge ønsket meg lykke til på eksamen og jeg forsvant ut av døren. 

Takk, Nesbru Videregående Skole. Jeg har hatet dere i 3 laaaange år, og nå som jeg endelig er ferdig så var det vel på sin plass å gjøre den siste lille tingen for å virkelig sette kirsebæret på toppen av kaka. Joda, det er kanskje karma at jeg i 3 år har visst at jeg ikke burde parkere der, men gjort det like vel. Jeg har seriøst vært litt nervøs for å bli catchet for å parkere der, men dette var bare unødvendig. Det ble da en god historie ihvertfall. Nå smiler verden til meg og jeg dør av latter over at lillebroren min er i BIG trouble for å ha blitt catchet i å parodiere Hitler. Han og kameratene har visst lagt lapper inni historiebøkene med diverse slagord og tegninger. Mamma var sååå sint, og jeg døde av latter. Nå venter Frognerparken med fine mennesker, og en hel uke fri før engelskeksamen.